Slik vil klimatiltakene påvirke din hverdag
Miljødirektoratet har satt sammen en rekke klimatiltak som skal gjøre det mulig å nå Norges klimamål. Det kan du som innbygger få merke.
Fredag legger Miljødirektoratet frem rapporten «Klimatiltak i Norge mot 2030», på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.
Der er det utredet 85 klimatiltak som skal gjøre det mulig å nå klimamålene som Norge har forpliktet seg til.
De ulike tiltakene stiller blant annet konkrete krav til endringer i nordmenns kosthold og transportvaner.
– Klimaomstillingen må akselerere. Det er tid for mobilisering, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Slik fordeler utslippene seg
Fredag overrekkes rapporten til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
De 85 tiltakene innebærer både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp, og utslipp og opptak fra skog og arealbruk.
En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut en viss mengde klimagasser. Olje- og gassutvinning, industrien og luftfarten er kvotepliktige, mens for eksempel jordbruk og transport ikke er det.
Fordelingen mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp er omtrent lik.
Klimatiltakene er rangert etter størst potensiale for utslippsreduksjon.
Hambro påpeker at det krever rask handling fra både politikere og forbrukere.
– Tiden fram til 2030 er knapp. Det tar tid å utvikle nye virkemidler, endre adferd og å få på plass ny teknologi. Utslippskuttene kommer ikke av seg selv, sier Hambro.
Kosthold
Klimatiltaket med mest effekt utenom de kvotepliktige utslippene, er også det mange vil oppleve som mest inngripende.
– Tiltaket innebærer at forbrukerne endrer sin adferd ved å redusere konsumet av rødt kjøtt og etterspør mer av norskprodusert korn, belgvekster, grønnsaker frukt og bær, heter det i rapporten.
Det betyr at ingen skal spise mer enn 500 gram kjøtt i uken. I 2030 vil det tallet senkes til rundt 300 gram.
Til sammenligning spiser en gjennomsnittlig nordmann nå 800 gram rødt kjøtt i uken.
Miljødirektoratets forslag er at antall gram senkes ytterligere hvert år frem mot 2030:
Og på veien dit kommer rapporten med en rekke tiltak som kan være med på å endre nordmenns kjøttvaner:
Forbrukeravgift på rødt kjøtt
Redusert produksjonsstøtte til de som driver med rødt kjøtt
Prisøkning på rødt kjøtt
Reduksjon/fjerning av tax free-kvotene på rødt kjøtt
Momsfritak på frukt, grønt, belgfrukter og fisk
I tillegg til reduksjon av rødt kjøtt, peker de på en betydelig reduksjon av ammekyr, sau og slaktesvin ved norske gårder.
Disse tiltakene vil redusere antall årsverk i norsk landbruk med rundt 4000 årsverk eller 10.000 driftsenheter.
Det vil kunne redusere sysselsetting i matindustri og næringer som leverer tjenester til jordbruket, og står i konflikt med jordbrukspolitikken, heter det i rapporten.
Transport
Det må skje mye i transportsektoren for å nå målene i 2030. Kjører du fossilbil, kan det bli merkbart om tiltakene som foreslås tas til følge.
I rapporten heter det at man bør vurdere nullutslippssoner, hvor kun utslippsfrie kjøretøy får oppholde seg.
I tillegg peker Miljødirektoratet på en rekke tiltak, som skal øke kostnadene knyttet til bilbruk:
Øke bompengetakster og veibruksavgift
Redusere parkeringsmuligheter
Øke parkeringsavgifter
Redusere pendlerfradrag
Et annet tiltak som foreslås, er at myndighetene bør se nærmere på å redusere generell fartsgrense fra 50 km/t til 30 km/t i byer og tettsteder.
Det blir også foreslått å gi kommunene adgang til å pålegge private næringslivsaktører å gebyrlegge parkering, samt å fjerne parkeringsmuligheter, eller gebyrlegge parkering for bil på statlige arbeidsplasser.
Kollektiv, sykkel, reise, fly, varetransport
Flere må sykle, billigere kollektivtransport, lastebiler må bli utslippsfrie, og det må bli dyrere å fly. Det er stikkordene for fremtiden, i lys av rapporten.
Alle nye lastebiler i 2030 bruker nullutslippsteknologi eller biogass, heter det i rapporten.
I tillegg ønsker man at ti prosent av transport med lastebil som er over 300 km, overføres til bane og sjø.
Når det gjelder tiltak for persontransport foreslås:
- En nasjonal periodebillett som gjelder for alle kollektive transportmidler.
- Gratis kollektivbruk for unge, samt driftstilskudd til jernbanen for billigere billetter.
- Støtte til kjøp av elsykler og el-lastesykler, og fritak fra moms ved kjøp og reparasjoner.
Og til slutt bør flyreisene bli dyrere, om målene skal nås.
Her bør man ifølge rapporten vurdere å øke avgifter på flydrivstoff, i tillegg til å øke flyplassavgifter.