Spår milepæl: Første rentekutt i sikte
Økonomene er uenige om hvordan styringsrenten vil utvikle seg fremover.
2022 ble et år preget av inflasjon, energikrise, prisvekst og raske renteoppganger.
– Fjoråret var litt sjokkartet, mener sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.
På tolv måneder ble renten satt opp seks ganger, til 2,75 prosent.
– Det er sjelden vi ser en renteoppgang i det tempoet. Strømprisene tok helt av. Krigen i Ukraina skapte også en mer usikker situasjon. Vi så at folk ble veldig skeptiske i synet på egen økonomi, sier han.
Sjeføkonomen ser heldigvis litt lysere på året vi har fremfor oss.
– På kort sikt står vi overfor en del av de samme utfordringene som i fjor. Prisveksten er fortsatt høy, og renta er på vei opp. Så vil folk merke at renteoppgangen ikke er like stor som i fjor, og at det kommer noen lyspunkter, sier han.
– Vil få mer kontroll
Knudsen oppfatter at situasjonen i norsk økonomi akkurat nå er veldig todelt.
På den ene siden er mange i jobb og det er lav arbeidsledighet. På den andre siden har høy inflasjon, prisvekst og økt rente begynt å få konsekvenser for privatpersoners og bedrifters økonomi.
– Veksttakten for Norge sin del begynner å avta. Når man ser litt lengre frem, tror jeg at den høye renten vil virke inn på høsten og utover neste år, og at vi får mer kontroll på inflasjonen, sier Knudsen.
DN omtalte saken først.
Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 2,75 prosent i januar. Både Sverige og Danmark har hevet styringsrenten over dette, og Knudsen tror Norge snart vil følge etter.
Venter flere rentehopp
Inflasjonen steg til 7 prosent i januar, noe som var godt over Norges Banks spådom om 5,9 prosent.
– Det taler for at det blir nok et rentehopp i mars, slik Norges Bank har signalisert, sier Knudsen.
Han ser for seg at renten settes opp til 3 prosent i mars.
Deretter spår Knudsen ytterligere en renteøkning i juni, til 3,25 prosent, og kommer samtidig med en god nyhet.
– Til forskjell fra flere andre, tror ikke vi at renten settes ytterligere opp i september. Vi tror renten stopper på 3,25 prosent. At renten flater ut vil gjøre det lettere å planlegge og mer oversiktlig for folk, sier Knudsen.
Sjeføkonomen understreker at det er uvanlig stor usikkerhet knyttet til hvordan inflasjonen og styringsrenten vil utvikle seg.
– Det er utfordrende for sentralbankene å få kontroll på inflasjonen, for det er så stor usikkerhet ved hvert eneste tall. Renten kan bli både høyere eller lavere enn jeg legger til grunn.
Tror på flere rentehevinger
I motsetning til Sparebank 1 SR-Bank, tror DNB at rentebanen vil heves tre ganger innen juni.
– Vi mener de kortsiktige makrotallene taler for at man bør fortsette å heve en stund til, for økonomien virker robust og inflasjonen viser ingen tegn til å avta, sier seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Markets.
Han viser en rapport utarbeidet av SSB, som anslår at renteoppgangen har redusert husholdningenes disponible inntekt med om lag tre prosent i 2022.
Til sammenligning bidro rentenedgangen i 2020 og 2021 under pandemien med omlag én prosent høyere disponibel inntekt.
DNB tror rentetoppen nås på 3,5 prosent.
– Vi tror det økonomiske bildet vil forverres i løpet av det neste halvåret, og gi Norges Bank gode grunner til å stoppe på 3,5 prosent for å avvente den videre økonomiske utviklingen, sier Berg.
Spår rentekutt
Etter rentetoppen i juni, mener Knudsen at den neste milepælen kommer i september 2024.
– Om halvannet års tid tror jeg at renten vil settes ned, sier han.
Seniorøkonom Oddmund Berg i DNB vil ikke komme med en lignende spådom.
– Jeg er usikker på hvor nyttig en slik spådom er all den tid vi ikke har noe godt grunnlag å basere en slik spådom på i øyeblikket, sier han.
Berg viser til at timingen for når rentenedgangen kommer avhenger av hva som skjer med vekst og inflasjon fremover.
– Vi har nettopp justert opp rentetoppen nok en gang, fordi norsk økonomi virker mer robust enn antatt og inflasjonen har holdt seg høy. At norsk økonomi foreløpig viser få svakhetstegn, kan bety at renten må være høy en god stund Norges Bank føler seg trygge på at inflasjonen er under kontroll, sier han.
Også DNB mener situasjonen er høyst usikker.
– På den annen side kan det godt hende vi får bråstopp i veksten i løpet av det neste halvåret. Det kan endre utsiktene for videre prisvekst og gjøre at renten kan settes ned igjen mye tidligere.
– Godt utgangspunkt
Selv om det er langt til september 2023, mener Kyrre M. Knudsen at folk flest har et godt utgangspunkt for å takle at renten flater ut på 3,25 prosent.
– For en god del fører situasjonen til at man sparer mindre, eller tærer på oppsparte midler. Utgangspunktet er likevel godt, siden mange sparte penger under pandemien. Jeg opplever også at folk tar grep og reduserer kostnader og er mer bevisste på pengebruken, sier han.
Samtidig viser Knudsen til at en liten andel av befolkningen står i betydelige utfordringer som følge av økt inflasjon, prisvekst og levekostnader.
– Normalt utgjør den gruppen cirka syv prosent av Norges befolkning, mens nå er den beregnet å være opp til femten prosent. Det betyr likevel at det store flertallet har et ok utgangspunkt for å håndtere de økonomiske utfordringene, sier han.