Søsteren til drapsmannen var livredd: – Jeg tenkte «shit, det er ham»

Nikita husker fortsatt øyeblikket da hun forsto at storebroren hadde drept Sigrid Giskegjerde Schjetne (16).

SNAKKER UT: For første gang forteller Nikita om sine opplevelser med storebroren før og etter drapet. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
SNAKKER UT: For første gang forteller Nikita om sine opplevelser med storebroren før og etter drapet. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

– Jeg husker jeg sa til broren min at han var syk. «Jeg er veldig glad i deg, men det er stemmer i hodet ditt», sa jeg. Jeg var redd, men jeg ga ham en klem, sier Nikita (37).

Nikitas storebror Chris ble dømt for drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne (16).

Søndag fortalte TV 2 historien om hvordan han ble vurdert som farlig, men likevel slapp ut av psykiatrien kort tid før drapet i 2012.

For første gang forteller Nikita åpent om den krevende relasjonen til storebroren Chris.

UNDER BEHANDLING: Chris er dømt til tvungent psykisk helsevern for drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
UNDER BEHANDLING: Chris er dømt til tvungent psykisk helsevern for drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

Da Nikita innså hvor syk han var, var det noen få år til han skulle drepe en tilfeldig 16 år gammel jente.

Filmet små barn

Nikita var tett på ham i denne perioden og reagerte på brorens oppførsel.

Chris bodde i en leilighet i Ålesund. En dag ble han stresset av at det syklet barn utenfor vinduet hans.

Han ringte til Nikita.

– Han sier at de mobber ham. Jeg sier «nei, Chris, det er ikke sånn». Så begynner han å filme dem. Han overvåker dem i mange dager.

– Små barn?

– Små barn. Og de leker, de ler, de sykler. Det er fire-fem gutter som sykler rundt og har det gøy. Og Chris har en helt annen historie.

For Chris var barna mobbere. Han trodde de overvåket ham og «måtte tas», ifølge Nikita.

Da Chris hørte gjennom videoopptakene sine, innbilte han seg at barna ropte ut navn på kjente kriminelle.

– Når jeg snakket med ham, så jeg hvor redd han var. Så jeg tenkte at «okei, her er det faktisk noe som plager ham», sier hun.

TOK AFFÆRE: Nikita, lillesøsteren til Chris, reagerte på brorens oppførsel. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
TOK AFFÆRE: Nikita, lillesøsteren til Chris, reagerte på brorens oppførsel. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

Chris hadde fått det for seg at folk fra gjengmiljøet og MC-klubbene var ute etter ham.

– Jeg sier til ham: «Dette er barn, Chris. Jeg hører ikke det du hører på videoen».

Oppsøkte kriminelle

Nikita tok saken i egne hender. Hun oppsøkte kriminelle miljøer og spurte hva de ville med broren hennes.

Ingen av dem forsto hva hun snakket om.

– Da følte jeg meg ganske dum, sier hun.

Nikita visste det ikke den gangen, men broren var paranoid og hadde vrangforestillinger.

Hun forsto at han var syk og bestemte seg for å overbevise broren om at han trengte hjelp.

– Vi satt i tre timer den natta og pratet. Og da lovte han meg at han skulle legge seg inn.

Da Chris roet seg og virket komfortabel, ble Nikita lettet og glad.

– Han ble fly forbanna

Men sykehusoppholdet ble kortvarig.

Så fort Chris var ute igjen, sluttet han på medisinene.

Etter hvert rettet han sinnet sitt mot Nikita og den andre søsteren deres, som er kjent med at TV 2 omtaler denne saken.

– Når han var i Oslo, så ville jeg helst ikke være hjemme. Jeg tok avstand fra steder jeg visste han kunne oppholde seg. Det var en veldig stressende periode, sier Nikita.

HJEMME: I dag er ikke Nikita lenger redd for broren sin. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
HJEMME: I dag er ikke Nikita lenger redd for broren sin. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

Hun var redd for at broren skulle angripe henne mens hun var ute og luftet hundene sine. Derfor gikk hun kun småturer inne på uteområdet til borettslaget.

