RETUSJERT: Dette bildet fra Forbrukertilsynet viser en modell som er tydelig retusjert. Nå tar myndighetene aktivt grep for å dempe kroppspress, og resultatet av det ser du oppe i venstre hjørne. Foto: Forbrukertilsynet
RETUSJERT: Dette bildet fra Forbrukertilsynet viser en modell som er tydelig retusjert. Nå tar myndighetene aktivt grep for å dempe kroppspress, og resultatet av det ser du oppe i venstre hjørne. Foto: Forbrukertilsynet

Snart kan slike bilder bøtelegges – og ja, det gjelder også filterbilder på sosiale medier

Fra og med 1. juli blir det store endringer for reklameaktører og influensere. Da må reklamer med retusjerte mennesker merkes, ellers blir det konsekvenser.

De fleste har sett bilder av perfekte modeller i reklamer og sosiale medier, som tydelig har fått en skjønnhetsoverhaling med digitale verktøy.

Noen bilder blir finpusset på uten at det nødvendigvis er så lett å se, mens andre får endret kroppsfasong og hud.

I sommer skjer det en stor endring for alle som lager slike bilder.

Fra og med 1. juli må nemlig alle retusjerte reklamebilder bære et spesielt merke, med teksten «retusjert person - reklame». Dette omfatter også reklamebilder, postet av influensere/påvirkere på sosiale medier.

– Denne regelen er innført for å motvirke kroppspress, spesielt blant barn og unge. Med en gang reklamen er merket som retusjert, kommer det tydelig frem at den avbildede personen ikke nødvendigvis ser slik ut i virkeligheten, sier seksjonssjef Nina Elise Dietzel i Forbrukertilsynet.

Tror du dette vil virke? Bla nedover, se oversikt og gi din stemme!

MERKE: Dette er merket myndighetene krever for alle retusjerte reklamebilder. Foto: Forbrukertilsynet
MERKE: Dette er merket myndighetene krever for alle retusjerte reklamebilder. Foto: Forbrukertilsynet

– Fins verktøy som kan avdekke

Det er de som har tilsyn med den nye lovendringen, og har ansvaret for å informere og følge opp aktørene i reklamebransjen og influensere.

Brudd på bestemmelsene kan medføre bot.

– I første omgang har vi fokus på veiledning, men aktørene må vite at lovbrudd kan få økonomiske konsekvenser i form av tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr, sier hun.

Mange influensere poster mye på mange forskjellige plattformer. Blir ikke dette veldig vanskelig å håndheve?

Ja, det å avdekke retusjert reklame kan være krevende, men først skal vi få ut informasjonen om at de er omfattet av regelverket. Deretter forventer vi å få inn både klager og tips, som vi vil behandle. I tillegg fins det verktøy på markedet som kan avdekke om bilder er retusjert eller ikke.

MANIPULERT: Bildet til venstre er det uretusjerte bildet av Kim Kardashian som ved en feil ble publisert på nettet for noen år tilbake. Til høyre ser du det ferdigretusjerte bildet, der kroppsform og hud er endret. Foto: Skjermdump
MANIPULERT: Bildet til venstre er det uretusjerte bildet av Kim Kardashian som ved en feil ble publisert på nettet for noen år tilbake. Til høyre ser du det ferdigretusjerte bildet, der kroppsform og hud er endret. Foto: Skjermdump

Her går grensen

Så hvor retusjert må et bilde være før det utløser krav om merking?

Ifølge Forbrukertilsynet går grensen ved all endring på en kropps fasong, størrelse eller hud, uansett om endringen er av større eller mindre karakter.

– Det at man endrer på en grå himmel utløser altså ikke merkeplikt, sier Dietzel.

Se faktaboksen under for inngående forklaring fra Forbrukertilsynet.

Disse endringene er ulovlige:

Eksempler på retusjering av fasong:

  • Endre ansiktsform, for eksempel smalere kjeve, høyere kinnben, mindre nese osv.
  • Fjerne kroppsmasse, for eksempel rundt midjen, ved lår og overarmer.
  • Endre skulderbredde.
  • Forlenge bein eller armer.
  • Endre fasong på øyebryn eller tenner.
  • Endre hårfasong, for eksempel mer fyldig hår eller det å skjule viker eller hårtap.

Eksempler på retusjering av størrelse:

  • Forstørre lepper, muskler, bryster, øyne, øyevipper eller øyebryn.
  • Forminske bryster, føtter eller hender.

