Sofie (3) spilte inn denne kassetten i 1977 – det avslørte en livslang løgn

To danske adoptivbarn trodde de visste hvem de var. Så endret et gammelt opptak alt.

I flere tiår lå kassetten gjemt i en kasse i Thy, et område i Nordvest-Jylland i Danmark.

– Sofie, sep. 77, står det skrevet på kassettbåndet.

Båndet tilhører Sofie Randel, en 49 år gammel dame.

Det er hennes lyse barnestemme som synger og snakker på opptaket.

Hun skjønner ikke hva lille Sofie synger og snakker om på kassetten. Sofie kan nemlig ikke forstå språket hun selv snakket i 1977.

EN LØGN: Sofies historie skulle vise seg å være en helt annen enn det hun har trodd hele sitt voksne liv. Foto: TV 2 Danmark
EN LØGN: Sofies historie skulle vise seg å være en helt annen enn det hun har trodd hele sitt voksne liv. Foto: TV 2 Danmark

Tilbake i 1977 hadde Sofie nettopp ankommet Danmark fra Sør-Korea, og de eneste ordene hun kunne på dansk var en, to og tre.

Denne saken ble opprinnelig publisert av TV 2 Danmark.

Fra Mi til Sofie

Da Sofie ankom Danmark het hun Mi Jin Kang. På sensommeren i 1977 havnet hun hos en dansk familie i Thy, sammen med lillebroren på ett år, Myung Koo Kand.

De to adoptivbarna fikk navnene Sofie og Nikolaj Dausell.

ADOPTIVBARN: Sofie og Nikolaj i sitt nye hjem i Thy. Foto: Privat
ADOPTIVBARN: Sofie og Nikolaj i sitt nye hjem i Thy. Foto: Privat

Mellom 1969 og 2014 kom det omtrent 9.000 sørkoreanske adoptivbarn til Danmark.

De kommende danske foreldrene måtte ta et av deres livs viktigste avgjørelser basert på et bilde og en kort beskrivelse av det barnet de ble tilbudt.

– Mi Jin Kang er en veldig søt liten jente, med et sunt utseende. Hun har nesten samme hudfarge som hennes lillebror med mørkt hår og mandelfargede øyne, står det i Sofie Randels adopsjonspapirer.

– Hun uttrykker seg også veldig godt verbalt for alderen, står det.

Og det skal også kassettopptaket vise.

Foreldreløse

I Nikolajs adopsjonspapirer er en forklaring på hvordan han og Sofie havnet på barnehjemmet Namkwang, i den sørkoreanske byen Pusan.

– De ble plassert på barnehjemmet 22. juni 1977 som bortkomne barn. Navnene sto på klærne deres, hvor det også sto at de var søsken. Det var ingen informasjon om foreldrene, står det.

BARNEHJEMMET: Sofie på barnehjemmet i Sør-Korea. Foto: Privat
BARNEHJEMMET: Sofie på barnehjemmet i Sør-Korea. Foto: Privat
BARNEHJEMMET: Nikolaj på barnehjemmet i Sør-Korea. Foto: Privat
BARNEHJEMMET: Nikolaj på barnehjemmet i Sør-Korea. Foto: Privat

Sofie Randels adoptivforeldre i Thy fikk i tillegg noen ekstra opplysninger om hvordan deres to barn havnet på barnehjemmet.

Det skal angivelig ha vært nonner som fant de to søsknene forlatt på gata i Pusan.

– Vi har fått fortalt at Nikolaj var bundet fast til ryggen min. Jeg var tre år, Nikolaj var ett og et halvt, sier Sofie Randel til TV 2 Danmark.

Løgnene

De siste årene har flere adoptivbarn beskyldt myndighetene i Sør-Korea for å ha sendt dem bort og løyet i adopsjonspapirene.

– Kanskje de bare har tatt en gutt og en jente og sagt at vi er søsken, sier Nikolaj.

TVIL: Nikolaj tviler på opplysningene fra adopsjonsbyrået. Foto: TV 2 Danmark
TVIL: Nikolaj tviler på opplysningene fra adopsjonsbyrået. Foto: TV 2 Danmark

Den gangen, i 1977, var det kun lov å adoptere bort barn fra Sør-Korea dersom de var foreldreløse. Fra 1976 til 2012 ble det adoptert bort 105.000 bortkomne barn fra Sør-Korea til Vesten.

