STORE FORSKJELLER: I april er går søknadsfristen for høyere utdanning ut, og det er store forskjeller i hva du kan forvente å tjene i de ulike yrkene. Foto: Gorm Kallestad / NTB
STORE FORSKJELLER: I april er går søknadsfristen for høyere utdanning ut, og det er store forskjeller i hva du kan forvente å tjene i de ulike yrkene. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Søknadsfristen nærmer seg – disse yrkene har best og dårligst lønn

Fristen for å søke høyere utdanning er 20. april – men yrket med aller høyest snittlønn har ingen krav til utdanning.

Våren er høysesong for personlig økonomi, med skattemelding, selvangivelse og søknadsfrist til høyere utdanning.

Men mens noen yrkesgrupper fører syvsifrede beløp når de oppgir årslønn, var gjennomsnittslønnen for nordmenn 609.600 kroner i fjor, ifølge tall fra SSB.

Yrkesgruppen med lavest inntekt får utbetalt under 30.000 kroner i måneden før skatt, mens yrkesgruppen med høyest inntekt har mer enn tre ganger så høy lønn.

Dersom lønn er avgjørende for yrkesvalg, er det derfor nyttig å vite at enkelte studieretninger vil betale seg langt bedre enn andre, når søknadsfristen til høyere utdanning går ut 20. april – selv om de fleste velger etter interesser heller enn lønnsmuligheter.

På topp

De aller best lønnede i Norge er handels- og skipsmeglere. I gjennomsnitt har de en månedslønn på 115.060 kroner før skatt.

Like etter følger ledere av olje- og gassutvikling med en månedslønn på 110.850 kroner, mens finansmeglere ligger på tredjeplass.

Også ledere av forsikring og finansvirksomhet og toppledere i offentlig administrasjon har en bruttomånedslønn på over 100.000 kroner.

På topp 30-listen finnes også yrkesgrupper som flygere, geologer, eiendomsmeglere, jurister og advokater og politikere.

Yrkene med høyest lønn

Lønn oppgitt i månedslønn før skatt.

1. Handels- og skipsmeglere, 115.060

2. Ledere av olje- og gassutvikling, 110.850

3. Finansmeglere, 104.520

4. Ledere av forsikring og finansvirksomhet, 103.280

5. Toppledere i offentlig administrasjon, 103.180

6. Flygeledere, 99.050

7. Finans- og økonomisjefer, 97.690

8. Flygere, 94.240

9. Legespesialister, 91.860

10. Administrerende direktører, 90.460

11. Forsknings- og utviklingsledere, 89.570

12. Geologer og geofysikere, 89.400

13. Personalsjefer, 86.580

14. Dommere, 86.040

15. Ledere av IKT-enheter, 86.040

16. Sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi), 85.280

17. Salgs- og markedssjefer, 82.800

18. Ledere av industriproduksjon, 77.260

19. Eiendomsmeglere- og forvaltere, 76.420

20. Andre ledere av produksjon og tjenesteyting, 75.850

21. Ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi, 75.670

22. PR- og informasjonssjefer, 75.410

23. Allmennpraktiserende leger, 75.340

24. Andre administrative ledere, 75.300

25. Ledere innen akvakultur, 74.850

26. Offiserer fra fenrik og høyere grad, 74.510

27. Sivilingeniører (elkraftteknikk), 74.390

28. Jurister og advokater, 74.270

29. Politikere, 73.480

30. Sivilingeniører (elektronikk), 73.290

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Ingen utdanningskrav

Det eneste studiet i Norge som kan minne om skipsmegling er studiet i skipsfart og logistikk ved Universitetet i Sør-Norge. I 2021 var inntaksgrensen for førstegangsvitnemål 40,7, mens det med ordinært opptak er 48,4.

Det er imidlertid ingen formelle krav til utdannelse for å drive med skipsmegling – som er landets i snitt best betalte yrke.

Det er det flere som har merket seg. Helt øverst på listen over yrker som øker i popularitet på Utdanning.no er nemlig skipsmegler.

Også flygeleder er det mange som søker etter, mens andreplassen på inntektstoppen, ledelse av olje- og gassutvikling, ikke er blant yrkene folk flest søker etter.

UIO: På universitetet i Oslo er landets vanskeligste studie å komme inn på, nemlig høstsemesteret på medisin. Der hadde siste person som kom inn med ordinært vitnemål i fjor 69,5 poeng. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
UIO: På universitetet i Oslo er landets vanskeligste studie å komme inn på, nemlig høstsemesteret på medisin. Der hadde siste person som kom inn med ordinært vitnemål i fjor 69,5 poeng. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Høyest karakterkrav til medisinstudiet

For å sikre seg jobb innen ledelse av olje- og gassutvikling kan man for eksempel studere petroleumsfag ved NTNU. Der var poenggrensen med ordinært inntak på 50,5 og 51,5 med førstegangsvitnemål i 2021.