– Jeg gikk ikke langs veien fordi jeg fikk en følelse av at hvis han så meg, så ville han kjørt meg rett ned.

Ringte til politiet

Chris drapstruet flere familiemedlemmer. Til slutt så ikke søstrene noen annen utvei enn å melde ham til politiet.

– Det var den eneste muligheten jeg så for at vi kunne være trygge. Da vi anmeldte ham, var det som å helle bensin på bålet.

– Hva skjedde?

– Han ble fly forbanna.

Også faren til Chris husker denne tiden godt. Han forteller at han forsøkte å skaffe hjelp til sønnen sin.

Blant annet leverte han inn flere bekymringsmeldinger, og han ringte til politiet, forteller han. Likevel opplevde han ikke å bli tatt på alvor.

KJØRTE RUNDT: Chris fartet mye rundt i bilen sin i årene før han drepte Sigrid Giskegjerde Schjetne. Foto: Privat
KJØRTE RUNDT: Chris fartet mye rundt i bilen sin i årene før han drepte Sigrid Giskegjerde Schjetne. Foto: Privat

– Du står jo og stanger mot en vegg. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg er en vanlig mann i gata, sier han.

Påtaleleder Elin Drønnen i Møre og Romsdal politidistrikt bekrefter at politiet ved gjentatte anledninger hadde kontakt med familien til Chris.

«Vi har stor forståelse for at det oppleves vanskelig for domfeltes familie at de har forsøkt å be om hjelp uten at det nytter. Det er også forståelig at det stilles spørsmål om politiet kunne ha gjort mer», skriver Drønnen i en epost.

Hun skriver videre at «ut fra dokumentasjonen som ligger i saken, antas at det ble vurdert slik at vilkårene for varetektsfengsling ikke var oppfylt».

– Et eksplosivt sjokk

I august 2012 forsvant 16 år gamle Sigrid Giskegjerde Schjetne.

DREPT: Etter mange uker med leting ble Sigrid Giskegjerde Schjetne (16) funnet død i et skogholt på Kolbotn. Foto: Privat
DREPT: Etter mange uker med leting ble Sigrid Giskegjerde Schjetne (16) funnet død i et skogholt på Kolbotn. Foto: Privat

Nikita forteller at hun kort tid i forveien hadde fått en telefon fra et familiemedlem som kunne fortelle at Chris var på vei mot Oslo.

– Hun sa «ikke vær hjemme, jeg tror han kommer for å ta deg». Han var veldig sint på meg etter at jeg påpekte at han var syk. Jeg var livredd, sier hun.

Da nyheten om forsvinningssaken nådde pressen, satt Nikita sammen med en kompis og ekskjæresten sin og så på TV.

– «Shit, det er Chris», sa jeg. Jeg var ikke i tvil engang, sier Nikita.

Etter en måned kom bekreftelsen.

Storebroren ble pågrepet for drapet.

– Jeg var først fryktelig lei meg. Og sint. Fordi jeg fryktet han, og fordi en stakkars liten jente har opplevd han på sitt verste. Jeg hadde mye medfølelse der. Og jeg var sint på politiet, jeg var sint på psykiatrien. Hvorfor faen grep dere ikke inn?!

Faren til Chris husker at han ble oppringt av politiet.

SNAKKER UT: Faren til Chris møtte TV 2 sammen med sønnen sin på et hotell tidligere i høst. Han har ikke fortalt sin historie før. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2
SNAKKER UT: Faren til Chris møtte TV 2 sammen med sønnen sin på et hotell tidligere i høst. Han har ikke fortalt sin historie før. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2

Da han forsto at det var sønnen som hadde drept Sigrid, raste farens verden sammen.

– Det er jo et sjokk. Et eksplosivt sjokk. Det er to liv som er ødelagt. Og to familier med mange forgreininger som er ødelagt fordi psykiatrien ikke hørte på meg og mange andre, sier han.

– Det var et helvete

I to runder i retten ble Chris dømt til tvungent psykisk helsevern.

Siden har han flere ganger fått dommen forlenget – senest i august i år, noe han selv ønsket seg.