Hvis alle disse barna var foreldreløse, ble det altså funnet åtte foreldreløse barn på gata i Sør-Korea hver eneste dag.

Tvilen

I Danmark løste de sørkoreanske foreldreløse barna et problem. Der manglet man nemlig barn til par som selv ikke kunne få noen.

Samtidig fikk danskene fortalt en historie om at Sør-Korea var et veldig fattig land, og at foreldrene derfor gjorde en god gjerning ved å ta imot barna.

Barna, som ifølge de danske adopsjonspapirene, hadde blitt etterlatt på gata, ofte med en lapp med navn og fødselsdato.

ANKOMSTEN: Sofie på flyplassen rett etter ankomst. Foto: Privat
ANKOMSTEN: Sofie på flyplassen rett etter ankomst. Foto: Privat

Og som veldig mange andre adoptivbarn fra Sør-Korea, har Sofie og Nikolaj hele livet trodd at de var bortkomne.

Etter å ha sett i media at flere adoptivbarn fra Sør-Korea hadde kommet til Vesten med en stor løgn, bestemte de seg for å kontakte TV 2 Danmark for å nøste opp i deres egen historie.

Var de i det hele tatt søsken?

– Jeg tenker at det virker litt falskt, at jeg ble funnet på ryggen av min søster. Det høres ut som at de bare trengte en god historie, sier Nikolaj.

Kassettopptaket

Det var under et av de første møtene med TV 2 Danmark at Sofie kom på det gamle kassettbåndet.

– Jeg fikk det av min pappa da jeg ble 18 år. Opptaket er gjort like etter at vi kom til Danmark, når jeg sang og pratet på koreansk. Jeg har hatt det siden, men aldri hørt på det, forteller Sofie.

KASSETTEN: Sofies kassettopptak skulle avsløre en stor løgn. Foto: Magnus Dall, TV 2 Danmark
KASSETTEN: Sofies kassettopptak skulle avsløre en stor løgn. Foto: Magnus Dall, TV 2 Danmark

At den lille jenta på kassettbåndet skulle komme med meget viktige opplysninger, ante verken voksne Sofie eller hennes foreldre noen ting om.

På opptaket kan man høre den lilla jenta snakke og synge i nesten 20 minutter. Alt er på koreansk, og TV 2 Danmark har fått en tolk til å oversette opptaket.

I de første to minuttene snakket hun til en baby, som angivelig er Nikolaj. Så teller hun til tre på dansk, og synger en sang om sokkene sine.

Deretter sier hun noe som overrasker voksne Sofie.

– Jeg tok bussen og jeg tok fly. Sånn var det. For litt siden kom det en dame og tok meg med. Jeg skalv. Jeg har ikke kommet fra USA. Jeg skalv.

Den lille jenta fortsetter å fortelle: – Jeg tok en bil, og jeg tok en annen bil. Min søster, min mor og min bestemor var der, sier hun og setter ord på hvor de kjørte.

– Det var en dame. Det var også babyer, lyder det fra Sofie tre år.

Deretter sier lille Sofie noen ord på koreansk som tolken ikke klarer å tyde.

Spørsmålene

Etter å ha hørt opptaket, sier Sofie:

– Åh, dette åpner opp mange spørsmål.

RØRT: Sofie etter å ha hørt oversettelsen av kassettopptaket Foto: TV 2 Danmark
RØRT: Sofie etter å ha hørt oversettelsen av kassettopptaket Foto: TV 2 Danmark

Dersom den lille jenta på opptaket snakker sant, kan det tyde på at Sofie ble levert på barnehjemmet av sin mor og bestemor.

På opptaket nevner hun ingen ting om at hennes lillebror var med i bilen. Kanskje Sofie og Nikolaj ikke er biologiske søsken likevel? Og kanskje Sofie har en storesøster?

– Jeg har alltid følt at jeg har en storesøster. Det har jeg drømt flere ganger. Vi var i et rundt hus og sov på bakken. Jeg ser bare meg og min storesøster. Hun var glad og hadde langt, mørkt og rett år. Jeg husker det som noe positivt, sier Sofie.

Lever hun et sted? Og hvorfor står det i Sofie og Nikolajs adopsjonspapirer at de er foreldreløse, når lille Sofie sier at hun ble levert på barnehjemmet?

