Stadig flere gjør denne språkfeilen

Kan den opprinnelige bjørnetjenesten være i ferd med å dø ut?

SPRÅKRÅDET: Språkrådets direktør Åse Wetås sier Språkrådet ikke kan bestemme hva som er rett og galt når det gjelder ord og uttrykk. Foto: Mariam Butt / NTB
SPRÅKRÅDET: Språkrådets direktør Åse Wetås sier Språkrådet ikke kan bestemme hva som er rett og galt når det gjelder ord og uttrykk. Foto: Mariam Butt / NTB

Du har garantert hørt uttrykket «å gjøre noen en bjørnetjeneste» og «krokodilletårer».

Kanskje er du en av dem som bruker uttrykkene helt feil?

Rare situasjoner

– Det er helt vanlig at ord og uttrykk endrer mening over tid, forteller direktør i Språkrådet Åse Wetås.

Men at ord og uttrykk får omvendt betydning, finnes det færre tilfeller av.

Såkalte «pendelord» er ifølge Wetås ord og uttrykk som får stikk motsatt betydning av det de opprinnelig hadde.

De vanligste eksemplene kan skape noen rare situasjoner.

TJENESTE: Det har ifølge eksperter blitt helt vanlig å bruke bjørnetjeneste feil. Foto: Stian Lysberg Solum
TJENESTE: Det har ifølge eksperter blitt helt vanlig å bruke bjørnetjeneste feil. Foto: Stian Lysberg Solum

Stikk motsatt

Å gjøre noen en bjørnetjeneste er opprinnelig et uttrykk for å gjøre noen en «tjeneste» med negative konsekvenser.

Men i nyere tid har uttrykket fått en litt annen ordlyd.

Mange oppfatter nemlig en bjørnetjeneste som noe positivt. Altså en ekstra stor tjeneste.

Wetås tror den nye betydningen stammer fra at vi assosierer en bjørnetjeneste med en bamseklem – altså en ekstra stor klem.

Opprinnelig stammer bjørnetjenesten ifølge Wetås fra en fransk fabel fra 1600-tallet. Fabelen handler om en bjørn som vil jage en flue vekk fra eierens nese med en stein. I stedet for å hjelpe eieren, ender bjørnen opp med å knuse eierens hode.

Språkviter og forfatter Helene Uri mener det er få nordmenn som kjenner til opprinnelsen, og derfor ikke har noen formening om hva uttrykket egentlig betyr.

Se flere eksempler lenger ned i saken.

Hvorfor?

Ekspertene tror det er flere grunner til at ord endrer betydning.

– Ofte forskyver betydningen seg over tid. Ofte fordi barn bruker det på en annen måte, eller så kan det smitte fra et ord til et annet som med bjørnetjeneste, forteller Uri.

BARN: Særlig barn har en tendens til å misforstå gamle ord og uttrykk. Ofte fordi de ikke har noe forhold til opprinnelsen. Foto: Frank May
BARN: Særlig barn har en tendens til å misforstå gamle ord og uttrykk. Ofte fordi de ikke har noe forhold til opprinnelsen. Foto: Frank May

I tillegg mener Uri at våre engelske venner stadig påvirker det norske språket.

– Den største kilden er engelsk. Vi oversetter mange uttrykk ord for ord, og lager vår egen vri.

Et eksempel kan være det engelske uttrykket «not my cup of tea» som handler om favorisering. På norsk sier man da at noe ikke «er min kopp te» – som betyr at man helst ikke foretrekker det som snakkes om.

En siste grunn kan være at slike uttrykk oppstår ved at det skjer noe eller noen sier noe i politikken, idretten, kulturen og lignende.

«Det er typisk norsk å være god» av Gro Harlem Brundtland, og «hoppe etter Wirkola» er eksempler på dette.

SPRÅKVITER: Helene Uri har gitt ut både faglitteratur og romaner. Foto: Marte Christensen / TV 2
SPRÅKVITER: Helene Uri har gitt ut både faglitteratur og romaner. Foto: Marte Christensen / TV 2

Kommunikasjonsproblemer

Det finnes grenser for hvor fatale konsekvensene for misforståelser kan være, men et eksempel som stadig lager problemer er «forfordele», opplyser språkrådsdirektør Wetås.

– Det å forfordele betyr i utgangspunktet at noen har fått mindre enn det de skal ha. Men i praksis er det stadig flere som bruker det stikk motsatt – altså om å bli favorisert og få mer av noe, sier hun og legger til:

Gøyale eksempler

Pendelord:

Krokodilletårer: Betyr å felle tårer uten å mene det, på en hyklersk måte. I senere tid bruker flere det om hylgråting, og store tårer.

