Snart kan Julie slippe «drittjobbene»

– Nå tar jeg pennen sånn, og så tegner jeg forsiktig rundt kulen for å markere kreftsvulsten. Slikt arbeid er veldig tidkrevende, sier radiolog Julie Dybvik.

Hun viser frem en av mange oppgaver som faller i kategorien «viktige», men samtidig så monotone og ressurskrevende at ingen kan gjøre de på fulltid.

Eller - kanskje noen eller «noe» snart kan gjøre dem likevel.

For kunstig intelligens (AI) kan gjøre mer enn å spy ut ChatGPT-tekster og autogenererte kunstverk.

På Haukeland sykehus, viser professor Ingfrid Haldorsen frem en side av AI-revolusjonen som ikke handler om datamaskiner ute av kontroll og skremsel, men hjelp.

Denne gangen, hjelp til å oppdage kreft på et tidlig stadium gjennom maskinlært gjenkjenning av MR-bilder.

– Den kunstige intelligensen kan lære på forhånd hva som er svulstvev og ikke, og så gjenkjenner den kreft ut ifra bildene. Den kan også se om det er uregelmessigheter i strukturen til svulsten, som indikerer at den kan være aggressiv, sier hun.

Slik brukes det

I snart fem år har professoren ledet AI-prosjektet som Dybvik er en del av.

Sammen med forskere fra Universitetet i Bergen, Høyskolen på Vestlandet og Haukeland Universitetssykehus, har de satt sammen et høykompetent lag med matematikere og utviklere.

Målet er å bruke kunstig intelligens til å tyde bilder fra skanning-instrumenter som røntgen og MR.

– Vi prøver å bruke AI til å tolke informasjonen i bildene, slik at vi får vite enda mer om sykdommens biologi ved å koble den opp mot vevsprøver og kliniske data, sier Haldorsen.

Dette er bare ett av flere områder i samfunnet som vil få uvurderlig hjelp av kunstig intelligens de kommende årene, tror professoren.

– Jeg tror AI blir veldig viktig, og vil føre til at vi bruker mindre ressurser på til dels kjedelige arbeidsoppgaver. Man vil i større grad kunne forutse pasientforløp og prognose, og skreddersy behandling.

Dette er AI-jobber

Det pågår rett og slett en AI-revolusjon mens du leser denne teksten (som for ordens skyld er skrevet av menneskehender).

Mange har nok fått føle, og til og med prøve, resultatene av siste måneders utvikling i form av de nettbaserte robotene som svarer på spørsmål, forfatter bøker og maler kunstverk.

Likevel er det allerede langt flere områder i arbeidslivet hvor AI hjelper til.

En rapport fra Finansforbundet viser for eksempel at bank- og forsikringsselskaper er blant dem som er lengst fremme i bruken av AI, særlig innen skadeforsikring.

– Jeg synes bruk av AI i arbeidslivet er kjempespennende, og tenker det kan være knallbra til standard oppgaver som regnes som «kjedelige», sier Jill Walker Rettberg.

Hun er professor, og forsker på digital kultur ved Universitetet i Bergen. De siste tjue årene har hun undersøkt hvordan teknologi kan være til nytte for mennesker.

Forsker på hverdagsbruk

Nå leder hun et stort, EU-finansiert prosjekt som skal undersøke hvordan hverdagslig bruk av maskinsyn påvirker oss som samfunn og enkeltmennesker.

– AI kan eksempelvis være god til å gi tekstoppsummeringer av møter eller forfatte tekster til produktkataloger, sier Rettberg.

– Selv har jeg 17 studenter som skal holde hver sin 20 minutters presentasjon. Det hadde vært kjempenyttig om jeg bare kunne bedt en AI om å sette opp timeplan, organisere innholdet og gruppere alt.

– Det hadde spart meg for 45 minutter med kjedelig klipp-og-lim-arbeid.

Ikke feilfri AI

Samtidig tviler hun sterkt på at AI kan ta fra oss jobbene våre, eller gjøre mennesker overflødige.

– Jeg tror for eksempel ikke at AI kunne skrevet artikkelen du nå skriver. For din del handler det jo om å identifisere hva som er interessant, og sette det sammen på en god måte, sier Rettberg.

