Sp-profil ut mot egen regjering etter dødsskredene: – Skuffet

Farmen-ordføreren etterlyser handling etter snøskredene i påsken i fjor. – Tempoet er for dårlig!

UTÅLMODIG: Dan-Håvard Johnsen synes det går for tregt med regjeringens skredarbeid. Her tar han imot justisminister Emilie Enger Mehl i Tromsø før turen ut til Lyngen etter dødsskredene i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB
UTÅLMODIG: Dan-Håvard Johnsen synes det går for tregt med regjeringens skredarbeid. Her tar han imot justisminister Emilie Enger Mehl i Tromsø før turen ut til Lyngen etter dødsskredene i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Vi kan ikke komme i en situasjon der liv går tapt, og vi føler at vi kunne ha gjort mer for å hindre det, sier Dan-Håvard Johnsen (Sp) til TV 2.

Han er tidligere Farmen-deltaker og var ordfører i Lyngen kommune da skredsituasjonen var som verst i fjor. Han mistet ordførermakten i valget, men er fortsatt i kommunestyret.

Fire mennesker mistet livet i snøskred på kort tid i Troms i fjor vinter - blant dem italienske Matteo (35) som ble tatt av skred i Lyngen.

KOM MED ØNSKELISTE: Daværende Lyngen-ordfører Dan-Håvard Johnsen fortalte Sp-kollegaene Emilie Enger Mehl og Sandra Borch hva lokalsamfunnet ønsket seg. Foto: Ole Thomas Halvorsen / TV 2
KOM MED ØNSKELISTE: Daværende Lyngen-ordfører Dan-Håvard Johnsen fortalte Sp-kollegaene Emilie Enger Mehl og Sandra Borch hva lokalsamfunnet ønsket seg. Foto: Ole Thomas Halvorsen / TV 2

Da reiste Sp-statsrådene Emilie Enger Mehl (justis- og beredskapsminister) og Sandra Borch (daværende landbruksminister) nordover sammen med daværende fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap).

På båttur fra Tromsø kom statsrådene helt inn i skredkanten som tok to liv på Reinøya i Karlsøy, før de fikk innspill på et folkemøte i Lyngen. 

Der fortalte de berørte kommunene og frivilligheten hva de trengte.

– Det har ikke skjedd så mye siden da. Jeg er skuffet over det. I den grad vi har Senterpartiet i regjering og det er mulighet for å skape noe veldig fornuftig i distriktene, synes jeg det er rart det ikke skjer fortere, sier Hansen.

POPULÆRT: Lyngsalpene lokker tusener av turister til Lyngen hvert år. Foto: Terje Pedersen / NTB
POPULÆRT: Lyngsalpene lokker tusener av turister til Lyngen hvert år. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Kommer til å skje igjen

Han påpeker at det er et alvorlig bakteppe med menneskeliv som går tapt.

– Det har skjedd igjen og kommer til å skje flere ganger. Tempoet fra regjeringen er for dårlig, sier Hansen.

Lokale redningsfolk fortalte statsrådene om hvordan en skredulykke rammer hele lokalsamfunnet. Røde Kors i Lyngen hadde da nettopp hentet ut fem italienske skiturister fra et skred. En av turistene døde.

– Jeg tror ikke det har skjedd noe revolusjonerende siden de var her. Så vi er i samme takta som før, egentlig, sier Daniel Larsen, leder for Røde Kors i Lyngen, til TV 2.

SKREDSØKER: Daniel Larsen er leder av Lyngen Røde Kors og var med på søket etter de italienske turistene som ble tatt av skred der i fjor. Foto: Karen Anna Kleppe / TV 2
SKREDSØKER: Daniel Larsen er leder av Lyngen Røde Kors og var med på søket etter de italienske turistene som ble tatt av skred der i fjor. Foto: Karen Anna Kleppe / TV 2

Han var blant dem som kastet seg rundt da skredet gikk i mars i fjor, og dro opp i fjellet for å finne turistene. 

Siden de ikke fikk opp nøyaktig posisjon på telefonen til italienerne, måtte letemannskapene opp og ned på topper i jakten på skredet.

Etterpå fortalte redningsfolka om fortvilelsen de kjente på da de måtte lete etter ofrenes nøyaktige posisjon. 

– Etter hvert sto vi litt hjelpeløse altfor høyt i fjellet uten noen mulighet til å bidra, sa Larsen til NTB i fjor.

Bedre posisjonering av utenlandske turister var det redningsfolka mente ville være viktigst for å redde flere. Det fortalte de på møtet med justisministeren.

– Sporing på utenlandske numre må på plass. Vi har allerede hatt flere hendelser i år der det har vært feil posisjon på ulykkesstedet. Dette må komme på plass raskt. Det er en voldsom treghet i systemet, sier eks-ordfører Hansen nå.

