Slik vil hun hindre sosiale medier-kaos i rettssalene

Fem menn er tiltalt i tre ulike overgrepssaker som for tiden blir behandlet i Hordaland tingrett.

Rettssaken har skapt enormt engasjement i sosiale medier, og sensitive opplysninger om både de tiltalte og fornærmede har blitt delt åpent på nett.

En av bistandsadvokatene frykter delingen kan skremme folk fra å anmelde voldtekter.

Hva kan rettsapparatet gjøre i møte med TikTok-generasjonen?

– Se hva Sverige og Danmark har gjort. De har for lengst fått på plass lovhjemler som begrenser delinger fra rettsrommet, sier jussprofessor Ragna Aarli ved Universitetet i Bergen.

Strenge regler – for noen

I to av våre naboland har man nemlig regler vi ikke har i Norge.

I Danmark har folk flest forbud mot å sanntidsreferere fra rettssakene. Pressen har derimot lov, slik som i Norge.

I Sverige kan rettsapparatet til og med vedta å inndra mobiltelefoner fra alle tilhørere, inkludert journalistene.

– Det har vært sterke reaksjoner fra pressen rundt dette, men de gjør altså ingen unntak, sier Aarli.

– Helt bevisstløse

Mens nabolandene altså tar aktive grep for å hindre uvettig deling fra rettssalene, har ikke Norge gjort noe med regelverket for offentlighet i straffesaker siden 1999.

– Det har skjedd mye siden den gang, og på lovgiversiden har man vært helt bevisstløse. Jeg mener rettssalene burde ha et generelt forbud mot sanntidsreferat for folk flest, slik som i Danmark, sier Aarli.

Hun har tidligere prøvd å løfte forbudsforslaget i utredninger om innsyn i straffesaker, men sier det hittil ikke har ført fram.

Kommentator i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord, mener rettsapparatet har fått et sjokk-møte med TikTok-generasjonen, som har avslørt en «formidabel maktesløshet» overfor den nye delingskulturen.

Måtte stenge

I den aktuelle voldtektssaken som går i Hordaland tingrett, ble dommer Stein Dons Heinefjell til slutt nødt til å stenge rettssaken for publikum.

Aarli understreker at straffesaker skal være åpne, men at denne saken rettferdiggjør stenging.

– Slik denne saken utartet seg, tenker jeg at det var greit. Kanskje man til og med skulle stengt på et tidligere tidspunkt. Sensitiviteten i temaet gjør nok at en bør ha lavere terskel for å lukke dørene i slike saker, samtidig som man er fleksibel overfor pressen, sier hun.

– Hvor mye haster det med å finne en løsning på hvordan rettssystemet skal takle denne utviklingen?

– Jeg mener det haster veldig. Det handler om å bevisstgjøre hva slags kultur vi skal ha for behandling av straffesaker. Vi må ha andre rammer for å få en etisk akseptabel avvikling av disse rettssakene.

Varsler utfordring

Mange har reagert på spredningen av detaljer rundt gruppevoldtektssaken i sosiale medier.

Redaktør Kjetil Kolsrud i bransjebladet Rett24 mener man må gjøre noe.

– Hvis dette eskalerer, så vil vi få en utfordring. Dagens regelsystem er ikke rigget for å håndtere at alle som er til stede skal begynne å være sine private nettaviser, sa Kolsrud.

Han mener det er viktig at saken ikke fører til et lukket rettssystem.

– Jo mer lukket rettspleien er, jo mindre tillit vil publikum få til rettspleien – og jo mindre sikkerhet har vi for at avgjørelsene som tas, skjer på en ordentlig og rettferdig måte.

Redaktøren får støtte av lederen i Advokatforeningens forsvarergruppe, Marius Dietrichson. Han tror vi kommer til å se mer av dette i årene som kommer.

– Det er et svært viktig prinsipp at straffesaker går for åpne dører. Så tror jeg man må tenke unntak i noen spesielle situasjoner hvor det kan bli problematisk. Men norske straffesaker: De går for åpne dører, sier han.