Økonomi og parforhold:

Slik unngår de å krangle om penger: – Noen synes nok det er uromantisk

Ulike forbruksvaner, lønnsforskjeller og bonusbarn kan skape konflikt i parforholdet. To par forteller om hvordan de fordeler pengene.

ØKONOMI: Lise og Tom Vermelid Kristoffersen mener de har funnet en løsning på økonomien som holder konfliktene unna. Foto: Morten Kristoffersen / TV2
ØKONOMI: Lise og Tom Vermelid Kristoffersen mener de har funnet en løsning på økonomien som holder konfliktene unna. Foto: Morten Kristoffersen / TV2

Penger og økonomi er et betent tema i mange parforhold.

Men Lise og Tom Vermelid Kristoffersen er ett av parene TV 2 har snakket med, som mener de har funnet en løsning som holder konfliktene unna.

Droppet felleskontoen

Etter åtte år som gift, har Lise og Tom enda til gode å opprette en felleskonto.

Tom betaler lån, strøm og andre regninger fra sin egen konto, mens Lise betaler ned kredittkortene som paret har felles hver måned.

Kredittkortene brukes til mat, felles innkjøp til husholdningen og utgifter til barn.

PENGESNAKK: Lise Vermelid Kristoffersen står bak bloggen Pengesnakk og er svært opptatt av sparing. Foto: Morten Kristoffersen / TV2
PENGESNAKK: Lise Vermelid Kristoffersen står bak bloggen Pengesnakk og er svært opptatt av sparing. Foto: Morten Kristoffersen / TV2

– Av erfaring legger vi ut for omtrent like mye. En gang i halvåret går vi gjennom regnskapet og finregner for å forsikre oss om at det blir helt likt.

Kredittkortene bruker de for å slippe alle overføringene frem og tilbake.

Til tross for at paret er gift, og juridisk sett har felles økonomi, er de svært opptatt av å ha kontroll på sine egne penger.

– Når alle fellesutgifter er betalt står begge fritt til å disponere sine egne penger. Om Lise drar til frisøren betaler hun det selv, og om jeg spiller golf, går greenfeen av min private konto.

Tom tror løsningen både bidrar til å redusere forbruket og forhindre potensielle krangler.

– Uromantisk

– Dersom begge hadde satt hele lønningen inn på én felles pott tror jeg man hadde følt litt på at man må bruke like mye av felleskontoen som den andre parten i forholdet, sier han.

– Hvis alt jeg kjøper til meg selv går fra egen lomme er det lettere å være bevisst på sitt eget forbruk, og vi slipper å irritere oss over hva den andre bruker penger på.

– Dere deler virkelig alt 50/50, til og med et kafébesøk?

– Haha, ja, noen vil kanskje tenke at det er uromantisk, men det fungerer veldig godt for oss. Det er ukomplisert, sier Lise.

IKKE FELLES ØKONOMI: Det gifte paret forteller at de ikke ønsker å ha felles økonomi. Foto: Morten Kristoffersen / TV2
IKKE FELLES ØKONOMI: Det gifte paret forteller at de ikke ønsker å ha felles økonomi. Foto: Morten Kristoffersen / TV2

Men to ting deles ikke på krona mellom Lise og Tom. Huset på Stabekk har ulik eierbrøk, og oppussingsprosjektet som de nå står i, betaler Tom mest for.

– Jeg hadde litt mer å gå inn med i egenkapital, så jeg eier 60 prosent av huset og Lise eier 40 prosent. Oppussingen betales etter eierbrøken for at det skal bli helt rettferdig, i tillegg finner jeg mer verdi i å bruke penger på oppussing og bolig, mens Lise heller vil investere i fond.

Paret mener at nøkkelen til at de så sjelden havner i diskusjoner om penger, er at de aldri nøler med å prate om økonomi.

– Vi snakket om penger på andre date, ler Lise, og legger til at de fort fant ut av at de har et ganske likt forhold til penger.

