– Som å leve et liv i lockdown

Det regner og er surt, men protestmarsjen under årets «Freedom Drive» går som planlagt. Martine Eliasson og rundt 30 andre nordmenn deltar i Brussels gater, noen av dem i rullestol. Markeringen arrangeres av det europeiske nettverket for «Independent living».

Denne bevegelsen startet for 50 år siden i USA. Målet er å bygge ned institusjonene, og få til et gjennomgripende skifte i synet på funksjonshemmemde.

De skal ses som likeverdige og aktive samfunnsborgere, og ikke som syke, pleietrengende og passiv tjenestemottagere.

Funksjonshemmede skal få nok assistanse til kunne gå på skole, studere, jobbe, være aktive i organisasjonslivet og bestemme hvor man skal bo.

– Når man skal stå opp på morgenen, når man skal legge seg eller hva du skal gjøre på fritida. Dette er er helt grunnleggende ting som de fleste tar for gitt, sier Eliasson.

Likevel er det ikke så enkelt, hvis du er funksjonshemmet.

– Vi ser gang på gang at våre menneskerettigheter blir nedprioritert. Vår krise blir ikke sett på som så viktig som for eksempel strømkrisen.

Martine forteller at det er krise for mange funksjonshemmede hver dag, dersom du ikke får tilgang til nok assistanse for å leve et helt vanlig liv.

– Dette handler om frihet – om å ha de samme menneskerettighetene som alle andre. Om jeg kan stå i en jobb og hvor aktiv jeg kan være i livet mitt.

– Men er det mulig med full likestilling for funksjonshemmede?

– Ja, og vi vet jo at for å få flere kvinner ut i jobb så ble det bygd barnehager. Det samme må gjøres for å sikre menneskerettighetene til funksjonshemmede. Hvis flere av oss får den hjelpen vi har krav på, så er det flere som kan bidra i samfunnet.

Frykter Støre-regjeringen bryter løfte

Eliasson er bevegelseshemmet og er et eksempel på hva nok personlig assistanse kan føre til. Hun er utdannet sosionom med master i funksjonshemming og samfunn. Hun er i full jobb som politisk rådgiver i organisasjonen Uloba Independent Living Norge, og er dessuten aktiv i Norges Handicapforbund.

Eliasson har reist mye verden rundt og har en kjæreste i Nederland. Uloba har vært en pådriver for BPA-ordningen (brukerstyrt personlig assistent) i Norge.

– Vi er redde for at våre menneskerettigheter skal bli strøket fra prioriteringslista nå som Støre og regjeringa må revurdere budsjettet og Hurdals-plattformen, sier Eliasson.

Et av kravene ved protestmarsjen og den flere dager lange markeringen i Brussel, er at flere europeiske land skal ta inn FN-konvensjonen for funksjonshemmede (CPRD) i nasjonal lovgiving.

Her henger Norge etter.

Dette har vært nedstemt tre ganger i Stortinget, men Støre-regjeringen har lovet at dette skal inn i norsk lov. EU sluttet seg til FN-konvensjonen i 2011.

– For oss er det kjempeviktig at FN-konvensjonen kommer inn i menneskerettsloven, fordi menneskerettigheter skal gjelde foran norsk lov.

Eliasson kjemper også for at staten skal overta ordningen med brukerstyrt personlig assistent. Hvis hun flytter til en annen kommune risikerer hun et dårligere tilbud, fordi det er ulikt hva kommunene tilbyr.

Verden over er det én milliard mennesker som lever med en eller annen form for funksjonsnedsettelse.

– Mange av oss er bortgjemt fra samfunnet. Det sies ofte at jeg har spesielle behov, men vi har ikke noe spesielt behov annet enn å være inkludert og likestilt som alle andre.

– Tar nye initativ

Kultur- og likestillingsministeren skal onsdag møte representanter for de funksjonshemmedes organisasjoner.

– Personer med funksjonsnedsettelse er en gruppe som utsettes for diskriminering på mange områder og som har behov for et sterkt og godt rettslig vern, skriver Kultur- og likestillingsdepartementet i en e-post til TV 2.

Ifølge departementet har regjeringen besluttet å ta nye initiativ på dette området.