FÅR SKJEGG: Sykdommen hennes fører til cyster i eggstokkene, som produserer testosteron. Det gir økt hårvekst i både ansikt og kropp. Foto: Privat
FÅR SKJEGG: Sykdommen hennes fører til cyster i eggstokkene, som produserer testosteron. Det gir økt hårvekst i både ansikt og kropp. Foto: Privat

Som tolvåring våknet Lillian opp med skjegg – nå forteller hun om responsen

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Lillian Torgrunrud sin historie har engasjert mange. Nå etterlyser lege, Jan Mellembakken, en bedre behandling.

Se for deg at du er en helt vanlig tolv år gammel jente, med vanlige tenåringsproblemer. Hvordan passer man inn, hvilke klær er trendy – og hvordan forholder man seg til puberteten?

Lite visste Lillian Torgrunrud (22) at livet snart skulle bli snudd på hodet. Hun våknet en morgen, klar for å stelle seg til skolen, også så hun opp på speilbildet sitt. Hun trodde ikke først sine egne øyne, for i løpet av natten hadde skjeggstubber nemlig begynt å vokse frem i ansiktet.

– Jeg våknet og plutselig hadde jeg fått skjegg. Ikke bare litt, men lange, svarte tuster. Da lurte jeg på hva i all verden som hadde skjedd, og om jeg så feil eller om jeg bare hadde drømt, forteller hun til God morgen Norge.

Hun barberte det raskt vekk, og gikk på skolen som vanlig. Og slik skulle hun fortsette i to år til, før hun turte å fortelle det til moren sin.

– Jeg gikk jo konstant rundt og undret over hva dette kunne være, siden jeg ikke fant et svar noe sted. Etter hvert fikk jeg mensen, og jeg blødde store mengder hele tiden. Jeg hadde jo ikke hatt det før, så jeg visste ikke om det var vanlig i puberteten.

Ødelagt selvbilde

Hun vokste opp i Feiring, som er en bygd med rundt 1000 innbyggere. I klassen var de tolv stykker, hvor alle hadde kjent hverandre siden barnehagen. Slik skulle de fortsette til videregående, og hun merket raskt at hun skilte seg ut blant elevene.

– Skjegget ødela jo alt. Du vokser opp som en annen person enn det du egentlig er, og i klassen var alle jentene blonde, tynne og lave. Så kom jeg som var høy, skjeggete og halvfeit. Vi alle hadde kjent hverandre hele livet, og de jo at noe hadde endret seg. Men jeg tror bare at de ikke turte å kommentere det.

ØDELA ALT: Hårveksten ødela selvbildet til Torgunrud, som mange andre kvinner med sykdommen kan relatere til. Foto: Privat
ØDELA ALT: Hårveksten ødela selvbildet til Torgunrud, som mange andre kvinner med sykdommen kan relatere til. Foto: Privat

Da hun var 14 år turte hun endelig å innrømme alt til moren. At hun hadde fått skjegg og hår overalt, at hun hadde blitt høyere og slet med menstruasjonen i lengre perioder. De dro til gynekologen, som raskt diagnostiserte henne med hormonsykdommen polycystisk ovariesyndrom (PCOS).

– Det gikk to år fra jeg hadde fått skjegg, til jeg fikk diagnosen. I den perioden gikk jeg bare rundt og lurte på hva som hadde skjedd med meg, og plutselig fikk jeg bare slengt i ansiktet at jeg hadde PCOS, sier hun og fortsetter:

– Jeg hadde cyster på eggstokkene, og jeg visste jo ikke hva det var. Den første tanken min var kreft, og det var en blanding av så mange følelser. I tillegg fikk jeg beskjed om at jeg skulle få vanskeligheter med å få barn, kom til å legge på meg, ville få økt hårvekst og slite med angst og depresjon.

PCOS kjennetegnes ved at hormonene er i ubalanse, som fører til cyster på eggstokkene. Disse produserer for mye av det mannlige kjønnshormonet, testosteron, som fører til mannlig hårvekst på både ansiktet og kroppen hos kvinner.

Fakta om polycystisk ovariesyndrom (PCOS)

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en tilstand som kjennetegnes av symptomer som økt nivå av mannlige kjønnshormoner, mange små blærer (cyster) på eggstokkene og sjeldne og/eller uregelmessige menstruasjoner.

