Slik øves det på å forsvare Oslo mot luftangrep
OSLO HAVN (TV 2): – Luftvern er viktig, både over militær og sivil infrastruktur, sier sjefen for Luftforsvaret.
På Oslo havn var det onsdag formiddag militær aktivitet.
Styrker fra Luftvernbataljonen etablerte en feltstilling på Nakkholmsteinen, ytterst på Sjursøya.
En NASAMS-utskytningsrampe ble gjort klar i havneområdet.
– Luftvernparaply
I alt fire slike utskytningsramper ble satt opp på ulike steder i Oslo.
Så kom tre F-35-kampfly inn i luftrommet over hovedstaden og simulerte angrep mot disse luftvernstillingene.
Luftvernet «svarte» med missilangrep mot kampflyene.
– Vi trener på å utgruppere luftvern til et nytt sted og sette opp en luftvernparaply over hovedstaden, sier generalmajor Rolf Folland, sjef for Luftforsvaret.
NASAMS er et mobilt luftvernsystem for mellomdistansemissiler, der missilbatterier er koblet til radarer og en kontrollvogn.
I øvelsen «Oslo Shield» trener Luftforsvaret på høy luftoperativ beredskap, med det avanserte, bakkebaserte luftvernsystemet som er utviklet av Kongsberg Defence & Aerospace.
Rekkevidden på NASAMS er 40 kilometer og systemet har en maksimal høyde på 20 kilometer.
Det er styrker fra Luftvernbataljonen som er forflyttet fra Ørland til Oslo, for å øve på å beskytte hovedstaden og kritisk sivil infrastruktur.
Sjefen for Luftforsvaret sier at verdien av luftvern har fått sin renessanse som en følge av Ukraina-krigen.
– Luftverndekningen i Kyiv har gjort at man har klart å opprettholde myndighetsutøvelse fra hovedstaden midt i en krig over lang tid, sier han.
– Ukrainerne har klart å kjempe mot overmakten og et veldig skjevt styrkeforhold med russisk luftstyrke. Likevel har de klart det, fordi de har brukt luftvernet sitt smart og effektivt mot både fly, kryssermissiler og innkommende droner, sier Folland til TV 2.
Økt beredskap i Norge
Det dystre bakteppet for øvelsen i hovedstaden er at også Norge trues av Russlands krig i Ukraina.
– Luftvern er viktig, både over militær og sivil infrastruktur, understreker generalmajoren.
Beredskapen er trappet opp fra fase 0 til fase 1, og Forsvaret har siden 1. november stått i beredskap for en sikkerhetspolitisk krise. Det er iverksatt 46 beredskapstiltak i forsvarssektoren.
Ifølge Etterretningstjenesten vil ødeleggelse av kritisk sivil infrastruktur få prioritet tidlig i et russisk angrep på Norge og Nato.
– Varslingstiden vil være svært kort, skriver E-tjenesten i Fokus 2023.
– Det kan ikke utelukkes at en lokal krig eskalerer til en større konflikt, der Russland, USA, Nato og Norge blir direkte involvert militært, står det i trusselvurderingen.