Flere personer står i ruinene av et kjøpesenter i sentrum av Kyiv, etter et russisk luftangrep. Bildet ble tatt 21. mars 2022. Foto: Rodrigo Abd / AP Photo
Flere personer står i ruinene av et kjøpesenter i sentrum av Kyiv, etter et russisk luftangrep. Bildet ble tatt 21. mars 2022. Foto: Rodrigo Abd / AP Photo

Slik preger våpnene krigen i Ukraina

Ukraina hevder å ha ødelagt flere titals russiske tanks, men hvordan får de det til? Og hva er smartbomber?

På sosiale medier finnes det videoer i hopetall av russiske stridsvogner som sprenges takket være missiler og droner levert av blant annet Storbritannia og USA. Men tross Ukrainas motangrep, fortsetter Russland å legge flere ukrainske byer i ruiner, som Mariupol og Kharkiv.

Russlands bruk av blant annet klasevåpen og termobariske raketter, kritiseres stadig. Men hva menes egentlig med termobariske våpen?

Og kommer russerne til å bruke taktiske atomstridshoder?

En ukrainsk soldat bærer et lett panservernvåpen av typen NLAW nær fronten ved Donbas, øst i Ukraina. Bildet ble tatt 5. juni 2022. Foto: GLEB GARANICH / REUTERS
En ukrainsk soldat bærer et lett panservernvåpen av typen NLAW nær fronten ved Donbas, øst i Ukraina. Bildet ble tatt 5. juni 2022. Foto: GLEB GARANICH / REUTERS

Har ødelagt nær 1700 tanks: Slik gjør de det

Ukraina hevder at Russland har mistet rundt 1704 stridsvogner, 863 artillerivåpen, og 3920 pansrede kjøretøy siden invasjonen startet i februar. Antallet er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Men at russiske mekaniske styrker lider store tap, er nok så sannsynlig. Etterretning viser at russisk kavaleri ble tvunget til å ta i bruk den 50 år gammel veteranen T-62-stridsvogn allerede i mai, ifølge Insider.

Men hvordan klarer ukrainske styrker å ta innersvingen på russiske stridsvogner?

Noe av svaret ligger nok i ukrainsk forsvarsvilje, overlegen lokalkunnskap, og gode forsvarsstillinger. Men Ukrainas forsvarsevne hadde neppe vært effektiv uten våpenforsyning fra Vesten.

Allerede i starten av februar hadde Nato donert rundt 17.000 panservernvåpen, ifølge avisen New York Times. Antall donerte panservernvåpen har steget noe siden da.

Innen starten av juni hadde Storbritannia donert rundt 5800 panservernvåpen, kjent som NLAW, til Ukraina. Fra en kort distanse har NLAW som hensikt å kunne ødelegge en tank med ett skudd.

Våpenet er relativt mobilt, og kan avfyres fra skulderen.

I tillegg har USA donert rundt 5000 Javelin panservernmissiler. Et mobilt våpensystem som også avfyres fra skulderen, men med noe større rekkevidde en NLAWen.

Også Norge og Sverige har sendt en vesentlige mengde panservernvåpen. Frem til nå har Norge donert 4000 stykk av typen M72, som er et engangsbruk våpen, mens vår nabo har gitt 10.000 panservernraketter.

Fakta om krigen i Ukraina:

  • Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina den 24. februar.
  • Den fullskala krigen i Ukraina er nå på sin 142 dag.
  • Innledningsvis valgte Russland å angripe fra flere retninger, eller akser, på en gang. Fra nordøst mot hovedstaden Kyiv. I Donbas-regionen i øst, og i retning Kherson i sør.
  • Myndighetene i Russland har konsekvent omtalt krigen som en «spesiell militæroperasjon».
  • Hittil har over 5 millioner ukrainere flyktet landet, og over 7 millioner er internt fordrevne.

Hva er klase- og termobariske våpen?

Klasebomber er bomber, granater eller stridshoder som åpner seg i luften og slynger ut hundrevis av mindre sprengladninger over et stort område.

Termobariske våpen, bedre kjent som «vakuumbomber», frigjør brennstoff og eksplosive ladninger som skaper en oksygenslukende inferno etterfulgt av en sjokkbølge.

Mens klasevåpen er forbudt i henhold til folkeretten, er ikke termobariske våpen eksplisitt forbudt i bruk mot militære mål.

Det har kommet troverdige rapporter om russisk bruk av klasevåpen i Ukraina, og Russland har blant annet blitt beskyldt for å ha brukt klasevåpen mot et sykehus i Ukraina.

