Sprer seg i stor fart: – Kan bli umulig å bade
Stillehavsøstersen invaderer norske strender. Nå gjøres det et desperat forsøk på å kontrollere bestanden.
I 2009 ble et hvitt skjell oppdaget i Oslofjorden for første gang. Et skjell kan alene gyte 200 millioner egg i løpet av sommeren.
Siden den gang har mange badende ropt «AU!» da de gikk ut i vannet, og mang en fot har blitt kuttet opp.
Den skarpe stillehavsøstersen har spredt seg i superfart.
– Det er tonnevis langs strendene. Og til alle som skal bade i år, ja, det er flere i år, enn i fjor sommer. Det er større mengder og de finnes på flere steder nå, forteller Dag-Roal Wisløff.
Wisløff er økolog og rådgiver i Oslofjordens Friluftsråd. I fem år har han blant annet jobbe med å begrense de store mengdene av denne typen østers.
I flere år har kommuner rundt i Oslofjorden hatt dugnader for fjerne de.
Oslo kommune har så langt ikke gjort noe. Før nå.
Torsdag møtte Wisløff Oslo kommune ute på Bygdøy. Nå skal Oslo kommunen vasse ut i vannet for å fjerne den lumske stillehavsøstersen.
Skarpe badeplasser
I likhet med mennesker, trives østersen i vannet når gradene stiger.
– Det er en dårlig kombinasjon. For der hvor vi liker og bade, der trives også østersen. Den trives i varme og lune viker, skjermet for vind og sjø, sier Wisløff.
Han viser frem et dødt skjell han nettopp har plukket.
– Bare dette døde skallet har allerede fått åtte nye stillehavsøsters siden i fjor.
Nå gir Oslo kommune ut 10.000 kroner til idrettslag og friluftsorganisasjoner for å plukke østersen.
– Vi har ikke hatt full oversikt og er derfor i gang med kartlegging av stillehavsøstersen i Oslo kommune. Men vi ser store mengder, og det er økende. Det er ikke bra for badende, forteller Justina Krajczyk Blikset, overingeniør i Bymiljøetaten, og prosjektleder for stillehavsøstersdugnadene.
Ødelegger matfat
Det er ikke bare badende nordmenn som får sommeren ødelagt av stillehavsøstersen.
Blåskjell taper konkurransen mot østersen. Det får konsekvenser.
– Den overtar for andre arter, spesielt blåskjell, som er et viktig matfat for fuglene.
– Burde dere ikke startet før?
– Jo, men det har vi dessverre ikke hatt midler til. Nå har vi midler og vi vet også hva vi skal gjøre med den. Det vi plukker nå, vil bli brukt som ressurs, og ikke som avfall, forteller hun.
Stillehavsøstersen i Oslofjorden er for forurenset til å bli brukt som mat, ifølge Blikset. De har derimot andre planer med skjellene som skal plukkes.
– Vi er nå i gang med et pilotprosjekt som ser på om det er mulig å bruke disse som et produkt til å forbedre jord eller ulike byggevarer.
Dråpe i havet
Ifølge økolog Wisløff har østersen kommet for å bli. Selv om det plukkes mange tonn hvert år, er det bare en dråpe i havet nasjonalt.
– På nasjonalt plan har det minimalt til ingen effekt. Men på områder som på strender eller områder med andre naturverdier så vil det ha god effekt. Da kan man holde bestanden i sjakk lokalt, forteller han.
– Men det må skje regelmessig. Hvis ikke, risikerer vi at det blir umulig å bade fra land til slutt. Det er et fellesansvar å ta vare på strendene.