Spår halvering av oljeinntektene

Om rundt en måned kommer regjeringen med et oppdatert statsbudsjett, det såkalte reviderte nasjonalbudsjettet for 2023.

Der har finansminister Trygve Slagsvold Vedum allerede lovet å justere pengebruken for den sterke prisveksten i Norge hittil i år.

Men sannsynligvis må også finansdepartementet justere andre nøkkeltall, kraftig.

Valutastrateg i Nordea, Dane Cekov, regner jevnlig på forventede oljeinntekter. Nå tror han forventingene til årets inntekter må kuttes kraftig.

– Det er god grunn til tro at det blir rundt halvparten, sier Cekov.

I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen regnet med å få inn rundt 1400 milliarder kroner på oljevirksomheten. Cekov tror dette vil ligge nærmere 700 millarder kroner når året er omme.

Oljeprisen har falt

Etter at Russland gikk til angrep på Ukraina, og valgte å strupe gassforsyningen til Europa, steg både olje- og gassprisen til skyhøye nivåer.

Oljeprisen holdt seg rundt 100 dollar fatet store deler av fjoråret. På det meste var prisen for et fat olje oppe i godt over 125 dollar fatet.

De siste månedene har prisen i midler tid falt og ser ut til å ha stabilisert deg rundt 80 dollar fatet. Gassprisen har også falt fra et rekordhøyt nivå i Europa, ifølge Cekov.

– Det har mest å si for hvor mye penger det er å overføre til oljefondet, sier Cekov.

Men det kan også ha hatt betydning for kronekursfallet de siste månedene, mener valutastrategen.

Norges Banks kronesalg

Etter at oljeprisen steg kraftig, begynte Norges Bank å selge store mengder kroner til markedet. Altså veksler Norges Bank sine norske kroner til andre valutaer.

Grunnen til det er at når oljeselskapene skal betale skatten inn til den norske stat, så må den betale i norske kroner. Derfor økte Norges Bank også kronesalget utover året, slik at oljeselskapene skulle kunne kjøpe de, for å beholde balansen i valutamarkedet.

Nå tror Cekov at Norges Bank selger mer kroner til markedet enn de skal framover, noe som kan påvirke kronekursen i negativ retning.

Det er Finansdepartementet som legger føringer for hvor mye kroner som skal kjøpes og selges, og Cekov mener det har tatt tid for Finansdepartementet å begynne å kutte i kronesalget.

Mener rentedifferansen spiller stor rolle

Dette er imidlertid bare èn faktor i et meget sammensatt bilde.

– Spør du 100 eksperter om hvorfor kronekursen har falt, vil du få 100 ulike svar, sier Cekov

Han tror imidlertid den største grunnen til kronefallet er rentedifferansen mellom Norge og andre som USA og eurosonen.

Det får han støtte for fra DNBs valutastrateg, Magne Østnor.

– Norges Bank hever, men andre sentralbanker hever raskere, sier Østnor.

Når økonomene snakker om rentedifferanse, handler det ikke nødvendigvis om renten her-og-nå, for styringsrenten til både Norges Bank, den svenske Riksbanken, og den Europeiske sentralbanken er akkurat nå på 3,00 prosent.

Det handler om hvilket rentenivå som er ventet fremover, forklarer Cekov.

– Når vi ser på rentenivået i eksempelvis Europa, Sverige og Norge opp mot hverandre, så tror investorene at rentene skal være gjennomgående litt høyere i Europa og Sverige enn i Norge, sier Cekov.

Det gjør den norske kronen mindre attraktiv.

Verktøykassen

Så hva kan egentlig gjøres for å styrke kronen?

En svak kronekurs gjør det dyrere for nordmenn å reise på ferie, men det fører også til at varer som kjøpes inn til Norge for å videreselges blir dyrere og dermed øker prisveksten i Norge.

Det ønsker ikke Norges Bank som har et mål om en lav og stabil inflasjon, altså prisvekst.

– Det er ingen spesiell grense for hvor svak kronen kan bli. Skulle markedsplassen for kroner slutte å fungere, vil Norges Bank steppe inn, men terskelen for intervensjoner er høy, sier Østnor.

I starten av koronapandemien i 2020 da kronen svekket seg svært kraftig på kort tid, sa Norges Bank at de vurderte å intervensjon.

Det mer sannsynlige og vanligere grepet for Norges Bank vil være å sette opp renten ytterligere. Om sentralbanken vil gjøre det får man først svar på i juni, men allerede på mellommøte i mai kan det komme signaler fra sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Flytende kurs

Cekov minner samtidig om at modellen med flytende kronekurs har sine fordeler.

– Hadde vi hatt en fast kurs, som Danmark som i praksis må følg euro, da måtte renten vært mye høyre enn det den er nå.

– Da hadde du fått et større boligprisfall og høyere arbeidsledighet, sier Cekov.

Han er uenig i de som mener at Norges Bank har vært for aggressive i rentesettingen til nå.

– Norges Bank er mer balanserte, og har egentlig gjort en veldig god jobb mener Cekov.