Bjørnetjeneste: Å gjøre noen en bjørnetjeneste vil si å gjøre noen en tjeneste som er mer til skade enn til fordel. Men stadig flere bruker termen om en skikkelig stor tjeneste.

Forfordele: Betyr å gi en mindre enn en har rett på. I dag blir det stadig vekk brukt om å favorisere, og gi/få mer.

Bramfri: Betyr å være uten skryt eller tilbakeholden. I moderne tid bruker folk bramfri om å ikke være tilbakeholden.

Andre:

I hytt og vær (gevær/pine): Det riktige er å skive/si «i hytt og vær». Mange erstatter vær med enten pine eller gevær - som er feil. Uttrykket betyr egentlig at noe er tilfeldig.

Stikke under (en) stol: Det riktige er å skrive/si «stikke under stol», som betyr å legge skjul på noe eller holde noe tilbake.

Å skjære (dra) alle over (under) en kam: Det riktige er å skrive/si «å skjære alle over en kam». Men mange bruker «dra» eller «gre» i stedet for «skjære», og «under» i stedet for «over». Uttrykket betyr å behandle eller bedømme alle på samme måte.

I forhold til: Skal kunne erstatte «sammenlignet med» eller «tatt i betraktning». I dag er det mange som bruker i forhold til mye feil. Da er det bedre å bruke preposisjoner eller omformulere helt.

Kilde: Språkrådet.no

– Noen ganger har slike feil store konsekvenser. Eksempelet om å forfordele kan gi ubehagelige misforståelser. I juridiske og formelle kontekster er Språkrådets beste råd å beskrive på enn annen måte, for å være helt tydelig for både avsender og mottaker.

Helene Uri forteller at sikkert halvparten av de som bruker «forfordele», bruker det feil.

– Vanskelig

Særlig de uten norsk som morsmål kan slite med å forstå mange av de tradisjonelle norske uttrykkene, opplyser språkviter Uri.

ORD FOR ORD: Ali Mohammed mener mange norske uttrykk er helt gresk for mange barn. Foto: Privat
ORD FOR ORD: Ali Mohammed mener mange norske uttrykk er helt gresk for mange barn. Foto: Privat

Barnebokforfatter Ali Mohammed kom til Norge i 2012, og mener en av de vanskeligste tingene han måtte forholde seg til i det norske språket var ord og uttrykk.

– Disse uttrykkene kommer på løpende bånd, og det gjorde at jeg ikke hang med. Jeg var også redd for å spørre for å ikke virke dum.

Mohammed mener de med et annet morsmål enn norsk ikke har nok grunnlag til å forstå uttrykkenes kontekst, noe som gjør det vanskelig å kommunisere med andre.

– I starten av norskkursene hadde jeg høy selvtillit og var giret, men det tok en brå slutt da jeg hørte at folk blandet ord som ikke ga mening sammen. Man kan ikke forstå at «katta er ute av sekken» på Google Translate, sier forfatteren.

Ga ut bok

I 2021 ga Mohammed ut en bok om norske ord og uttrykk på somali. Det var interessen for det norske språket som pirret interessen.

Mohammed har jobbet med Den Kulturelle Skolesekken i Telemark i forbindelse med boka.

– Det er ikke utenkelig at en hel skoleklasse ikke skjønner hva en bjørnetjeneste er. Ofte gjetter de seg frem til betydningen gjennom logisk tenkning slik jeg gjorde, da er det ikke rart at de misforstår.

Etter å ha blitt såpass varm i trøya at han kan korrigere folk med norsk som morsmål, synes han det er viktig å lære barn og unge disse uttrykkene for å opprettholde språket.

– Man må lære at «nød lærer naken kvinne å spinne» ikke handler om trening på Sats. Og det må læres bort på en morsom måte.

Dø ut?

Wetås forteller at mange, spesielt gamle, ord og uttrykk er vanskelige å forstå, ofte fordi det opprinnelige betydningsinnholdet er vanskelig tilgjengelig.

Da er det en fare for at de kan dø ut.

– Når ingen lenger bruker et uttrykk, forsvinner det ut av det aktive språket, og er bare tilgjengelig i historiske tekster.

Men selv om noen ord og uttrykk står i fare for å forsvinne, er det ikke noen fare for at vi går tomme for passende uttrykk.

– Det lages nye uttrykk hele tiden, noen er mer gøyale enn andre, forteller Språkrådets Wetås og legger til et eksempel om da skiløper Heidi Weng blandet to uttrykk.

– Det «å bøye seg i hatten» har blitt stadig mer vanlig etter at hun først sa det.

Wetås mener at det er positivt med denne typen språklig kreativitet.

– Vi skal leke med språket vårt!