Hemmelige dokumenter

Et mulig svar på disse spørsmålene finnes i dokumenter, brev og regnskap på til sammen 6.000 sider fra adopsjonsbyråene. TV 2 Danmark har fått tilgang til disse dokumentene.

Her fant de ut at de sørkoreanske adopsjonsbyråene ofte løy om at barna var foreldreløse.

På den måten kunne de adopteres ut av landet, og hvert barn som ble sendt til Danmark genererte penger til adopsjonsbyråene og Sør-Korea.

I dokumentene kan man også se at adopsjonsbyråene var veldig forsiktige med å skrive noe om hva som egentlig foregikk.

I dokumentene skriver de i koder, og vil ikke snakke om avtalene over telefon. I stedet møtes de fysisk når de skal avtale pris på barna.

Adopsjonsbyråene i Danmark visste også godt at det var en løgn at alle barna var foreldreløse.

– Dette er en veldig gammel historie. De biologiske foreldrenes navn kan ikke settes på adopsjonsdokumentene på grunn av ulike årsaker, som er svært vanskelig å beskrive skriftlig, står det i kommunikasjonen mellom adopsjonsbyråene i Danmark og Sør-Korea fra 1982.

ADOPSJONSPAPIRER: Utdrag fra adopsjonspapirene. Foto: TV 2 Danmark
ADOPSJONSPAPIRER: Utdrag fra adopsjonspapirene. Foto: TV 2 Danmark

I Sør-Korea ble dokumenter med navnene på barnas biologiske foreldre ofte gjemt og oppbevart i hemmelige skyggearkiver som de ikke vil utlevere.

Derfor er det svært vanskelig for adopsjonsbarna å finne frem til sannheten om deres tidlige barndom og familieforhold.

Men Sofie og Nikolaj ville prøve likevel.

En ny forklaring

Etter å ha hørt kassettopptaket tok de to en DNA-test som slo fast at de var biologiske søsken.

Deretter sendte Nikolaj et brev til adopsjonsbyrået i Sør-Korea for å høre om han og Sofie faktisk var foreldreløse.

Etter flere uker ventetid kom svaret endelig 20. januar 2023.

Verken han eller Sofie ble funnet på gata.

ETTER REISEN: Sofie og Nikolaj hviler. Foto: Privat
ETTER REISEN: Sofie og Nikolaj hviler. Foto: Privat

– Ifølge dokumenter fra barnehjemmet var dine biologiske foreldre gift og hadde fem barn. Din biologiske far hadde skadet ryggen og kunne ikke jobbe så mye. Økonomien holdt ikke til å forsørge alle familiemedlemmene, så de besluttet å adoptere dere bort, står det i brevet.

Adopsjonsbyrået lovet først at de skulle prøve å finne Sofie og Nikolajs familie, men kort tid etterpå fikk de en nedslående beskjed.

Deres foreldre er døde og derfor kunne ikke adopsjonsbyrået gi ytterligere opplysninger om dem.

Destinasjon Sør-Korea

Ifølge brevet var Nikolaj og Sofies søsken muligens i live, og han og Sofie bestemte seg for å dra til Sør-Korea for å lete etter dem.

Nikolaj ønsket nemlig ikke å bruke flere måneder på den trege kommunikasjonen med adopsjonsbyrået. Han lider av hjernekreft og vet ikke hvor lenge han har igjen.

Derfor dro de til Seoul for å finne svarene selv.

MANGE SPØRSMÅL: Sofie og Nikolaj bestemmer seg for å dra til Seoul for å finne svar. Foto: TV 2 Danmark
MANGE SPØRSMÅL: Sofie og Nikolaj bestemmer seg for å dra til Seoul for å finne svar. Foto: TV 2 Danmark

Før de dro av sted fikk de beskjed fra adopsjonsbyrået at de var villige til å åpne søsknenes sak, ettersom Nikolaj var alvorlig kreftsyk.

Da de satte seg på flyet mor Sør-Korea var de fulle av forhåpninger.

Det skulle vise seg å være falske forhåpninger, for jakten på deres familie ble svært vanskelig.

Sofie og Nikolaj oppsøkte adopsjonsbyrået, den offentlige myndigheten NCRC, som ivaretar barns rettigheter i Sør-Korea, et sørkoreansk parlamentsmedlem og det barnehjemmet de bodde på da de var små.

Men ingen verken kunne eller ville hjelpe dem med å finne deres biologiske familie.