Hun trekker også frem et eksempel fra USA, der man har prøvd å bruke algoritmer i rettssystemet til å bestemme hvor mye penger enkeltpersoner må betale for å slippe ut av varetekt. Altså en såkalt «bail».

Det man så var at AI-en favoriserte hvite mennesker, uavhengig av det faktiske lovbruddet.

Dette skjedde fordi algoritmen baserte avgjørelsene på et visst datasett, opplyser Rettberg og understreker:

– Det er opplagt at AI kan ta feil.

Mer tid til mennesker

På Haukeland tegner radiolog Dybvik møysommelig med pennen rundt svulsten på bildet.

Jeg spør henne om en bekymring mange kanskje har.

– Du er ikke redd for at kunstig intelligens skal ta jobben din, da?

– Hehe, nei, det er mange andre oppgaver jeg heller kan bruke tid på i min arbeidshverdag, sier hun.

Nettopp muligheten til å gjøre andre, mer meningsfylte ting, er et av de sentrale punktene i AI-revolusjonen, ifølge Haldorsen.

Muligheten til at mennesker får mer tid til nettopp mennesker.

– Jeg er ikke en av teknologioptimistene som tror man bare kan sette vekk alt arbeid til AI og drive et sykehus uten mennesker. Jeg tror likevel det er store muligheter for å spare ressurser og få hjelp til å ta gode beslutninger.

Faktiske avgjørelser om hvilke behandlinger man skal tilby pasientene og hvilke råd man skal gi, bør fortsatt gis av kvalifiserte personer, sier professoren.

– Uetisk å ikke bruke det

Ved Mohn Medisinske Visualiseringssenter forskes det blant annet på bruk av AI og gynekologiske bilder.

I samarbeid med Kreftregisteret forsker man også på mammografibilder - altså kreftundersøkelse av kvinnelige bryster.

Den kunstige intelligensen brukes nå kun som et supplement til legene sin tradisjonelle lesing av bildeundersøkelser, men resultatene til menneskene og maskinen sammenlignes.

Haldorsen mener AI-en sine vurderinger av bilder er så gode, at verktøyet på sikt kan bli standard i bruk - kanskje allerede innen få år.

– Jeg tror faktisk faktisk verktøyene kan bli så gode at det vil bli oppfattet som uetisk å ikke ta AI-teknologien i bruk, sier hun.

– Såpass? Mange spør jo seg i dag om AI-bruk er etisk, men du snur på det?

– Ja, gitt hvor ressursbesparende AI-verktøy kan bli, og tilleggsinformasjonen man får, tror jeg vi vil bli kritisert dersom vi ikke tar det i bruk.

Tviler på farligheter

Men hvor redde bør vi være for at AI utvikler seg i negativ retning, og spinner ut av kontroll?

Senest denne uken gikk Elon Musk og 1000 andre teknologieksperter ut med en underskriftskampanje, der de ba om seks måneders pause i utviklingen av kraftig AI.

Haldorsen tror man er langt unna farligheter innen det medisinske feltet i Norge.

– Dette er heldigvis strengt regulert i her til lands, og hvis vi utvikler dette fra innsiden av sykehuset med all datasikkerheten som fins der, så er dette trygt, mener jeg.

Haldorsen mener det er veldig viktig å omfavne AI, til bruk i det godes tjeneste.

– Det å skulle sette på bremsene her vil være bakstreversk og ikke til pasientenes eller samfunnets beste.

EU tar grep

Frykten for at AI kan spinne ut av kontroll er såpass høyt oppe på agendaen at EU nå jobber med en ny forskrift som potensielt kan legge strenge bånd på bruken.

Forskriften har fått navnet «The EU Artificial Intelligence Act», og skal kunne gradere AI-systemer på fire nivå - fra uakseptabel risiko (forbudt) til minimal risiko.

Dette vedtas imidlertid ikke før i januar 2024, med implementering i 2026.

– Det er utrolig lang tid, uten noe som helst form for regulering. AI har kjempepotensiale, men også kjemperisiko, sier Rettberg.

– Hva mener du er det viktigste for å sikre trygg utvikling av AI?

– God folkeopplysning, slik at folk skjønner mest mulig av hvordan dette virker. Veldig mange grupper i arbeidslivet kommer til å måtte forholde seg til kunstig intelligens. Jeg er veldig glad for at «AI Act» kommer.