SSB: Bråstopp i boligbyggingen gir rentekutt neste år

SSB mener at den kraftige nedgangen i boliginvesteringer vil gi lavere vekst i norsk økonomi, og dermed også føre til rentekutt i 2024.

FALLER: Boliginvesteringene i Norge faller rundt 30 prosent i 2023 og 2024, anslår SSB. Her ser vi Store lungegårdsvannet i Bergen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
FALLER: Boliginvesteringene i Norge faller rundt 30 prosent i 2023 og 2024, anslår SSB. Her ser vi Store lungegårdsvannet i Bergen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Vi venter at boliginvesteringene faller mer enn 30 prosent samlet i år og neste år. Dette bidrar til en videre nedkjøling av norsk økonomi i tiden som kommer, sier Thomas von Brasch, forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB).

De tre første kvartalene i 2023 har sett en nedgang på nesten 20 prosent i boliginvesteringene.

Et så stort fall har ikke Norge opplevd siden man begynte å registrere dette i nasjonalregnskapet i 1978.

Dette er et viktig tall, fordi boliginvesteringene utgjør rundt 20 prosent av alle investeringer på det norske fastlandet.

– Generell usikkerhet rundt den økonomiske situasjonen, lavere omsetning av bruktboliger, høyere renter og økte byggekostnader er alle drivere for nedgangen i boligbyggingen, sier von Brasch.

SSB venter at veksten i BNP for fastlandet i år og neste år blir litt under anslått trendvekst på rundt 1,6 prosent.

Lavere rente

Styringsrenten har økt fra 0 til 4,25 prosent de siste to årene. Nå regner SSB med at renten igjen vil gå ned i løpet av 2024.

– Bråstopp i boligbyggingen og svake vekstutsikter, kombinert med fallende renter og inflasjon hos våre handelspartnere, gjør at rentetoppen mest sannsynlig er nådd. Vi venter at styringsrenta blir liggende på dagens nivå til midten av 2024, før den gradvis reduseres, sier von Brasch.

I 2025 vil pengemarkedsrenten ifølge SSB ha kommet ned til 3,5 prosent, fra dagens nivå på 4,7 prosent.

TROR PÅ KUTT: Forskningsleder Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå venter rentekutt neste år. Foto: Gorm Røseth / TV 2
TROR PÅ KUTT: Forskningsleder Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå venter rentekutt neste år. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Tror på fallende inflasjon

Von Brasch viser til at Norge er en liten og åpen økonomi, hvor valutakursen spiller en viktig rolle.

– Svekkelsen av krona så langt i år bidrar til at det vil ta litt lengre tid enn hos mange av våre handelspartnere før inflasjonen kommer ned til mer normale nivåer her hjemme, sier han.

Inflasjonen har de siste to årene vært på et høyt nivå. I 2022 endte den på 5,8 prosent, mens den er ventet å falle til 5,6 prosent i år og videre til 4,5 neste 2024.

Uten ytterligere svekkelse av krona og med relativt raskt fallende internasjonal prisvekst, vil inflasjonen etter hvert komme ned, skriver SSB.

De venter at inflasjonen vil falle mye gjennom 2024 og 2025 og nærme seg Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent.

Reallønnsvekst

Den høye inflasjonen har ført til at lønnsveksten var 1,5 prosentpoeng lavere enn veksten i konsumprisene i 2022, altså en reallønnsnedgang.

For 2023 anslår SSB at årslønnsveksten i sin helhet ender på 5,6 prosent, det samme som inflasjonen, som gir omtrent uendret reallønn.

– Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. I tillegg er lønnsomheten i deler av frontfaget god. Dette vil presse lønningene oppover, sier von Brasch.

SSBs prognoser fram mot 2026 viser at inflasjonen avtar, og at reallønnsveksten tar seg opp mot om lag 2 prosent i 2026.

Samtidig anslår SSB at arbeidsledigheten vil fortsette å øke til 4 prosent i 2025. I år har den vært på omtrent 3,6 prosent, opp fra 3,2 i fjor.

Fortsatt mye oljepengebruk

Oljefondet rundet denne uka 16.000 milliarder kroner. Von Brasch påpeker at ettersom en stor og stadig større del av finansieringen av statsbudsjettet kommer fra oljefondet, har finanspolitikken og norsk økonomi blitt mer sårbar for fall i fondsverdien.

– Et fall i Oljefondets internasjonale verdi gjør Norge fattigere. Selv om beregningene er usikre, vil et stort og vedvarende fall i oljefondet med stor sannsynlighet skape en krevende situasjon med både høyere arbeidsledighet og høyere inflasjon, sier han.