Til tross for at de lykkes med å finne foreldrenes ID-nummer i et arkiv, fikk de ikke lov til å lete i det sørkoreanske ID-registeret fordi de ikke var sørkoreanske statsborgere.

På barnehjemmet oppdaget de også enda en løgn.

Nikolaj hadde ikke vært en frisk baby, som det opprinnelig fremkom i adopsjonspapirene.

Mesteparten av tiden på barnehjemmet hadde han vært syk og ligget innlagt på sykehus.

Mirakelet på politistasjonen

Som en siste utvei besøkte Sofie og Nikolaj politistasjonen i Seoul. I et desperat forsøk ville de melde seg savnet for å muligens finne noen slektninger.

DNA-TEST: Nikolaj tar en DNA-test på politistasjonen. Foto: TV 2 Danmark
DNA-TEST: Nikolaj tar en DNA-test på politistasjonen. Foto: TV 2 Danmark

Da en av politibetjentene søkte på Sofies koreanske navn fikk de et treff. Ved en feil hadde hun ikke blitt slettet som sørkoreansk borger i 1977.

Betjenten kontaktet en av Sofie og Nikolajs mulige søsken for å forsikre seg om at de var familie. Mannen politibetjenten kontaktet var en mulig storebror.

En mann som savnet sine to yngre søsken etter at de hadde blitt adoptert bort i 1977.

Foto: TV 2 Danmark

Da hans mor døde i 2008, hadde han gjort et funn blant morens eiendeler som var like bemerkelsesverdig som kassettbåndet Sofie hadde fått av sin danske far.

Bildene fra Danmark

Han hadde funnet et fotoalbum med bilder av sine to søsken som hadde blitt adoptert bort. Dette var bilder som Sofie og Nikolaj hadde sett før. De var nemlig tatt i Danmark.

BILDER: Ett av bildene fra Thy i Danmark som ble sendt til Sør-Korea. Foto: TV 2 Danmark
BILDER: Ett av bildene fra Thy i Danmark som ble sendt til Sør-Korea. Foto: TV 2 Danmark

I de hemmelige adopsjonspapirene, som TV 2 Danmark har fått tilgang til, kan de se at alle adoptivforeldre ble bedt om å sende tre bilder av barna til det danske adopsjonsbyrået. Det danske adopsjonsbyrået hadde også en avtale om at de skulle sende bildene av Sofie og Nikolaj videre til Sør-Korea.

Hvorfor sendte de bildene videre dersom de trodde at de to søsknene var foreldreløse?

Dette har TV 2 Danmark forsøkt å få svar på, uten å lykkes.

Et traume

Kort etter at politibetjenten fikk bekreftet at mannen med fotoalbumet virkelig var deres bror, ble Sofie og Nikolaj gjenforent med deres to eldre brødre og deres storesøster.

Adopsjonssaken viser seg å ha vært en tung byrde for familien i Sør-Korea.

Sofie og Nikolajs storebror, Hui Gu Kang, husker godt da søsknene plutselig ble borte.

– Jeg kom hjem etter å ha vært ute for å leke. Plutselig var mine søsken vekk og jeg ble helt forskrekket, sier han til TV 2 Danmark.

HÅP: Hui Gu Kang har alltid hatt et håp om å finne sine to søsken. Foto: TV 2 Danmark
HÅP: Hui Gu Kang har alltid hatt et håp om å finne sine to søsken. Foto: TV 2 Danmark

– Jeg spurte meg selv: hvorfor er de ikke her lenger? Mamma og pappa så helt rare ut i ansiktet. Jeg ble redd, så jeg ville ikke spørre dem.

Foreldrene hadde gitt vekk deres to yngste barn fordi familien levde i fattigdom. Dette fortalte de søsknene først da de hadde blitt enda eldre.

– Dere har alltid vært i våres hjerter, og vi har prøvd å finne dere, sier Hui Gu Gang til Sofie og Nikolaj.

Opplevelsen var så traumatiserende for deres storebror at han bestemte seg for å aldri gifte seg.

– Jeg ville ikke at noe sånt skulle skje mine barn, sier han.

Hjem til søster

Det var sant det lille Sofie hadde sagt på det gamle kassettopptaket.

Men hva med de ordene som tolken ikke kunne oversette?

De ordene, de forsto familien.

– Jeg vil hjem til min søster, sa lille Sofie på koreansk.

47 år senere svarer Sofies søster:

– Jeg har savnet deg sånn. Det er ok nå.