Viser til nødvarsel og varsom.no

Justisdepartementet er blitt forelagt kritikken. De har sendt et skriftlig svar fra statssekretær Sigve Bolstad (Sp). 

Han svarer ikke på etterlysningen av nøyaktig posisjonering av skredofre. Departementet viser til politiet. Politidirektoratet opplyste i fjor til NRK at det kan være mange feilkilder i sporing av utenlandske numre. 

De har ikke besvart TV 2s henvendelser nå.

Bolstad sier regjeringen har fått på plass nødvarsel på mobil som kan varsle om snøskred, at varsom.no og en tilhørende app er utviklet og at det er en solid og tilstedeværende redningstjeneste.

– Samtidig er det viktig å huske på at den enkelte alltid har et ansvar når det gjelder å bevege seg i skredfarlig terreng. I Troms og Nordland er det i starten av uka betydelig eller stor skredfare, og de frivillige organisasjonene melder at de står klare og i disse områdene følger denne situasjonen tett, sier Bolstad.

TURISTMÅL: Lyngseidet i Lyngen er et lite lokalsamfunn i Troms, men i turistsesongen kommer det tusenvis av utenlandske turister for å gå i Lyngsalpene. Foto: Terje Pedersen / NTB
TURISTMÅL: Lyngseidet i Lyngen er et lite lokalsamfunn i Troms, men i turistsesongen kommer det tusenvis av utenlandske turister for å gå i Lyngsalpene. Foto: Terje Pedersen / NTB

Tror ikke på plakater

Det er blitt hengt opp plakater på flyplasser og overnattingssteder med en oppfordring til å laste ned 113-appen, som gir nødetatene nøyaktig posisjon, og sjekke varsom.no.

– Nei, nei, nei. Det har null effekt. Italienere, franskmenn og tyskere i 50-årene skjønner ikke det. Språkkunnskapen er ikke den beste, sier Hansen – som selv driver et serveringssted og møter mange av turistene som kommer til Lyngsalpene.

– Det er turister overalt her nå. Det er all time high, sier han.

Tilstrømmingen er et paradoks: Det gir klyngende mynt i kassa både til private aktører og kommunen. Men det skaper også frykt for at alvorlige ulykker skal skje.

Larsen i Røde Kors forteller at ett grep lokalt i Troms har vært viktig.

Nå arrangeres det et guidemøte hver dag, der en lokal veileder får oversikt og gir informasjon om forholdene. Møtet er åpent for alle guider som skal opp i fjellet med turister.

– Det er ingen plikt om å delta, men det er åpent for alle som vil, sier Larsen.

– Realist

Han forholder seg nøkternt til at det ikke har skjedd de store endringene ellers.

– Nei, jeg er ikke skuffet. Jeg er jo realist, så jeg vet at man ikke kan forvente for mye. Når folk går i fjellet, så vil det alltid skje ulykker, sier Larsen.

Varsom, politiet og andre aktører bidrar i prosjektet om guidemøtene. 

– Det er god deltakelse på guidemøtene, og vi får svært gode tilbakemeldinger på oppsummeringen fra møtene hver dag, sier Emma Julseth Barfod, gruppeleder for snøskredvarslerne i NVE, til TV 2.

Oppsummeringen fra møtene legges ut i Varsom-appen og på regobs.no hver dag.

Kommunene ba i fjor også om en turistskatt som kan gi midler til skredberedskapen i kommuner med mange turister, en nasjonal ordning for mobilvarsling av skredfare og å få samlet kunnskapsmiljøene i et skredsenter.

Regjeringen har kommet med et pilotprosjekt på turistskatt, mens Lyngen nå er i ferd med å søke om å få midler til et skredsenter. De ber om 11 millioner kroner i året.

FORTALTE OM PROBLEMENE: Daniel Larsen og Frode Hansen i Lyngen Røde Kors fortalte justisminister Emilie Enger Mehl om problemene de støter på da hun besøkte Lyngen i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB
FORTALTE OM PROBLEMENE: Daniel Larsen og Frode Hansen i Lyngen Røde Kors fortalte justisminister Emilie Enger Mehl om problemene de støter på da hun besøkte Lyngen i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB

Spent lokalbefolkning

Larsen sier at de er vant til at ting skjer i fjellet, og at fjoråret ikke var noe spesielt annet enn oppmerksomheten de fikk.

Eks-ordfører Hansen sier lokalbefolkningen venter på at noe skal skje.

– Det var en oppmerksomhet uten sidestykke. Vi nordpå er ikke vant til å bli overstrømmet med goodwill og penger. Lokalbefolkningen er litt avventende spent, sier han.

I år ser forholdene fine ut før påsken. Snøen i fjellet er hard, og værmeldingene ser ikke urovekkende ut.

– Men sesongen er lang og hvis det kommer mye snø oppå det vi har nå, kan forholdene endre seg voldsomt, sier Larsen i Røde Kors.