SVINDYRT: Strømmen har vært uvanlig dyr i Sør-Norge over lang tid. Nå vil også bedriftene ha støtte. Foto: Frode Hoff / TV 2
SVINDYRT: Strømmen har vært uvanlig dyr i Sør-Norge over lang tid. Nå vil også bedriftene ha støtte. Foto: Frode Hoff / TV 2

Spår strømstøtte-stopp: – Renner ut i sanden

Bedrifters strømgjeld øker. Likevel er det lite som tyder på at de trenger støtte, mener sjefsøkonom.

I disse dager jobber regjeringen med ulike modeller for strømstøttetiltak til næringslivet.

Sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets tviler på at denne ordningen blir noe av.

– Dette renner ut i sanden, sier Andreassen

Han tror både finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) er i ferd med å rygge på støtteløftene.

– Vestre og Vedum har møtt veggen. De klarer ikke finne en ordning som skiller verdige og uverdige mottakere.

Alternativet til en ordning med strenge kriterier, kan være en generell ordning, lik strømstøtteordningen til husholdningene.

– Men problemet med det er at det går rett i lommen på eierne. Det er ikke arbeidsplassen som får støtten. Det er eierne. Det er dette som gjør at LO også får kalde føtter nå tror jeg, sier Andreassen.

KRITISK: Harald Magnus Andreassen er klar på at planer om strømstøtteordning må droppes. Foto: Lise Åserud/NTB
KRITISK: Harald Magnus Andreassen er klar på at planer om strømstøtteordning må droppes. Foto: Lise Åserud/NTB

Han er ikke i tvil om hva han selv mener om en strømstøtteordning.

– Det er kjempeuklokt!

Flest har spotpris

Hva vet vi om hvor stor del av næringslivet som sliter med ekstraordinære høye strømkostnader?

Det er 157 000 bedrifter med ansatte i områder med relativt høy strømpris, ifølge Næringsdepartementet.

Nøyaktig hvor mange av disse som faktisk trenger krisehjelp er ikke klart, men nasjonalt har over 90 prosent av bedriftene strømavtaler tilknyttet spotprisen, ifølge SSB.

De av disse som hører til i Sør-Norge opplever dermed betydelig økte strømutgifter.

– Svært liten andel

TV 2 har spurt inkassoselskapene Intrum og Kredinor om flere bedrifter sliter med strømregningene i år. De peker på en klar økning i inkassogjeld knyttet til strøm i forhold til i fjor.

Også sammenlignet med normalåret 2019, som Intrum har sammenlignbare tall på, ser de en økning i strømrelatert gjeld.

Det er likevel andre utgifter bedriftene sliter mer med å betjene, ifølge Intrum.

– Beløpene tilknyttet strømkrav utgjør, veksten til tross, fortsatt en svært liten andel av den totale innfordringsmassen, sier sjefanalytiker Morten Trasti i Intrum til TV 2.

Han viser til at inkassokrav knyttet til for eksempel kjøretøy fortsatt er betydelig høyere enn en gjennomsnittlig strømregning.

Når det gjelder bedriftenes inkassosaker totalt sett ser begge selskaper en økning fra pandemiåret 2021 til i år, men sammenlignet med 2019 er utviklingen ganske flat.

Andreassen mener det mest interessante er hvor stor andel av bedriftene som har trøbbel med å betale inkassokravene.

– At det er en større andel av kravene som gjelder strøm er helt naturlig med de prisene vi har.

– Vanskelig å vurdere

Professor Nils-Henrik M. von der Fehr ved økonomisk institutt på Universitetet i Oslo, mener det er naturlig at bedrifter uavhengig av strømsituasjon gjerne tar imot penger fra staten.

– Køen av søkere vil nok bli ganske lang, lengere enn køen av trengende.

Han er klar på at det finnes enkeltbedrifter som sliter, men at det ikke gjelder veldig mange. Samtidig vil man ikke hjelpe bedrifter som uansett ikke hadde klart seg i et lengere perspektiv.

– Det er dette som gjør det så vanskelig å lage en strømstøtteordning for bedriftene, å treffe de som har livets rett.

Vil ha støtte

Interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter SMB Norge har kartlagt hvordan deres medlemmer opplever strømkrisen.

LIK BEHANDLING: Jørund Rytman i SMB Norge mener bedriftene må få samme støtte som husholdningene. Foto: Javad Parsa
LIK BEHANDLING: Jørund Rytman i SMB Norge mener bedriftene må få samme støtte som husholdningene. Foto: Javad Parsa

Blant 328 bedrifter svarer kun 53 prosent at de ønsker at staten dekker alt over en fastsatt makspris.

– Noen er ubemerket av dette. Forskjellige bransjer i næringslivet opplever dette ulikt. Det er de andre vi peker på og representerer, sier administrerende direktør Jørund Rytman.

Rekordlav ledighet

Andreassen er derimot klar på at det ikke er behov for å opprette en ny strømstøtte-ordning.

– Ledigheten er den laveste siden 80-tallet. Vi har knapt nok sett færre konkurser i moderne tid. Vi har den sterkeste økonomien i Norge på over en generasjon, sier han.