Slik vurderer psykologene Nav-drapsmannen

Helt siden pågripelsen har det vært et spørsmål om mannen som begikk Nav-drapet 20. september i fjor er psykisk syk.

Selv hevder både tiltalte og hans forsvarer at han er det, og at han er kandidat for tvungen psykisk helsevern. I sin forklaring sa tiltalte at han ikke husket noe av drapshandlingen.

Avdelingslederen Marianne Amundsen (57) ble knivdrept under et brukermøte, mens kollegaen Ida Aulin (30) ble skadd.

Fant tegn

På sjette dag av rettssaken, sier rettssakkyndig psykologspesialist Gunnar Johannessen at det ikke er noe medisinsk som kan forklare at den tiltalte ikke husker hendelsen.

– Hans handlinger vurderes ikke å ha blitt styrt av formelle tankeforstyrrelser, men som sakkyndige vil vi uttrykke en usikkerhet, sier Johannessen.

Psykologene som har vurdert drapsmannen, har nemlig funnet tegn til psykisk sykdom.

Dette er lidelsene

Ifølge Johannessen er det snakk om to alvorlige psykiske lidelser hos tiltalte.

– Det er enkel schizofreni og paranoid psykose – altså vrangforestillinger. Normalt sett er de gjensidig utelukkende, og derfor er dette en vanskelig sak, sier Johannessen.

Både han og psykologspesialist Kirsten Rasmussen har gjennomført fem samtaler med tiltalte. I tillegg har han vært innlagt til observasjon i åtte uker.

Johannessen forklarer at paranoid psykose i dette tilfellet betyr vrangforestillinger, og sikter hovedsakelig til gjerningsmannen sine bastante uttalelser om at han har et barn.

Retten har ikke blitt forelagt bevis for at dette barnet eksisterer.

Slik er sykdommen

Enkel schizofreni blir definert som en variant av en av de mest alvorlige hjernesykdommene som fins. Denne er ifølge psykologen vanskelig å både diagnostisere og behandle.

– Dette er en veldig sjelden lidelse som først og fremst kan diagnostiseres hvis man følger en person over tid. Begge sykdommene gir svekket funksjon på noen områder, men påvirker ikke virkelighetsforståelsen.

Johannessen forklarer schizofreni som en manglende evne til å sortere inntrykk, noe som fører til overbelastning av hjernen.

I tilfellet enkel schizofreni, ser man ofte at oppførselen endres, at vedkommende mangler energi, trekker seg vekk sosialt, og noen kan også få depressive symptomer.

Erkjenner ikke sykdom

Psykiaterne mener kriteriene for enkel schizofreni er oppfylt hos tiltalte, men at de ikke har funnet tegn til svake mentale evner, rusproblemer, depresjon eller hallusinasjoner.

– Uten hallusinasjoner påvirkes ikke virkelighetsforståelsen. Det er ikke grunnlag for å mistenke gjennomgripende svikt i denne, og vi har ikke fått påvist adferd som er forårsaket av forvirring som et ledd i psykose, sier Johannessen.

De som lider av schizofreni kan også score 15-20 poeng lavere på IQ-tester, men tiltalte vurderes som normalt intelligent.

At tiltalte ikke vet at han er syk, fremstår derimot som klart. Han nekter også for at barnet han hevder å ha ikke fins.

Endret tiltalen

I juli tok politiet først ut en tiltale der de la til grunn at gjerningsmannen var kandidat for tvungen psykisk helsevern.

Kun to uker før rettssaken endret politiet mening, basert på en ny vurdering fra de sakkyndige.

Da mente de at tiltalte var tilregnelig, og kunne dømmes til ordinær straff. Psykologene har også vurdert tiltalte i retten, særlig under hans forklaring.

– Vi har konferert underveis, og ikke opplevd noe her som forandrer vår konklusjon, sier Rasmussen.

Johannessen sier også at de ikke har funnet noe som indikerer at drapshandlingene ble begått på grunn av psykisk sykdom.

Ikke psykose

– Vi er av den oppfatning at det ikke er noe direkte tilknytning mellom den medisinske diagnosen og handlingene han er tiltalt for, sier han.

På spørsmål fra aktor om gjerningsmannen kan ha hatt en kortvarig psykose under drapshandlingene, svarer Johannessen klart.

– Vi tror ikke dette har noe med psykose å gjøre. Vi mener virkelighetsforståelsen er intakt.