Stor mangel på blodgivere: – Vi trenger blod i hele Norge

– Sådär! Hjertelig takk for hjelpen!

Bioingeniør Åsa Hellström ved Blodbanken i Tromsø trekker nåla ut av albuen min, og trykker en bomullsdott mot den tynne huden, for å stoppe blodet.

Nåla er koblet til en slange, som igjen er koblet til en tykk pose. Den har vugget rytmisk i en mekanisk vugge de ti minuttene det tok for alt blodet å renne ned i posen, hvor det ble blandet med citratløsning. Slik unngår man at blodet klumper seg.

Tilbakebetaling

Fire og en halv desiliter blod har Hellström tappet – eller om lag en tiendedel av alt blodet jeg har i kroppen.

Kall det gjerne en tilbakebetaling.

For tjue år siden ble jeg nemlig mor til tvillinger. Men et alvorlig blodtap sto i veien for den store lykkefølelsen; det måtte mange poser med blod til for å hente meg inn, og til å hente krefter.

Krefter til å være mor til de to som nå lå på brystet mitt.

30.000 i manko

Annenhver nordmann få behov for blod en eller annen gang i livet. Men det er bare to prosent av oss som gir blod – og Norge mangler 30.000 blodgivere, ifølge Røde Kors.

– Vi trenger blod i hele Norge hver dag, hele året.

Dette sier overlege Ingvild Hausberg Sørvoll ved Blodbanken i Tromsø. Banken er tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), og er en av omlag 75 godkjente blodbanker som samler inn blod fra norske blodgivere.

– Hva trenger dere blodet til?

– Vi trenger det til akutt livreddende behandling ved store blødninger ved fødsler, ulykker og operasjoner. Men det er også viktig for å kunne utføre viktig behandling. Nesten halvparten av alt blodet som gis, går til behandling av kreftpasienter, sier Sørvoll.

En enkelt person kan trenge opptil 50 bloddonasjoner ved eksempelvis trafikkulykker eller skuddskader. En levertransplantasjon kan kreve opp til 100 donasjoner.

Blod kan ikke framstilles kunstig, men må komme fra et annet menneske. Dessuten har det begrenset holdbarhet.

– Vi trenger nye forsyninger hele tiden. Derfor er vi helt avhengige av å kalle inn og å få enda flere blodgivere, ivrer overlegen, som er spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin.

Lang ventetid

I fjor sommer meldte UNN om kritisk lave blodlagere ved sykehuset. Da som nå oppfordret de blodgivere om å ta kontakt.

Årsaken var at mange blodgivere var på sommerferie, samtidig som sykehuset hadde hatt en del pasienter som krevde større tilførsel av blod.

Men selv om Blodbanken stadig etterlyser flere blodgivere og folk melder seg, er ventetiden lang før man endelig får gitt blod.

– I den perioden da du meldte deg som blodgiver, var det 300 som meldte seg, sier seksjonsleder Marit Tennes Riksheim ved Blodbanken i Tromsø.

Hun forteller at de ansatte måtte jobbe ekstra da så mange meldte seg på én gang, men at ventetiden nå er nede i halvannen måned.

– «Bare»? Man iler jo til når dere varsler at dere trenger blodgivere – men så må man vente så lenge. Er dere ikke engstelige for at folk kan ramle av?

– Det er klart vi er det, og vi skulle gjerne hatt bedre kapasitet. Men vi prøver å være effektive, sier Riksheim, og understreker at det ikke er en rask affære å bli klarert som blodgiver:

Først må man gjennom en nøye vurdering og testing, med én til én-samtale ved personlig oppmøte i Blodbanken. Her må man svare på en del spørsmål, og også motta informasjon om det å være blodgiver.

Det skal også tas blodprøver.

Se oversikt over dem som ikke kan gi blod her.

Nasjonalt register?

I tillegg kan det være forhold hos blodgiverkandidaten som gjør at ventetiden blir lang – som jobb, sykdom, eller utenlandsreiser som utløser karantene.

Hvis man flytter, må prosessen med testing og vurdering gjøres på nytt. Sørvoll bruker studenter som eksempel:

– Ta studentene, sier Sørvoll.

– De flytter ofte, og så blir det stopp i blodgivingen.

– Hva om man slapp å starte på nytt? Kan man se for seg et nasjonalt register for blodgivere?

– Det hadde vært veldig fint, og det er realistisk å forvente at det vil komme et nasjonalt register, sier overlegen.

Hun legger til at det er mye med dagens ordning som kunne vært forenklet.

– Vi ønsker oss flere ressurser og bedre elektroniske løsninger. I dag har vi mye telefonkontakt med blodgiverne.

– Tenk hvis de heller kunne sitte hjemme i sofaen og kommunisere med hos oss over nettet, sier hun.

Pass, billetter – og gi blod

Det er perioder gjennom året da blodbeholdningen er mye lavere enn ønskelig – som for eksempel ved ekstra høyt forbruk, og/eller når mange blodgivere har vært syke eller vært borte på ferie.

Nå er seksjonsleder Riksheim opptatt av å få fylt lagrene i Blodbanken før folk reiser på sommerferie.

– Så i tillegg til pass og billetter, må man også huske å gi fra seg en halvliter før man drar?

– Yess, det står på sjekklista! smiler Riksheim.

Hdir beroliger

Seniorrådgiver Ingeborg Hagerup-Jenssen i Helsedirektoratet skriver i en epost til TV 2 at Norge hadde 90.136 aktive blodgivere i 2021.

– Det er generelt ønskelig med flere blodgivere, uten at vi kan oppgi noe tall for «hvor mange man trenger», skriver Hagerup-Jenssen, som understreker at alle som trenger blod og blodprodukter i Norge, får det, og at blodbankene bistår hverandre hvis det skulle oppstå mangel.

– Det er ikke mangel på blod i Norge, og tilgangen på givere er stabil samtidig som forbruket av blod går ned. Det er likevel fortsatt viktig å verve nye blodgivere, først og fremst for å bedre beredskapen, skriver seniorrådgiveren.