En russisk fregatt avfyrte et hypersonisk Tsirkon-missil fra norsk side av delelinjen under GROM 2022-øvelsen. Foto: RUSSIAN DEFENCE MINISTRY/NTB
En russisk fregatt avfyrte et hypersonisk Tsirkon-missil fra norsk side av delelinjen under GROM 2022-øvelsen. Foto: RUSSIAN DEFENCE MINISTRY/NTB

Hva er hypersoniske missiler?

Hypersoniske missiler er styrte våpen som kan fly og manøvrere i ti ganger lydens hastighet, med en rekkevidde på 2000 kilometer, noe som gjør dem vanskelig å skyte dem ned.

Det er kjent at USA, Kina og Russland utvikler slike våpen, men Russland hevder også å ha en versjon som funker.

Bare dager før den fullskala invasjonen, avfyrte Russland en såkalt hypersonisk Tsirkon-missil fra norsk side av delelinjen under GROM-2022 øvelsen. Og

Russland hevder også å ha brukt hypersoniske missiler i Ukraina med effekt. Blant annet har de hevdet at hypersoniske missiler av typen Kinshal ble avfyrt mot et stort oljeanlegg tilhørende ukrainske regjeringsstyrker ved Kostjantynivka i Mykolajiv-regionen.

Påstanden har ikke blitt verifisert av uavhengige organisasjoner.

En kvinne står foran en bygning ødelagt etter et russisk missilangrep i byen Vasylkiv, nær Kiyv. Bildet ble tatt 27 februar 2022. Foto: Photo by Dimitar DILKOFF / AFP
En kvinne står foran en bygning ødelagt etter et russisk missilangrep i byen Vasylkiv, nær Kiyv. Bildet ble tatt 27 februar 2022. Foto: Photo by Dimitar DILKOFF / AFP

Vil Russland bruke strategiske atomstridshoder?

Russland har det største antallet atomstridshoder av alle verdens land med atomvåpen, med 6255 stridshoder, ifølge fredsforskningsinstituttet Sipri i Stockholm.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters, skal Russland nylig ha testet et våpensystem med Sarmat interkontinentale ballistiske missiler, som ifølge Russland kan utstyres med atomstridshoder og nå mål hvor som helst i verden.

Russlands strategiske atomvåpen er langtrekkende, men flere mener våpenet utelukkende er ment som avskrekking.

– Dette er rett og slett våpen som er oppfunnet, og som ikke lar seg av-oppfinne, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som nå er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), til NTB.

– All tenkning rundt slike våpen dreier seg om hvordan man kan unngå å bruke dem, i tillegg til at de selvfølgelig er storpolitiske spillkort, sier han.

TV 2 i Ukraina: – Dette er hjemmet deres

Hvordan ødelegger Russland så mange byer?

Russland har utsatt en rekke ukrainske byer og landsbyer, blant annet Sievjerodonetsk og Lysytsjansk, for massiv artilleri.

Flere plasser har russernes luftangrep vedvart over flere dager, og i noen tilfeller, uker. Ofte som indirekte ild, altså treff av mål en ikke ser direkte. Og avfyrer en nok eksplosiv ammunisjon mot en by, vil den til slutt reduseres til grus.

Fremgangsmetoden til Russland har vært kritisert av flere, blant annet FNs menneskerettssjef Michelle Bachelet kritiserte etter sitt møte med havnebyen Mariupol.

FN anslår at opptil 90 prosent av bolighusene i Mariupol er skadd eller helt ødelagt, og at rundt 350.000 mennesker har måttet forlate byen. Lokale myndigheter hevder at minst 22.000 mennesker ble drept under russisk angrep og beleiring av byen.

FN kan bekrefte nær 1400 drepte, men Bachelet mener dødstallene er langt høyere.

Ukrainske myndigheter sa i starten av juli at de etterforsker mer enn 21.000 mistenkte krigsforbrytelser. Det meldes inn 200-300 tilfeller hver dag, sa landets riksadvokat.

Har ikke Russland smartbomber?

Smartbomber er et våpen som bruker GPS-styring og annen teknologi for å kunne sikte seg inn så presist som mulig på målet. Smartbomber har vært et våpen det amerikanske luftforsvaret har favorisert siden krigen i Balkan på 90-tallet.

Men, ifølge en høytstående amerikansk offiser, har USA sett indikasjoner på at Russland slipper gamle, dumme bomber over ukrainske byer, skriver nyhetsbyrået Reuters.

«Dumme bomber» øker sannsynligheten for å bomme på det egentlige målet, og øker også sjansen for sivile tap.