LØNNSOMT: Tatjana Solberg sparer tusenvis av kroner på rentegrep. Forbrukerøkonom er overrasket over at flere nordmenn ikke benyttet seg av muligheten.
LØNNSOMT: Tatjana Solberg sparer tusenvis av kroner på rentegrep. Forbrukerøkonom er overrasket over at flere nordmenn ikke benyttet seg av muligheten.

Sparer store summer på uvanlig rentegrep

I 2020 var det et historisk lavt rentenivå. Det var det svært få som utnyttet. – Nordmenn er i en særklasse, sier sjeføkonom.

I oktober 2021 valgte Tatjana Solberg (43) å ta et uvanlig rentegrep.

– Prisene begynte å øke, og jeg følte at jeg ville ha bedre kontroll på de utgiftene jeg kunne kontrollere. På det tidspunktet var renten ganske lav, så jeg fant ut at jeg ønsket å binde renta, forteller hun til TV 2.

Antall nordmenn som ved utgangen av 2021 hadde fastrente på boliglån var bare 6,4 prosent, ifølge SSB.

SIKRET SEG: Tatjana Solberg er glad for at hun sikret seg en lav rente på boliglånet. Foto: Privat
SIKRET SEG: Tatjana Solberg er glad for at hun sikret seg en lav rente på boliglånet. Foto: Privat

Solberg forteller at flere advarte henne mot valget, men selv angrer hun ikke et sekund.

Sparer hver måned

– Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Jeg ville ikke risikere å få en stor renteøkning de neste årene, selv om mange kanskje mente at det ikke var lønnsomt, sier hun.

Solberg har tidligere uttalt seg om fastrente i E24.

Bergenseren har et lån på tre millioner kroner. Med fastrenteavtalen hun tegnet i 2021, har hun nå en rente på 2,2 prosent. Til sammenligning ligger boliglånsrenten hos flere banker nå på rundt fire prosent.

I løpet av et drøyt år har Solberg spart omtrent 20.000 kroner etter skatt.

Summen inneholder kun rentekostnader, og regnestykket er basert på at boliglånsrenten har økt i takt med styringsrenten.

– Det er nesten så jeg angrer på at jeg bare bandt renta i fem og ikke ti år, sier hun.

Ifølge forbrukerøkonom i Danske Bank, Thea Olsen, kan summen Solberg sparer øke betraktelig det neste året.

– Dersom Solberg i utgangspunktet skulle hatt en boliglånsrente på 4,40 prosent i hele 2023, vil hun ha en årlig besparelse på rundt 50.000 kroner, etter skatt.

Flokkmentalitet

Én av seks nordmenn angrer på at de ikke har bundet renta, viser en ny undersøkelse fra Danske Bank.

– Nordmenn sitt syn på fastrente dreier seg i stor grad om det er lønnsomt eller ikke. Mitt inntrykk er at få tenker på forutsigbarhet når de tar valg knyttet til renter, sier Olsen.

OVERRASKET: Thea Olsen, Forbrukerøkonom i Danske Bank, er overrasket over at ikke flere valgte å binde renta mens den var historisk lav, Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
OVERRASKET: Thea Olsen, Forbrukerøkonom i Danske Bank, er overrasket over at ikke flere valgte å binde renta mens den var historisk lav, Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Høsten 2020 kunne man få en fastrente på 1,88 prosent, som var historisk lavt.

– Det overrasker meg at ikke flere valgte å binde renta på dette tidspunktet, men igjen tror jeg de fleste henger seg opp i at det historisk sett har vært lønnsomt med flytende rente.

Hun forteller at mange nordmenn har en slags flokkmentalitet når det gjelder privatøkonomi.

– Jeg tror mange gjør det alle andre gjør, i stedet for å tenke seg om to ganger og vurdere hva som er smart med tanke på egen økonomi, sier Olsen.

Fastrenteavtalene er normalt sett høyere enn den flytende renten. Dette tror Olsen kan være skremmende for mange.

FÅ NORDMENN: Bare 6,4 prosent av nordmenn hadde fast rente på boliglånet ved utgangen av 2021. Det er betydelig færre enn våre naboland. Foto: Ingvild Gjerdsjo
FÅ NORDMENN: Bare 6,4 prosent av nordmenn hadde fast rente på boliglånet ved utgangen av 2021. Det er betydelig færre enn våre naboland. Foto: Ingvild Gjerdsjo

– Flytende rente er fint dersom man vet at man har økonomi til å håndtere eventuelle renteøkninger, men dersom man har mange utgifter og trenger forutsigbarhet i økonomien, kan det være fornuftig å binde renten.

Kan kreve penger

Olsen legger til at det både er fordeler og ulemper ved å tegne en fastrenteavtale.

– Dersom du binder renten, binder du deg også til banken. Det vil si at om du har bundet renten til 2,2 prosent i en bank i fem år, og du vil ut av avtalen etter to år, vil banken kreve kompensasjon for tapet dersom fastrenten eksempelvis nå ligger på 1,9 prosent.

Dette er fordi banken da vil tape penger dersom de skulle lånt pengene videre til en annen kunde. Dette kalles for overkurs, forklarer forbrukerøkonomen.

– På den andre siden kan det hende at fastrenten er blitt høyere enn den fastrenten du har. Da er det du som kan kreve penger fra banken ved å bryte avtalen. Dette kalles for underkurs.

Olsen legger til at det er mulig å binde deler av lånet.

– Da vil man oppnå stor grad av fleksibilitet på deler av lånet, mens resterende er sikret via fastrente, sier hun.

– Brutal påminnelse

Sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum, forteller at nordmenns holdning til fastrente skiller seg fra resten av verden, spesielt våre naboland.

– Nordmenn er i en særklasse, og skiller seg ut med en vanvittig høy andel flytende rente, sier Jullum.

SPENT: Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, er spent på om nordmenns holdninger til fastrente endrer seg når inflasjonen avtar.
SPENT: Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, er spent på om nordmenns holdninger til fastrente endrer seg når inflasjonen avtar.

Han forteller at 45 prosent av Danmarks befolkning har en bindende renteavtale. I Sverige ligger andelen på rundt 30-40 prosent.

– Det er verdt å nevne at andelen med fastrente synker også her. Dette skyldes en veldig lav rente over tid. Færre er villige til å betale for den forsikringen det er å binde renta, sier Jullum.

Han er spent på om denne mentaliteten kommer til å endre seg etter de betydelige rentehevingene den siste tiden.

– Vi har nå fått en brutal påminnelse om at fastrente kan lønne seg. Likevel er det vanskelig å si hva slags normal vi skal tilbake til når inflasjonen avtar, sier han.