Cystedannelsen forstyrrer eggstokkenes funksjon og fører derved til hormonforstyrrelser. Det klassiske symptombildet består av:

  • Unormal hårvekst på ansikt og kropp (hirsutisme)
  • Kviser (akne)
  • Manglende eller sparsomme menstruasjoner
  • Ufrivillig barnløshet
  • Overvekt

Tilstanden kan debutere når som helst i befruktningsdyktig alder, men for mange skjer det sent i tenårene.

PCOS rammer cirka 15 prosent av kvinner i fertil alder. Det er økt opphopning i enkelte familier.

Kilde: NHI

– Grunnlaget for hele tilstanden er høyt nivå av testosteron, allerede fra svangerskap hos mor. Det er eggstokkene som produserer ekstra mannlig kjønnshormon. Det debuterer ofte ved pubertet, eller i 20-års alderen. 15 prosent av alle kvinner har denne sykdommen, forteller Jan Mellembakken, som er overlege og én av tre forskere på hormonsykdommen i Norge.

SELVBILDE: Torgunrud har lenge følt på å være annerledes, noe mange har kjent på. Foto: God morgen Norge
SELVBILDE: Torgunrud har lenge følt på å være annerledes, noe mange har kjent på. Foto: God morgen Norge

Og til tross for at ingen i klassen turte å kommentere det drastiske utseendeskiftet, hjalp det fortsatt ikke på Torgunruds selvbilde.

– Man er jo annerledes enn alle de andre jentene på sin alder. Men det har vi alle kjent på. Dét å være annerledes er ikke noe gøy.

Lite hjelp

Hos gynekologen ble hun anbefalt om å bruke p-piller som medisin mot sykdommen, noe som skulle vise seg å være ineffektivt:

– Det hjalp kanskje litt på skjegget, ellers bare la jeg på meg og mistet matlysten.

Mellembakken fastslår at pillene kan hjelpe på hårveksten, men at de har liten effekt.

– Det kan dempe hårveksten, men det er ikke slik at hårene forsvinner. Da trenger man laserbehandling, noe PCOS-kvinner ikke får refusjon for. På Rikshospitalet kan man få inn til seks behandlinger, men det er bare i ansiktet. Det er lite effektivt når man får hår på brystet og nedover bena. Da vil man jo ikke gå i sommerkjoler på stranda eller dusje med de andre, konstaterer han.

BLIR MARGINALISERT: Kvinnehelse-ekspert Mellembakken mener at manglende behandling er en stigmatisering av kvinner. Foto: God morgen Norge
BLIR MARGINALISERT: Kvinnehelse-ekspert Mellembakken mener at manglende behandling er en stigmatisering av kvinner. Foto: God morgen Norge

Til tross for at det nå finnes laserbehandling for hårveksten, er dette likevel noe Torgunrud aldri har fått tilbud om, nemlig for én spesifikk grunn.

– De sa til meg at hvis jeg ikke var så psykisk ustabil at jeg ikke klarte å fungere i hverdagen, så kunne jeg ikke fått det dekket. Man går rundt og ser ut som en mann ufrivillig, også får man ikke hjelp i det hele tatt.

– Det er en stigmatisering av kvinner, fordi de ikke ser ut slik som idealbildet er. De blir marginalisert, og får dårligere behandling. Hadde det vært en mann, så hadde de stått i bresjen og slått i bordet, skyter Mellembakken inn.

Vil bevisstgjøre sykdommen

Nå er det ti år siden hun våknet opp, så seg selv i speilet og ble møtt av en skjeggete refleksjon. Nylig skrev hun en kronikk for TV 2, hvor hun vil bevisstgjøre sykdommen og hvor vanskelig det har vært å vokse opp med den.

– Jeg har fått masse positive og morsomme kommentarer. Det har tikket inn meldinger fra damer mellom 14 til 50 som har takket meg for at jeg har turt å stå frem. Også er det selvfølgelig småkommentarer fra unggutter som påpeker at jeg har mer skjegg enn dem.

Les kronikken til Lillian Torgunrud her:

Likevel tar hun seg ikke tid til å ta seg nær av slike kommentarer:

– Dét bryr jeg meg ikke om, for jeg har klart å endre måten jeg tenker på. Å ha levd med sykdommen i ti år har vært spesielt, mildt sagt. Nå er det sånn: «Jaja, så får jeg gå på butikken med tredagers-skjegg, da».