Eksempler på retusjering av hud:

  • Glatte ut hud, for eksempel ved å legge på sminke digitalt.
  • Fjerne rynker, fregner, føflekker eller fødselsmerker.
  • Fjerne arr, enkeltstående kviser, akne, cellulitter, blåmerker, sår eller strekkmerker.
  • Endre hudfarge, for eksempel mer solbrun/lysere hud eller endre farge på lepper.
  • Fjerne eller utjevne hudforandringer, som pigmentflekker, solskader eller sprengte blodkar.
  • Fjerne eller legge til kroppshår.

Kilde: Forbrukertilsynet

Slik må du merke bildene dine

Tviler litt på effekt

Psykolog Peder Kjøs har omfattende erfaring med psykisk helse blant unge.

Han berømmer myndighetene for å prøve å dempe kroppspresset, men tror kanskje merke-kravet vil ha begrenset effekt.

– Jeg er usikker på om det gjør noe fra eller til, for de retusjerte bildene er der uansett. Det kan selvsagt hende at merkene kan ha en holdningsskapende virkning, men de fleste vet at bildene er retusjert fra før, sier Kjøs.

Det er likevel ingen tvil om at dagens unge utsettes for et betydelig kroppspress gjennom sosiale medier og andre kanaler.

– Som ung er man mer usikker enn som voksen. Derfor er disse også mer sårbare, og det er vanskeligere å finne ut hvilke idealer som gjelder og hvordan man bør se ut for å være bra nok, sier psykologen.

AVVENTENDE: Psykolog Peder Kjøs tror ikke merke-kravet vil gi noe umiddelbar bedring i kroppspresset mot unge, men håper bevisstgjøringen vil ha effekt. Foto: Torstein Bøe
AVVENTENDE: Psykolog Peder Kjøs tror ikke merke-kravet vil gi noe umiddelbar bedring i kroppspresset mot unge, men håper bevisstgjøringen vil ha effekt. Foto: Torstein Bøe

Vanskelig å regulere vekk kroppspress

Samtidig sier Kjøs at det er store individuelle forskjeller blant unge, og at noen føler mer på kroppspresset enn andre. Akkurat som med voksne, altså.

– Jeg tror ikke det er så lett for myndighetene å gripe inn i dette. Det blir kanskje litt som med kampanjene med klima og røyking. De har kanskje ikke så store umiddelbare konsekvenser, men bidrar til å gjøre folk bevisste på problemet.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er i alle fall glad for at loven endelig trer i kraft.

– Endelig får vi et kraftfullt tiltak mot usunt kroppspress som særlig barn og unge er utsatt for, sier hun til regjeringen sine hjemmesider.

– Stor jobb

Håvard Kvernaas Bakken i Fagutvalget for influencermarkedsføring (FIM) bekrefter at mange i bransjen har fått med seg regelendringen om retusjerte bilder.

– Vi jevnlig inn klager, men mange av dem går utenfor kriteriene fordi regelen ikke har trådd i kraft ennå. Mange tror den gjelder allerede, sier Bakken.

Han er spent på hvilken effekt merke-kravet vil ha, og sier han tror det blir veldig vanskelig for Forbrukertilsynet å håndheve en regel som er såpass spredd over alle plattformer.

– Jeg vil gi tilsynet en sjanse, og jeg tror det blir en fin start, men jeg er veldig spent. Mye av markedskommunikasjonen kommer også fra utlandet, så det skal bli en nokså stor jobb å overvåke alt dette, sier Bakken.

KLAGEORGAN: Sekreteriatsleder Håvard Kvernaas Bakken og Fagutvalget for influencermarkedsføring (FIM) behandler blant annet klagesaker mot påvirkere som bryter etiske retningslinjer. Foto: Kim Jarle Johansen
KLAGEORGAN: Sekreteriatsleder Håvard Kvernaas Bakken og Fagutvalget for influencermarkedsføring (FIM) behandler blant annet klagesaker mot påvirkere som bryter etiske retningslinjer. Foto: Kim Jarle Johansen

– Noen vil fnyse

I likhet med psykolog Kjøs, tror Bakken at bevisstgjøring vil være en viktig effekt.

– Isolert sett tror jeg regelen vil virke avskrekkende, og at den kan bidra til at både foreldre og barn vil få en bevisstgjøring av det massive markedspresset mange opplever. Det er fint hvis man kan hjelpe til med å stagge denne utviklingen, sier Bakken.

Hvordan tror du retusjeringsregelen vil bli mottatt av influenserne og bransjen?

Det er helt sikkert noen som vil fnyse litt av det, mens enkelte vil ta det seriøst. Mange vil nok finne andre metoder de kan bruke, med justering av språk og andre typer bilder.