BEKYMRET: Nikita (19) er dronepilot i den ukrainske hæren og lokaliserer russiske okkupanter. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2
BEKYMRET: Nikita (19) er dronepilot i den ukrainske hæren og lokaliserer russiske okkupanter. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2
Krigen i Ukraina

Sønnen er dronepilot i Ukraina: – Forferdelig!

Alesia Mitsyk fortviler over at sønnen som studerte for å bli nevrokirurg, er flyttet fra saniteten til fronten i Ukraina for å peke ut russiske mål.

Alesia Mitsyk flyktet fra bomberegnet i Mykolajev uten sin da 18 år gamle sønn som ikke fikk forlate Ukraina, men måtte bli igjen for å kjempe for hjemlandet.

Hun støtter sin 19 år gamle sønns avgjørelse om å bidra for å beskytte ukrainere, men det gjør henne vondt å vite at hans innsats som dronepilot gjør at medsoldater kan ta liv når han finner fiendtlige mål de kan angripe.

TRIST: Når Alesia Mitsyk får se sønnens jobb i krigen, kommer tårene. Foto: Bjørnar Morønning / TV 2
TRIST: Når Alesia Mitsyk får se sønnens jobb i krigen, kommer tårene. Foto: Bjørnar Morønning / TV 2

– Forstår ikke hva som skjer

Hun beskriver sitt eneste barn som en snill gutt som studerte medisin for hjelpe andre. Da russerne invaderte Ukraina, ble han frivillig soldat i saniteten og hjalp hardt skadde ukrainere. Flere av dem medsoldater. Nå er han enda tettere på de russiske styrkene.

– Jeg forstår ikke hva som skjer. Han er bare en student, men må gjøre en så vanskelig jobb. Jeg hadde aldri tenkt at sønnen min måtte utføre en sånn jobb.

TETT PÅ: Nikita møtte TV 2s Sonja Skeistrand Sunde og Aage Aune øst i Kharkiv. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2
TETT PÅ: Nikita møtte TV 2s Sonja Skeistrand Sunde og Aage Aune øst i Kharkiv. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2

TV 2 møtte Nikita øst i Kharkiv. Et utbombet tårn fungerer som utkikkstårn for å oppdage fiendtlige mål. Nikita jakter på angripere, og når mål er lokalisert, kan ukrainske soldater starte artilleriangrep.

Nikita viser TV 2s reportasjeteam en utbombet russisk stridsvogn som ble knust etter at han pekte ut målet ved hjelp av droner.

– Det er virkelig effektivt.

Skåner moren

Nikita innrømmer overfor TV 2 at det er mange opplevelser han aldri har fortalt moren om. Som at flere av de han har behandlet da han jobbet i saniteten er hardt skadde medsoldater.

Selv slapp han unna med hjernerystelse etter nærkontakt med en russisk stridsvogn. Når moren får detaljene, kommer tårene.

– Det er forferdelig - det som skjer. Jeg forstår ikke hvorfor de (russerne, red.anm.) måtte komme til Ukraina. Jeg forstår ikke hvorfor han må drepe, eller hjelpe andre til å drepe.

Nikita erkjenner at det gjør vondt, men håper det han gjør er verdt innsatsen.

– Jeg tror at jo mer jeg jobber, og jo fortere jeg jobber, jo før vil vi kunne få hverdagen tilbake.

HVERDAGEN: Nikita sammen med mamma Alesia på første dag på universitetet i Kyiv, i september 2021. Foto: Privat
HVERDAGEN: Nikita sammen med mamma Alesia på første dag på universitetet i Kyiv, i september 2021. Foto: Privat

Følger morens formaninger

Han savner moren, og helst ville han ha kunnet ønske henne velkommen tilbake til Ukraina nå, men sier det er langt fra trygt for henne.

Når han får muligheten, sender 19-åringen mamma kjærlige hilsener og forsikrer henne om at han gjør det hun alltid har bedt ham om; som å spise og kle seg godt.

– Jeg har det fint. Jeg har hjelmen på. Jeg er ikke sulten, og jeg fryser ikke.

Tuller med mamma

Som en intern spøk mellom de to, forteller Nikita at han har tatt på seg luen når han egentlig ifører seg den dyre hjelmen som skal beskytte ham mot angrep.

– Han tuller, fordi jeg spør hver dag, ler moren.

STUDERER NORSK: Alesia skal opp til muntlig og skriftlig eksamen i norsk ved universitetet i Bergen. Foto: Bjørnar Morønning / TV 2
STUDERER NORSK: Alesia skal opp til muntlig og skriftlig eksamen i norsk ved universitetet i Bergen. Foto: Bjørnar Morønning / TV 2

Når TV 2 møter Alesia for å vise henne video av sønnen fra fronten, pugger hun til norskeksamen på universitetet i Bergen. Det er bare sju måneder siden hun kom til Norge, men på onsdag skal hun ha skriftlig eksamen i norsk.

– Jeg kan norsk litt nå. Jeg prøver å snakke mye med nordmenn, så blir jeg bedre og bedre.

Hun skulle ønske det var sønnen hennes som kunne ha fortsatt sin utdannelse. Han studerte medisin ved universitetet i Kyiv før russerne invaderte Ukraina. På spørsmål om ikke hans studier for å bli nevrokirurg kan fortsette etter krigen, blir hun på gråten.

– Jeg tør ikke tenke på det som skjer senere. Hvis jeg får forhåpninger, blir jeg bare skuffet.

Hilser til mor fra slagmarken

Et stort håp

Ni måneder med krig tærer hardt på håpet.

– Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg blir når krigen er over. Jeg tror det er det alle ukrainere i hele verden venter på.

Hun gråter mye; over savnet etter sønnen, russiske angrep som legger byer i ruiner, ukrainere som mangler vann og strøm, og ødeleggelser som aldri lar seg reparere.

HÅP: Alesia drømmer om igjen å få klemme sønnen etter ni måneder med krig. Foto: Bjørnar Morønning / TV 2
HÅP: Alesia drømmer om igjen å få klemme sønnen etter ni måneder med krig. Foto: Bjørnar Morønning / TV 2

– Alt har bare vært trist i det siste. Når krigen er over, skal jeg fortelle med hele mitt hjerte hvordan det føles.

Siden Nikita ikke kan komme til henne i Norge, er Alesias største drøm å igjen få klemme sønnen i hjemlandet.

– Hvis det er mulig, prøver jeg å reise til ham og klemme ham. Det er det største håpet!