Sp-press mot Vedum før krisemøte: – Det er blodig alvor for kysten

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) møter bransjeorganisasjonene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene fredag klokken 09:30 for å oppklare hvordan den omstridte lakseskatten skal beregnes.

Det skjer etter at det den siste tiden er sendt ut permitteringsvarsler til rundt 1300 ansatte i videreforedling av laks innen havbruksnæringen.

Sps stortingsrepresentant Ivar B. Prestbakmo mener permitteringsvarslene må tas på alvor.

– Så dette er ikke politisk press?

– Altså, det handler om realiteter, om arbeidsplasser, sier han.

Prestbakmo har klare forventinger om at partiets finansminister må komme oppdrettsnæringen i møte med forpliktende uttalelser om at det blir endringer i skatteopplegget som er ute på høring.

– Det er viktig å se på mulige endringer, og ikke minst er det viktig å sørge for at man kommer i en situasjon der oppdretterne kan oppleve en større grad av trygghet for hva som blir rammebetingelsene framover, sier Prestbakmo til TV 2.

Takket nei til møte

De fem største havbruksselskapene var invitert til krisemøtet med Vedum og Skjæran, men takket torsdag ettermiddag plutselig nei til å komme, og bransjeorganisasjonene stiller på møtet i stedet.

Finansministeren uttrykte skuffelse over at de fem ikke ønsket å møte ham.

– Jeg synes det er dumt og overraskende at selskapene ikke ønsker møtet, og heller sender noen som gjør lobbyjobben for dem, kommenterte Vedum til NTB.

Viseadministrerende direktør i Sjømat Norge, Vidar Davidsen, sier selskapene takket nei fordi lakseskatten angår hele verdikjeden.

– Det er også snakk om elektrikere, betongarbeidere og flere som jobber med selskapene. Prosjekter på 35 milliarder har blitt satt på vent som følge av at regjeringen varslet om grunnrenteskatten, påstår Davidsen.

Regjeringens forslag til grunnrenteskatten er basert på en utredning fra Havbruksskatteutvalget i 2019.

Grunnrenteskatten på laks skal ifølge forslaget fastsettes med utgangspunkt i en normpris, som speiler børspriser på laks.

Det kjemper laksenæringen med støtte fra sterke krefter i Senterpartiet for å få endret allerede nå, mens høringsfristen går ut 4. januar.

Blodig alvor

Bakgrunnen er at lakseoppdretterne i midten av desember inngår langsiktige avtaler om salg av laks til videreforedlingsbedrifter til en såkalt fastpris.

Fastprisen er langt lavere enn en normpris basert på Nasdaq-børsen.

Dersom oppdretterne må betale skatt på grunnlag av en normpris som er høyere høyere enn prisen de faktisk får solgt laksen for, vil det ikke lønne seg, argumenterer næringen.

Prestbakmo mener dette er innvendinger Vedum må lytte til.

– Det er klart at det blir en stor risiko å skulle betale grunnrente på normpris, mens det du får betalt for er fastpris, det er en realitet. Det gjør at det ikke er økonomisk god butikk å inngå fastpriskontrakter, sier Prestbakmo til TV 2.

Derfor avventer oppdrettsnæringen med å inngå langsiktige avtaler om salg av laks, og det truer arbeidsplassene, sier han.

– Det er blodig alvor for kysten når en oppdrettsnæring, som har vært viktig for verdiskaping og sysselsetting, opplever at det ikke er mulig å få den prisen på fisken man trenger for å kunne betale grunnrenteskatten slik den er skissert.

Vedum lover «riktig» pris

Skatteleggingen skal være på de reelle inntektene de ulike selskapene har, slik at det blir en riktig skatt, lover Vedum.

– Betyr det at du går bort fra at normpris som skattegrunnlag?

– Hele målet med det her er jo at det er de inntektene man har som skal ligge til grunn for beskatningen, sier Vedum.

Finansministeren gjentar flere ganger at lakseskatten skal være basert på «riktig pris».

– Poenget her at det skal ikke skattes av mindre enn det som er riktig, eller mer. Det skal være riktig. Og så vet vi at det er skapt voldsomme overskudd, og de overskuddene ønsker vi å fordele mer tilbake til kysten.

– Hvordan skal man finne ut hva som er den riktige prisen?

– I veldig mange sammenhenger kan man se det typisk på kontrakter, altså i vanlige skatteoppgjør. Det er skattemyndighetene som da selvfølgelig skal måtte se hva som er den riktige prisen. Da har man faktiske kontrakter på det man har solgt å vise til, som må være grunnlaget for skatten, sier Vedum.

Utfordringen er indre salg internt i store selskap, der det er samme eier bak lakseoppdrett i sjøen og videreforedlingsbedriften på land, påpeker han.

– Man må få priset det på en riktig måte, som gjør at for eksempel et konsern som kan selge til seg selv, ikke får lavere skatt på det produktet enn et selskap som må selge til en annen aktør, sier Vedum.

Advarer mot smutthull

Lederen av Havbruksutvalget, økonomiprofessor Helene Ulltveit-Moe, mener næringen prøver å tvinge fram en modell som åpner for skattetilpasning.

Dette avviser Prestbakmo.

– Nei, jeg tror jo at oppdrettsnæringen langs kysten først og fremst er opptatt av de arbeidsplassene de har, den verdiskapningen de står for, og de markedene de skal selge fisken til. Jeg tror ikke at oppdrettsnæringen er ute etter å lete etter å finne smutthull eller skattetilpasninger, sier Prestbakmo.

– De må gjerne si det, men realiteten her er at vi må få et skattesystem som fungerer, sier han.