PASS PÅ: Det er en rekke tilbud under Black Week, men også mange fallgruver. Foto: Anna Walderhaug / TV 2
PASS PÅ: Det er en rekke tilbud under Black Week, men også mange fallgruver. Foto: Anna Walderhaug / TV 2
Forbrukertilsynet:

Slik unngår du å bli lurt under Black Week

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Det er en rekke faktorer du må undersøke før du drar kortet de neste dagene. Forbrukertilsynet og DNBs svindelekspert deler sine beste tips. Pass deg for spesiell formulering i SMS-er.

Årets største kjøpefest er i gang for fullt. Med tilsynelatende høye rabatter, tikkende klokker og røde merkelapper er det mange som lar seg friste under Black Week og Black Friday.

Men ifølge Forbrukertilsynet blir mange lurt uten å være klar over det.

– Det er mye salg, store rabatter og prisen er gjerne satt mye ned. Da kan man lett å gå på en smell ved å tro at du gjør et kjempekupp, men så viser det seg at den prisen eller rabatten ikke er reell, sier Bente Øverli, avdelingsdirektør for Forbrukertilsynets tilsynsavdeling, til God morgen Norge og fortsetter:

– Man har kanskje satt opp prisen i forkant eller man har et veldig begrenset antall og du må kjøpe versjonen som er litt dyrere.

ADVARER MOT LURERI: Bente Øverli forteller at mange blir lurt under Black Week. Forbrukertilsynet undersøker nå flere bedrifter som bevisst har hatt en misvisende markedsføring. Foto: Dag Jenssen/Forbrukertilsynet
ADVARER MOT LURERI: Bente Øverli forteller at mange blir lurt under Black Week. Forbrukertilsynet undersøker nå flere bedrifter som bevisst har hatt en misvisende markedsføring. Foto: Dag Jenssen/Forbrukertilsynet

Forbrukertilsynets tips

Øverli har følgende tips til dem som vil gjøre gode kjøp de neste dagene.

1. Ikke se deg blind på rabatten

– Høye rabatter betyr nødvendigvis ikke at det er et bra kjøp. Det kan faktisk være at varen selges enda billigere i en annen butikk, så sjekk flere utsalgssteder eller nettsider før du handler.

2. Sjekk at prisen faktisk er satt ned

– Sjekk at det er oppgitt førpris på varen du er interessert i. Mangler førprisen er varen neppe satt ned i pris.

3. Sjekk alltid prishistorikken

– Men selv om førprisen er der, så er dessverre ikke denne alltid riktig. Ved hjelp av prissammenligningstjenester som f.eks. Prisjakt.no og Prisguiden.no kan du finne prishistorikken på en rekke varer. Se hvem som er billigst og hvor mye prisen faktisk er nedsatt fra tidligere. Ikke stol blindt på markedsføringen, sjekk prisene i markedet selv.

4. Ikke la deg stresse

– Markedsføringen kan ofte være hissig, og hevde at du må slå til på priskuppet nå. I mange bransjer er det imidlertid hyppige kampanjeperioder og ofte vil det være mulig å gjøre priskuppet med jevne mellomrom. Sjekker du prishistorikken vil du kunne se om varen ofte er på tilbud. Kanskje er varen enda billigere på Cyber Monday eller januarsalget?

– Bruker du kredittkort bør du være sikker på å kunne betale regningen på forfall. Hvis du må betale kredittrenter på kjøpet blir prisavslaget raskt spist bort, påpeker Øverli.

5. Vær obs på antallsbegrensninger

– Det er vanlig å markedsføre at for eksempel de første hundre eksemplarene av en gitt vare fås til nedsatt pris. Da kan man fort føle seg lurt om man kommer til kassen og opplever at man er nummer 101 som kjøper dette produktet.

Økt fare for svindel

Selv om man følger disse rådene, så kan det likevel være at du går på en smell i etterkant av kjøpet – spesielt dersom du er en av mange som foretrekker å gjennomføre julehandelen hjemme i egen stue.

Sebastian Claydon Takle er avdelingsleder og svindelekspert i DNB. Han forteller at faren for å bli svindlet øker i tiden fram mot jul.

– Vi går inn i en periode hvor vi handler mye, har dårlig tid og da er det sånn at vi tar raske beslutninger og tenker at ting går bra. Dette kan kriminelle aktører utnytte, forteller han.

