Slo alarm om «enmannsfengsler» i 2008 – først nå tar justisministeren grep
I 2008 varslet et regjeringsoppnevnt utvalg om at prøveløslatelsesordning for forvaringsdømte kunne være lovstridig. 14 år senere bestiller justisministeren en bred gjennomgang.
Søndag fortalte TV 2 om psykisk utviklingshemmede «Lars», som har sittet på straffegjennomføring siden midten av 90-tallet, på tross av at han ikke er å anse som tilregnelig.
Han er ikke den eneste som har vært prøveløslatt på denne måten i svært mange år, og en rekke eksperter mener ordningen han er en del av kan være i strid med loven.
Det var også konklusjonen til det regjeringsoppnevnte Mæland-utvalget, som i slutten av april 2008 la frem en omfattende rapport for offentligheten:
«Slike lange prøveløslatelsesperioder kan ikke være i tråd med lovens system som er at prøveløslatelsen skal brukes som en gradvis overgang til et liv i frihet», skrev utvalget.
– Vi mente det var god grunn til å påpeke det i rapporten, og vi ville nok ment det samme i dag, sier utvalgsleder Øystein Mæland til TV 2.
I løpet av de siste 14 årene har Norge hatt åtte justisministre. Men til tross for de utvetydige merknadene fra utvalget, har det ikke skjedd noen konkrete endringer.
– Det er klart uheldig at dette ikke er fulgt opp, sier Mæland.
«Kommer uheldig ut»
Den siste tiden har TV 2 satt søkelyset på denne ordningen, som går under navnet statlig finansiert prøveløslatelse. Selv om norske politikere allerede i 2001 forutsatte kontinuerlig evaluering av ordningen, har det aldri skjedd.
Etter TV 2s avsløringer har flere partier på Stortinget gått inn for å skrote hele ordningen.
Gjennom en omfattende kartlegging er det blitt avdekket at det i dag er 18 personer som er prøveløslatt på denne måten.
Mange av de domfelte er psykisk utviklingshemmet og flere har forblitt prøveløslatt over svært lang tid.
Dette stusset også Mæland-utvalget over:
«Utredningsgruppen vil peke på at det er en liten gruppe tilregnelige lettere psykisk utviklingshemmede som kommer uheldig ut», heter det i rapporten.
Utvalget bemerket at de fant det betenkelig at disse personene holdes innenfor strafferettsystemet som prøveløslatt over svært lang tid «fordi den kommunale helse- og sosialtjenesten ikke kan fremskaffe et godt nok tilbud».
Rapporten havnet senere på høring, men ifølge TV 2s funn var det ingenting ved prøveløslatelsesordningen som ble problematisert av departementet i kjølvannet av høringsrunden.
Alt om kartleggingen på ett minutt. Her er de ukjente enmannsfengslene:
– En skandale
Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og nå åpner Riksadvokaten for lovendringer knyttet til psykisk utviklingshemmede som etter dagens utilregnelighetsregler ikke burde sone på forvaring.
Lederen i Norsk forbund for utviklingshemmede, Tom Tvedt, mener dette viser at psykisk utviklingshemmede ikke blir behandlet som alle andre og at de er «en gruppe som sitter nederst ved bordet».
Han er svært kritisk til den manglende oppfølgingen av Mæland-utvalgets merknader.
– Her har folk i systemet ikke gjort jobben sin. Dette blir påvist i 2008, det har ikke skjedd noen ting og vi sitter her med folk som har sittet i fengsel så lenge. Dette er en skandale for enkeltindivider i Norge, sier han til TV 2.
Tvedt er tydelig på hva han mener burde skje.
– Vi forventer at myndighetene nå kommer på banen og rydder opp i dette, sier han.
Stortingsmelding stoppet
TV 2 har sendt spørsmål til alle justisministrene som har hatt posten i tiden etter at Mæland-utvalget la frem sin rapport. To av dem har svart.
– Jeg kan ikke erindre at denne problemstillingen har kommet til politisk behandling i min tid i departementet, sier Jøran Kallmyr (Frp), som var statsråd fra 2019 til 2020.
Monica Mæland (H), som tok over for Kallmyr i 2020 og hadde posten frem til Erna Solbergs siste regjering gikk av i fjor høst, påpeker at de la frem en stortingsmelding om kriminalomsorgen for ett år siden.
Her ble det redegjort for arbeidet som var gjort, og hva de mente burde gjøres fremover for en bedre kriminalomsorg.
Monica Mæland trekker frem at de la opp til at det skulle bli satt ned et nytt offentlig utvalg.
De skulle få som oppgave å gjennomgå og komme med forslag, blant annet rundt samhandlingen mellom kriminalomsorgen og helse- og omsorgstjenesten i saker med innsatte som ikke fungerer i vanlig fengsel.
– På bakgrunn av denne kunnskapsinnhentingen ville vi vurdere om det var sider som burde justeres knyttet til organisering, finansiering og regulering. Den nye regjeringen valgte å trekke meldingen fra Stortinget da de tiltrådte, sier den tidligere statsråden.
Ber om bred gjennomgang
Mandag kveld opplyser dagens justis- og beredskapsminister at hun ikke er klar for å følge Høyres forslag om å skrote ordningen med statlig finansierte prøveløslatelser.
Først vil departementet sørge for en omfattende gjennomgang, forklarer Emilie Enger Mehl (Sp).
– Regjeringen vil evaluere ordningen, men det er for tidlig å konkludere nå med hva utfallet vil bli. Det er dyrt og krevende å ta vare på mennesker som ikke kan være ute i samfunnet fordi de er for farlige til det – men som samtidig har utfordringer som gjør at de ikke kan være i fengsel, sier hun.
Se hele Mehls svar i videoen under:
– Mæland-utvalget slo alarm om at ordningen trolig ikke er i tråd med loven allerede i 2008. Hva tenker du om at det ikke har skjedd noe?
– Jeg er glad for at regjeringen nå har tatt tak i disse problemstillingene og vi skal jobbe grundig med dette.
Både Arbeiderpartiet og Høyre har snakket varmt om en alternativ ordning, med såkalte sikkerhetshjem, etter modell fra den anerkjente psykiateren Randi Rosenqvist.
Statsråden opplyser at de er åpne for å se på en slik løsning for denne typen domfelte.
– Jeg mener det er viktig å se på sikkerhetshjem – eller andre ordninger som kan gjøre at mennesker som er for farlige til å være ute i samfunnet kan ha et godt og verdig liv, samtidig som de er skjermet, sier Enger Mehl.
Hun vil ikke tidfeste når et slik arbeid vil kunne være ferdigstilt.
– Det at utilregnelige personer har sittet på forvaring i flere tiår, er det noe norske myndigheter burde beklage?
– Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker, men jeg legger til grunn at domstolene og kriminalomsorgen følger gjeldende nasjonale og internasjonale rettslige rammer, sier justisministeren.