Både dommere, jurister og advokater må ta en femårig utdannelse i rettsvitenskap eller jus. Blant de aktuelle utdanningene var det i 2021 Universitetet i Tromsø som hadde lavest inntakskrav, med 61,1 poeng for ordinært opptak og 54,4 for førstegangsvitnemål.

Men dersom drømmen er å bli legespesialist, er poenggrensen omtrent så høy som den kan bli. Stedet med lavest inntaksgrense for medisinstudiet var Universitetet i Tromsø, men selv der var grensen for ordinært opptak på 68,0 poeng, mens den siste som kom inn med førstegangsvitnemål hadde 60,3 poeng.

Flertallet velger etter interesse

Divisjonsdirektør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Anders Fremming Anderssen, sier det imidlertid ikke nødvendigvis bare er lønn de fleste er mest opptatt av når de velger utdanning.

– Flertallet er opptatt av muligheten for å jobbe med noe som passer med interessene, ferdighetene og evnene deres, sier Anderssen.

Jobbmuligheter og meningsfulle arbeidsoppgaver er også gjentagende tematikk som er viktig for de som tar kontakt for hjelp til veivalg.

– Mange tenker lengre frem i tid, og ønsker trygghet og fleksibilitet. De etterspør derfor utdanninger som gir dem muligheter for fremtidig videreutvikling og valgmuligheter for utdanning- og jobb, sier divisjonsdirektøren.

FLERE VIL GÅ FAGSKOLE: Direktoratet ser en økt interesse for yrkesfaglige studieretninger, sier divisjonsdirektør Anders Fremming Anderssen. Foto: Terje Heiestad / Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
FLERE VIL GÅ FAGSKOLE: Direktoratet ser en økt interesse for yrkesfaglige studieretninger, sier divisjonsdirektør Anders Fremming Anderssen. Foto: Terje Heiestad / Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

– Redde for å velge feil

Ifølge Anderssen gjenspeiler det usikkerheten mange opplever når de skal ta et valg inn til høyere utdanning.

– Mange uttrykker at de er redd for å velge feil, og karriereveiledningen de får kan hjelpe dem på vei til å bli tryggere i valget sitt, sier han.

Det er imidlertid variasjoner i hva folk motiveres av, og stadig flere tenker bærekraftig når de skal velge utdanning.

– Hva som påvirker valget for de som skal velge utdanning er hele tiden i endring. Vi ser at nesten en tredjedel er opptatt av å velge miljøvennlige utdanninger, sier Anderssen.

Flere interesserte i fagskole og yrkesfag

Med unntak av skipsmegleryrket, er det ikke så mange av yrkene som ligger på inntektstoppen som er blant de som nå øker mest i popularitet, ifølge divisjonsdirektøren i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– En interessant tendens vi ser i henvendelsene er at flere tar kontakt med oss om tematikk som gjelder fagskole og høyere yrkesfaglige studieretninger, sier Anderssen.

I januar og februar i 2022 er det særlig noen enkeltyrker som har økte besøkstall på Utdanning.no i forhold til tidligere år, forteller direktøren.

Disse yrkene øker i popularitet hos Utdanning.no

  • Skipsmegler

  • Bore- og vedlikeholdsoperatør

  • Ingeniør i energi og miljø i bygg

  • Kurator

  • Billakkerer

  • Konsulent

  • Logistikkoperatør

  • Energioperatør

  • Toller

  • Matros

  • Urmaker

  • Prosjektleder

  • Speditør

  • Flygeleder

  • Maskinist

  • Sjåfør

  • Revmatolog

  • Kjole- og draktsyer

  • Audiopedagog

På listen står blant annet toller, urmaker, billakkerer, sjåfør og matros. Og mens bare 20 prosent oppgir at det er svært viktig å få en jobb med høy lønn, sier 64 prosent at det er svært viktig med et fagområde de er interessert i.

– Jobbmuligheter og meningsfulle arbeidsoppgaver er også gjentagende tematikk som er viktig for våre veisøkere, sier Anderssen.

På inntektsbunnen

Felles for mange av yrkene med lavest lønn er at de ikke krever utdanning, eller at de har kortere utdanningsvei gjennom fagbrev eller videregående skole.

For dyrepleieutdanningen er det imidlertid nokså høye poenggrenser. Studiestedet med lavest inntakskrav er Nord universitet, med 45,0 poeng for førstegangsvitnemål og 50,6 poeng for ordinært opptak.