SVINDELEKSPERT: Sebastian Claydon Takle leder Financial Cyber Crime Center i DNB. Han forteller at særlig én bedrageritype har økt voldsomt den siste tiden. Foto: DNB
SVINDELEKSPERT: Sebastian Claydon Takle leder Financial Cyber Crime Center i DNB. Han forteller at særlig én bedrageritype har økt voldsomt den siste tiden. Foto: DNB

Claydon Takle forteller at for at kriminelle skal kunne bedra oss er de nødt til å få oss til å tro på løgnen eller historien deres. Hvis de klarer å få bedrageriet til å handle om noe vi faktisk holder på med i virkeligheten er det mye større sjans for at vi går på. Ved å handle på nett, eller vente på pakker, kan de dermed skreddersy bedrageriene sine rundt dette.

«Phishing»

Denne formen for bedrageri kalles for «phishing» og ifølge svindeleksperten økte dette med 500 prosent i DNB i fjor.

– Dette er kriminelle aktører som utgir seg for å være noen du har tillitt til, for eksempel politi eller posten. De later som at de er det for at du skal gi fra deg viktig informasjon, sier han og utdyper:

– Det vi ser i denne perioden er tekstmeldinger som ser ut som at den kommer fra posten, gjerne med en lenke for å hente ut pakka. Hvis man får en melding fra posten om en pakke som skal hentes så skal det ikke være nødvendig å oppgi hverken kortdetaljer eller BankID.

«Phishing» kan også skje via sosiale medier, e-post eller telefon, hvor vedkommende gjerne snakker og skriver flytende norsk. Dette kalles for profittmotivert kriminalitet, hvor de er ute etter å få tilgang til pengene dine.

Financial Cyber Crime Center i DNB, som Claydon Takle leder, håndterer årlig en angrepssum på cirka én milliard. I 2021 hadde de rett i underkant av 8500 bekreftede bedragerier.

– Vi stopper omtrent 80 prosent av angrepssummen, så det er gode systemer, men det er omtrent 200 millioner som ikke blir stoppet, sier han og forteller at rundt 4000 DNB-kunder kommer til å bli bedratt i løpet av 2022.

Dette kan du gjøre

For å beskytte deg selv mot denne type bedrageri, har svindeleksperten følgende råd:

– Hvis du er i tvil kan man ringe de det gjelder og høre om dette er reelt. Man kan også ta en fot i bakken med en kollega, venn eller ektefelle og høre hva de syntes. Ofte vil dette være nok til at vi ikke går på.

Øverli i Forbrukertilsynet forteller også at forbrukeren bør undersøke nettsiden man kjøper varer fra, da det ikke er alle nettsider som er reelle.

– Vi pleier å si at hvis du skal handle på nett, så må du også sjekke hvem du handler fra. Undersøk hvem det er du inngår en avtale med, ta et enkelt google-søk, så vil du kanskje se at den ligger på en svindel-liste. Du kan se på oversettelsen på vilkårene, for da er det ofte en artig googletranslate-versjon.

Dersom uhellet først er ute, finnes det hjelp å få. Claydon Takle forteller at hver sak blir vurdert individuelt i bankene. Han oppfordrer alle til å ta raskt kontakt med sin bank dersom man har blitt lurt.

DELER TIPS: Bente Øverli og Sebastian Claydon Takle forteller man kommer langt med å være noe skeptisk. Foto: God morgen Norge
DELER TIPS: Bente Øverli og Sebastian Claydon Takle forteller man kommer langt med å være noe skeptisk. Foto: God morgen Norge

– Vi vet at en del føler på skam rundt disse bedrageriene, men det er viktig å ta kontakt så fort som mulig – både fordi vi har et par tekniske ting vi kan gjøre raskt som kan få orden på dette, men også fordi vi kjenner hele verdikjeden og kan hjelpe deg i prosessen. Vi har god kontakt med politiet og andre finansinstitusjoner, så det er mye vi kan hjelpe til med.

Øverli påpeker at man også har gode forbrukerrettigheter dersom man har blitt lurt, svindlet eller ikke bevisst gitt fra seg informasjon.

– Det er da en mulighet for å få pengene tilbake fra banken.

– Får de som forsøker å lure oss noen konsekvenser?

– Vi følger med og det er klart at det får store økonomiske konsekvenser for de som lurer forbrukeren og ikke opererer med for eksempel reelle førpriser man har satt opp umiddelbart uken før, eller ikke har med førprisen i det hele tatt, sier hun og fortsetter:

– Da er det vi som tilsynsmyndighet i Forbrukertilsynet som tar kontakt, også vil den saken kunne gå videre slik at vi kan kreve at det betales økonomiske sanksjoner for brudd på loven.