Stor endring i hyttemarkedet: – Ligner på finanskrisen

Under pandemien var det svært mange som brukte penger på å realisere hyttedrømmen.

Nå er situasjonen snudd på hodet.

– Vanligvis selger vi rundt 2800 fritidseiendommer i året, men nå har vi rundt 30–40 prosent nedgang i salget. Det ligner tilstandene under finanskrisen, da markedet for fritidsboliger ble hardt preget, sier administrerende direktør Grethe Meier i Privatmegleren.

Det er de vante gledesdreperne som nå rammer hyttemarkedet – høye renter, prisvekst og alt det andre som følger med dyrtiden.

Tall fra Finn Eiendom viser at de i snitt har 30 prosent færre besøk på fjellhytteannonsene.

– Trafikken sier noe om hytteinteressen, og den er kraftig ned denne høsten, sier leder Jørgen Hellestveit i Finn Eiendom.

Pandemi-rekylen

Meier i Privatmegleren er ikke overrasket over at markedet svinger nedover nå.

Etter noen pandemi-år der man solgte uvanlig mange boliger, sier hun det er naturlig at markedet nå kommer med en motsatt reaksjon.

Det kan fort snu igjen, tror Meier.

– Hvis man ser boligmarkedet i et fem- til tiårsperspektiv, så tror jeg det vil jevne seg ut. Vi får en liten justering nå, men så tror jeg man vil være på vei mot en normalisering allerede neste år.

Styreleder Trond Hagen i Norges Hytteforbund er ikke like sikker.

– En normalisering forutsetter jo at ting faller tilbake til det normale. Jeg tror verken vi kommer til å se en rente på én prosent, eller en strømpris som blir like billig som tidligere år, sier han.

Han har selv hytte i Ringebu – en kommune som har 4400 innbyggere og like mange hytter.

Vanligvis har han tilbrakt 100 dager i året der.

– Men i 2023 har jeg vært bare vært der to ganger. Riktignok én uke i slengen, men i likhet med mange andre kan jeg rett og slett ikke ta med råd til å prioritere mer hyttebruk.

– Startet med strømkrisen

Hytteforbund-lederen synes ikke det er det minste rart at hyttesalget og interessen har stupt.

Han har registrert både frustrasjon og nedgang i bruken av fritidsboliger hos medlemmene.

– Dette handler om økonomi, og nedgangen startet med strømkrisen i fjor. Mange lot være å reise på hytta, og det bygges nesten ingenting lenger. Dette er bekymringsfullt for kommunene som lever av hyttenæringen, sier Hansen.

Han opplyser at Norge har 45 kommuner hvor det er flere hytter enn hus. I tillegg til selve byggingen, kommer store deler av inntektene til disse kommunene fra vedlikehold og drift av fritidsboligene.

– Da snakker vi blant annet om snekker- og rørleggertjenester. Nå hører jeg om flere som legger ned, sier han.

Drøm nummer to

Nå står høstferien for tur – en tid som tradisjonelt sett er høysesong for omsetning av fjellhytter.

Hellestveit i Finn Eiendom opplyser at de har 15 prosent færre fjellhytter ute for salg, sammenlignet med samme periode i fjor (uke 1-37).

Meier i Privatmegleren tror nedgang i antall salgsobjekter skyldes at mange velger å holde på hytta de har, istedenfor å kjøpe seg opp til dyrere fritidsboliger på samme sted.

– For mange er primærbolig drøm nummer én, mens fritidsbolig er drøm nummer to. Mange kjøper sistnevnte for å eie, ikke for å investere og spekulere i prisoppgang.

– At det er færre objekter på markedet nå, skyldes nok at mange beholder eiendommen og lar være å kjøpe enda finere hytte, sier Meier.

Her var nedgangen størst

Septembertallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i alt ble omsatt 2346 fritidseiendommer i årets andre kvartal

Det er en nedgang på 22 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Den største nedgangen så man i Trøndelag og Viken fylke, med henholdsvis 31 og 29 prosent.

Man må faktisk helt tilbake til 2003 for å finne like lav totalomsetning, nasjonalt.

Torsdag denne uken var det nytt rentemøte, der Norges Bank besluttet å nok en gang heve renten. Dermed er styringsrenten nå på 4,25 prosent.

– Jeg tror ikke det påvirker hyttemarkedet nevneverdig. Det har vært så mange tilstramminger den siste tiden, og renta er så høy fra før. Hyttemarkedet kommer til å være på et lavere nivå enn vanlig uansett, sier Meier i Privatmegleren.

Én spennende trend

Selv om man nå mørklegger store deler av hyttemarkedet, er det én ny trend man følger spesielt med på.

I lys av klimaendringene med skogbranner og hetebølger, ser man at stadig flere utlendinger leier og kjøper fritidsboliger i Norge.

– Norge har blitt mye mer attraktivt, både på grunn av den svake krona, men også på grunn av det milde klimaet. Mange sørover i Europa opplever enormt med flommer og skogbranner, sier Meier.

Samtidig understreker hun at Privatmegleren ikke kan snakke for hele markedet, siden de kun har atten prosent markedsandel.

Hagen i hytteforbundet bekrefter likevel at også han har merket økt interesse fra utlandet.

– Ja, vi ser en markant økning av tilreisende. På fjellet har utlendingene reddet vintersesongen mange steder, og dette er en økende trend, sier han.