Slik vil partiene redde din lommebok

På torsdag er det igjen rentemøte, og flere økonomer TV 2 har snakket med tror Norges Bank vil sette opp renten nok en gang.

Samtidig er prisveksten i samfunnet fortsatt høy. Det betyr at lånene våre, og varene vi trenger i hverdagen, vil fortsette å være dyre i lang tid framover.

Mange vil nok ha med seg dette inn i stemmelokalene de neste ukene.

Vi har derfor stilt de største partiene et enkelt spørsmål:

Hva vil dere gjøre for å forbedre folks privatøkonomi?

Partienes politikk kan variere mye fra kommune til kommune. Vi har bedt partiene svare så generelt og så enkelt som mulig.

Høyre

• Høyre mener de med forsørgeransvar rammes hardest av dyrtiden. Derfor vil de øke barnetrygden for alle barn med 3000 kroner.
• Høyre vil senke skatten for flere. De vil la flere sitte igjen med mer av egen inntekt og har foreslått å senke skatten for de med moderate inntekter. For en familie med to barn og to voksne vil skatteletten, i tillegg til barnetrygd, gi 8000 kroner mer å rutte med.
• Høyre vil at summen av kommunale skatter, avgifter og gebyrer skal holdes nede. Partiene mener at utgiftene vi betaler til kommunene har økt de siste årene, og at de vil fortsette å øke fremover. Høyre sier de vil gjøre det de kan for at folk betaler mindre i skatter og avgifter.

TV 2s politiske kommentator minner om at dette er et kommunevalg, og at mange av sakene partiene nevner hører hjemme på Stortinget. Les hans kommentar nederst i saken.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet viser til flere tiltak de har gjort for å støtte folks privatøkonomi:

• De har økt barnetrygden, redusert maksprisen på barnehage med gratis barnehage for det tredje barnet i tiltakssonen (Nord-Troms og Finnmark), og innført gratis kjernetid i SFO for første- og andreklassinger.
• En vanlig pensjonist skal fra 2023 få omtrent 10.000 kroner mer i pensjon. Partiet har også sørget for en varig økning av minstepensjonen for enslige med 4000 kroner mer i året.
• De har gjeninnført feriepenger på dagpenger, økt sosialhjelpssatsene med 10 prosent, fjernet muligheten for avkorte sosialhjelp mot barnetrygd, og styrket barnetillegg for uføre, AAP-mottakere og arbeidsledige. I tillegg er den såkalte karensperioden for AAP-mottakere fjernet.

Fremskrittspartiet

• Frp vil kutte avgifter på drivstoff og halvere matmomsen. En helt vanlig familie vil spare over 2300 kroner i måneden med Frps avgiftskutt, mener de.
• Frp vil innføre makspris på strøm på 50 øre per kilowattime for både privatpersoner og bedrifter. Alt over dette skal refunderes.
• Frp vil også øke minstepensjonen med 7500 kroner i året. Dette er i tillegg til vanlig regulering av pensjonen.

Senterpartiet

Senterpartiet viser til flere tiltak de har gjort for å støtte folks privatøkonomi:

• De har kuttet i inntektsskatten for lave og middels inntekter. De svarer at personer som tjener 550.000 året betaler 3100 kroner mindre i skatt nå, enn under Solberg-regjeringen.
• Halvdagsplass på SFO er gjort gratis for første- og andreklassinger, og partiet mener familier vil spare 20.000 kroner i året på dette – per barn. Maksprisen på barnehageplass er også kuttet.
• 65 fergesamband har blitt gratis, og prisen på landets øvrige fergesamband er halvert siden Erna Solberg styrte, ifølge partiet. I tillegg har de redusert veibruksavgiften.
• Folk i Nord-Troms og Finnmark har fått gratis barnehage, økt skattefradrag og økt sletting av studielån. En familie med to barnehagebarn vil spare over 60.000 kroner i året på dette.
  

Miljøpartiet de Grønne

• MDG vil øke sosialhjelpssatsene og fjerne byråkratiske krav for å motta sosialhjelp. Partiene mener en enslig person bør få 12.300 kroner i sosialhjelp i måneden. Det er nesten 5000 mer enn dagens sats.
• MDG vil styrke barnetrygden ved å utvide småbarnstillegget (0-3 år) til å gjelde alle barn under 18 år. De vil også øke bostøtten med 10 prosent, og øke inntektsgrensen for å få bostøtte med 20 prosent.
• MDG vil innføre et nasjonalt månedskort for 499 kroner. Med dette skal man kunne bruke alle kollektivtilbud i Norge.
• MDG vil også fjerne momsen på frukt og grønt.

Venstre

1. Venstre vil ha lavere skatt for folk flest, og ber regjeringen om å gi et tydelig signal om å sette skattene betydelig ned i januar. De mener det vil gi hver enkelt litt mer penger i lommeboka hver måned.
2. Venstre vil redusere prisen på kollektivtransport, blant annet ved å redusere prisen på månedskort med minimum 250 kroner.
3. Venstre vil redusere prisen på offentlige tjenester som barnehage, SFO og AKS.
4. Venstre vil øke de veiledende sosialhjelpssatsene. De mener det vil gjøre at de som sliter aller mest får en litt lettere hverdag. Nasjonal veiledende sats er nå på litt over 7000 kroner i måneden.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

• SV vil bygge bedre og rausere velferd. Partiet vil presse igjennom gratis SFO for 1.–4. klasse i hele landet. For foreldre med barn på skolen betyr dette en besparelse på rundt 20.000 kroner per barn hvert år, ifølge partiet.
• SV jobber for en rettferdig boligpolitikk som sikrer alle et trygt hjem, enten man leier eller eier gjennom blant annet ikke-kommersielle leieboliger og flere veier til å eie bolig.
• SV jobber også for en profittfri velferd og trygge jobber for alle, der folk som jobber i velferden, skal få skikkelig lønn og pensjon å leve av. Partiet viser til at ansatte på sykehjem i Oslo har fått alt fra 10.000 til 100.000 i lønnsøkning med SV ved makten.

Kristelig Folkeparti

• KrF vil øke barnetrygden med 2000 kroner i måneden for barn under seks år og 1375 kroner per måned for barn over seks år.
• KrF vil øke pensjonen for minstepensjonister med 4000 kroner i året.
• KrF vil fjerne momsen på frukt og grønt.

Rødt

• Rødt vil øke minsteytelsene for uføre, arbeidsavklaringspenger, minstepensjonister og sosialhjelpen. På kort sikt vil de øke minsteytelsene med 1000 kroner i måneden. På lang sikt vil de øke den til minimum fattigdomsgrensen. For en enslig person tilsvarte det 251.600 kroner i 2021.
• Rødt vil kutte i billettpriser i kollektivtrafikken, sette tak på husleieøkning, hjelpe til med tannlegeregninga og kutte i matmomsen. De ønsker at utleiere ikke skal få lov til å øke husleien med mer enn fire prosent over to år, og viser til at det er slik i Danmark.
• Rødt vil sende regningen til de som har tjent på priskrisen: Bankene som har økt rentene mer enn de må, dagligvareselskapene som går med store overskudd og utleierne som har pressa opp husleiene.