– I tillegg har vi tjent ganske likt hele veien. Der har vi selvfølgelig vært veldig heldige, og vi har sluppet å ta stilling til om den med bedre økonomi skal bidra mer til fellespotten.

– Ikke en god følelse

Hjemme hos Evy Hui Austerå og Jann Svensen Aasebø i Stavanger er situasjonen en litt annen.

Evy har fast jobb og en stabil inntekt, mens Jann omskolerer seg og er for øyeblikket student.

– Jeg har en mye trangere økonomi enn Evy nå i en lengre periode. Det er ikke en god følelse at jeg ikke har penger til å være like sjenerøs som hun akkurat nå, men vi må innstille oss på dette fremover, forteller Jann.

SEPARAT ØKONOMI: Når alle felleskostnader er betalt, disponerer Evy og Jann hver sine inntekter som de selv ønsker. Foto: Privat
SEPARAT ØKONOMI: Når alle felleskostnader er betalt, disponerer Evy og Jann hver sine inntekter som de selv ønsker. Foto: Privat

Før Evy og Jann møttes eide de hver sine boliger, men nylig bestemte de seg for å leie en bolig sammen for å få litt romsligere økonomi.

– Fordi Jann skal studere har vi valgt å tilpasse fellesutgiftene slik at begge har råd til å dele det på to. Vi deler på leieutgiftene, strøm, mat og alt felles til husholdningen, forteller Evy.

Dersom paret skal på kino, ut å spise eller finne på noe annet gøy, har de en avtale om at den som inviterer skal spandere.

– Vi prøver også hele tiden å finne på ting som ikke koster penger, men dersom en av oss ønsker å ta med den andre på noe ekstra hyggelig, betaler den som inviterer, forklarer hun.

Paret har til sammen seks barn fra tidligere forhold, hvor tre av dem tidvis bor hjemme hos Evy og Jann.

– Levekostnadene knyttet til barna fordeler vi likt, men dersom ett av mine barn trenger klær tar jeg kostnaden, og Evy betaler for sine, sier Jann.

Ellers har barna budsjett som de må fordele selv i løpet av en måned.

– De får et fast beløp som de må bruke på gaver til bursdager, hobbyer eller andre aktiviteter. Bruker de opp pengene kan de ikke finne på noe resten av den måneden, sier han.

Fellene mange går i

Økonomi kan være en stor belastning for mange forhold, ifølge forbrukerøkonom i Danske Bank Thea Olsen.

– Men det finnes noen grep som kan redusere konfliktnivået og gjøre det enklere å håndtere uforutsette utfordringer, sier hun.

Olsen understreker at det ikke finnes ikke et fasitsvar på hvordan parøkonomien bør være, men hun har særlig to råd til alle par som skal flytte sammen.

– Opprett en samboerkontrakt og en felleskonto.

– Ved bruk av felleskontoer og faste trekk til dem unngår man i større grad situasjoner hvor man krangler om den minste ting som hvem som sist brukte penger på dorull eller sjampo, forklarer hun.

FORBRUKERØKONOM: Thea Olsen i Danske bank. Foto: Magnus Nøkland/ TV 2
FORBRUKERØKONOM: Thea Olsen i Danske bank. Foto: Magnus Nøkland/ TV 2

Den typiske fellen mange går i er at de dropper samboerkontrakten eller lager den når konfliktene allerede har startet.

– Man står fritt til å skrive det man ønsker i kontrakten, men et råd er ikke å gjøre kontrakten for lang og omfattende. I enkelte tilfeller vil det også kunne være behov for juridisk bistand i eksempelvis situasjoner hvor økonomien i husholdningen er kompleks.

At den ene parten tjener mer enn den andre, er en vanlig årsak til mange konflikter, ifølge Olsen.

– Vi ser også at kredittkortbruk kan føre til diskusjoner i flere hjem. Så legg planen for hvordan dere ønsker å gjøre det på en solskinnsdag, Ikke når konfliktene allerede har oppstått.