Det aller dårligst betalte yrket i Norge er hjelpearbeidere i husdyrproduksjon, med en månedslønn på 28.110 kroner. Nest dårligst betalt er gatekjøkken- og kafémedarbeidere med en månedlig lønn på 30.060 før skatt.

På inntektsbunnlisten finnes også yrkesgrupper som servitører, bartendere, resepsjonister, barnehageassistenter og frisører.

Yrkene med lavest lønn

Lønn oppgitt i månedslønn før skatt.

  1. Hjelpearbeidere i husdyrproduksjon, 28.110

  2. Gatekjøkken- og kafémedarbeidere, 30.060

  3. Intervjuere, 30.120

  4. Hjelpearbeidere i kombinasjonsbruk, 30.890

  5. Kjøkkenassistenter, 31.270

  6. Servitører, 31.450

  7. Bartendere, 32.120

  8. Plante- og husdyrprodusenter (kombinasjonsbruk), 32.410

  9. Bingoverter, bookmakere og lignende, 32.680

  10. Hotellresepsjonister, 32.730

  11. Melke- og husdyrprodusenter, 33.210

  12. Renseri- og vaskerimaskinoperatører, 33.670

  13. Skoleassistenter, 33.860

  14. Frisører, 34.060

  15. Dyrepassere- og trenere, 34.130

  16. Andre hjelpearbeidere, 34.250

  17. Varepåfyllere, 34.310

  18. Barnehage- og skolefritidsassistenter, 34.340

  19. Servicemedarbeidere (bensinstasjon), 34.370

  20. Andre håndverkere, 34.470

  21. Sykkelreparatører, 34.560

  22. Hjelpearbeidere i nyttevekstproduksjon, 34.610

  23. Hjelpearbeidere i gartneri, 34.780

  24. Renholdere i private hjem, 34.790

  25. Bilvaskere, 35.330

  26. Gartnere, 35.350

  27. Dyrepleiere, 35.540

  28. Vevere og strikkere (husflidproduksjon), 35.590

  29. Renholdere i virksomheter, 35.920

  30. Operatører innen papirprodukter, 35.980

Andre yrker

Blant yrkene som verken ligger på topp eller bunn, er tannleger, journalister, lastebilsjåfører, politibetjenter og sykepleiere.

Mens sykepleiere har en gjennomsnittlig månedslønn på 48.250 kroner før skatt har tannleger 68.340 kroner. Politi har i snitt 53.510 kroner i måneden.

Det finnes kun tre politiutdanninger i Norge: Oslo, Stavern og Bodø. Det er Stavern som hadde lavest inntakskrav i 2021, med 51,6 poeng for ordinært opptak.

Snittlønn i andre yrker

Lønn oppgitt månedslønn før skatt.

  • Finansanalytikere, 69.300

  • Tannleger, 68.340

  • Programvareutviklere, 65.870

  • Revisorer, 65.760

  • Landskapsarkitekter, 62.970

  • Programledere i TV og radio, 60.060

  • Jordmødre, 57.460

  • Idrettsutøvere, 56.240

  • Journalister, 56.100

  • Meteorologer, 55.410

  • Kiropraktorer, 54.810

  • Ernæringsfysiologer, 54.130

  • Spesialsykepleiere, 53.700

  • Politibetjenter, 53.510

  • Skogteknikere, 50.820

  • Dørselgere, 50.410

  • Optikere, 49.970

  • Grunnskolelærere 49.070

  • Sykepleiere, 48.250

  • Begravelsesbyrå- og krematoriearbeidere, 46.960

  • Ambulansepersonell, 46.680

  • Advokatsekretær, 46.530

  • Energimontører, 46.110

  • Fiskere, 45.590

  • Fengselsbetjenter, 44.140

  • Elektrikere, 43.920

  • Førskolelærere, 43.690

  • Vaktmestere, 42.930

  • Sjefskokker, 40.690

  • Lastebilsjåfører, 40.250

  • Truckførere, 39.920

  • Bussjåfører, 38.940

  • Vektere, 38.310

  • Postbud, 38.280

  • Butikkmedarbeidere, 36.770

    Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Sykepleiestudiets laveste inntakskrav er ved Universitetet i Tromsø, med henholdsvis 40,6 og 41,0 i poengkrav for ordinært opptak og førstegangsvitnemål.

Det laveste inntakskravet for tannlege, eller odontologi, er også på Universitetet i Tromsø, med 66,2 og 58,2 i krav for ordinært– og førstegangsvitnemål.