Chris er enig i at han bør tvangsmedisineres. Han syns det er tungt å tenke på tiden da han nektet å ta medisinene sine.

– Hadde jeg visst at de medisinene hadde funket, så hadde jeg gjort det mye, mye tidligere. Hodet mitt var ikke skrudd på riktig plass. Jeg følte jeg ble mobbet av små barn, jeg følte de spionerte på meg. Det var et helvete, sier han.

I SKOGEN: Hver dag har Chris flere timer med fri fra institusjonen der han bor. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
I SKOGEN: Hver dag har Chris flere timer med fri fra institusjonen der han bor. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

I dag er forholdet til faren og søsteren godt. Faren forteller at Chris ringer ham tre ganger i uka.

– Det er litt autistiske trekk, for han ringer meg mandag, onsdag og fredag klokken halv sju. Og hvis han ringer fem minutter over, så sier han «beklager pappa, jeg er litt sen med å ringe i dag», sier faren.

Chris er tydelig på at familien har vært viktig for ham, særlig i årene etter drapet.

– Jeg har mistet noen få venner og noen i familien som ikke vil snakke med meg, sier Chris før faren tar over:

– Jeg har prøvd å få flere til å ha kontakt med Chris, men de er redde på grunn av det han har gjort. Det er en ganske naturlig reaksjon, så det har vi stor forståelse for, sier faren.

– Hvordan oppleves det for deg, Chris, at folk er redde for deg?

– Jeg skjønner dem godt. Men de har ingen grunn til å være redde. De husker bare forhistorien, og de vet ikke hvordan jeg har det i dag.

KODER: Da Chris møtte TV 2 første gang, hadde han med seg et ark som han laget da han ikke gikk på medisiner. Arket viser hvordan han tolket alt som foregikk rundt ham. TV 2 har sladdet identifiserende informasjon. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
KODER: Da Chris møtte TV 2 første gang, hadde han med seg et ark som han laget da han ikke gikk på medisiner. Arket viser hvordan han tolket alt som foregikk rundt ham. TV 2 har sladdet identifiserende informasjon. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

TV 2 ble advart

TV 2 har stilt en rekke spørsmål til Helse Møre og Romsdal i forbindelse med denne saken. De har ikke svart på spørsmålene og viser til taushetsplikten.

I en epost skriver klinikksjef Ståle Hoff følgende:

«Helse Møre og Romsdal har gjentatte ganger gitt TV 2 klare råd om å ikke sende intervjuet med pasienten. Det vil kunne forverre pasienten sin helsetilstand og det videre behandlingsforløpet. Helse Møre og Romsdal har videre ikke anledning til å svare på spørsmål knyttet til taushetsbelagt informasjon i denne saken.»

Påtaleleder Elin Dønnen i Møre og Romsdal politidistrikt skriver i epost til TV 2 at de har stor forståelse for at Chris sin familie har opplevd det vanskelig å be om hjelp uten at det har nyttet.

«Det er også forståelig at det stilles spørsmål om politiet kunne ha gjort mer. Politiet må likevel forholde seg til de rammer som lovverket til enhver tid setter», skriver Drønnen.

Nikita håper brorens historie kan hjelpe andre til å få hjelp raskere.

– Psykisk helse er fortsatt tabubelagt, og det er så synd. Hadde vi snakket mer om det, så kunne vi hjulpet hverandre mer og vært mer forståelsesfulle. Det hadde vært lettere å motta hjelp, sier Nikita.

Derfor publiserer TV 2 intervjuet med Sigrids drapsmann:

TV 2s nye opplysninger belyser ulike krysninger mellom helse- og rettsvesen som potensielt kunne forhindret drapet på Sigrid.

TV 2 mener derfor at saken og intervjuet har stor offentlig interesse. Etter en totalvurdering av informasjon fra Helse Møre og Romsdal og TV 2s egne undersøkelser mener vi at Chris har rett til å ytre seg i en sak som handler om alvorlige lovbrudd han har begått i sitt liv.

Karianne Solbrække, nyhetsredaktør i TV 2