Slik kveles livet i Oslofjorden

Overgjødsling på grunn av nitrogenutslipp tar knekken på mer og mer av tareskogen som egentlig skulle ha vokst der.

DØDSALGER: Den slimete trådalgen «lurv» som legger seg som et kvelende teppe over tareskogene i Oslofjorden. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond

– Oslofjorden er et trist skue, sier Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond.

TV 2 møter ham ved lokalene til ProDykk på Nesodden, der han og stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) gjør seg klar til et dykk i kjølig novembervann.

Myhre forteller at han har dykket i Oslofjorden i rundt 20 år. Og i løpet av disse årene har mye av livet i fjorden forsvunnet.

DYKKEKAMERATER: SVs Lars Haltbrekken (t.v.) og WWFs Fredrik Myhre (t.h.) på vei ut i vannet ved ProDykk på Nesodden. Foto: Aage Aune / TV 2
DYKKEKAMERATER: SVs Lars Haltbrekken (t.v.) og WWFs Fredrik Myhre (t.h.) på vei ut i vannet ved ProDykk på Nesodden. Foto: Aage Aune / TV 2

– Oslofjorden var en av de rikeste fjordene av sitt slag i verden tidligere, sier han.

– Nå er det en av de aller mest fattige, med det utgangspunktet den egentlig hadde.

Det er likevel en forhåpningsfull stortingsrepresentant Myhre har fått med seg. Haltbrekken har ikke hatt dykkersertifikatet i mer enn to år, og nå håper han at han iallfall skal få sett hummer.

SKROT: Både traktordekk og andre gjenstander ligger strødd på bunnen i Oslofjorden. Foto: Kjetil C. Astrup / Cinemarine

Men der nede er det ikke en eneste hummer å oppdrive.

– Nei, i dag klarte vi ikke å finne noen hummer, sier Myhre etter dykketuren.

– Dette er et område som vi ganske ofte ser hummer. Så det var skuffende, om ikke overraskende kanskje, gitt at det nå nettopp har vært et intensivt hummerfiske.

Det de to derimot finner nok av, er søppel.

Et vanlig problem er bildekk og traktordekk som har falt ned fra bryggekanten og blitt liggende. Men bunnen preges også av skrot som er dumpet i fjorden med vilje.

– Så det er trist å se at halvbunnen er helt dekket av ting som ikke skulle vært der. Det er mye søppel, sier Myhre.

– Jeg tenker dette viser at det er på tide med en redningsinnsats for Oslofjorden. Det er på høy tid at vi gjør det vi kan for å få tilbake livet i fjorden, supplerer Haltbrekken.

KLAR TIL DYKK: Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV). Foto: Aage Aune / TV 2
KLAR TIL DYKK: Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV). Foto: Aage Aune / TV 2

Lurven blomstrer opp

Det kanskje mest urovekkende er lurven. Det er en type slimete trådalger som de siste årene har blomstret kraftig opp på grunn av den overgjødslingen som nitrogenutslipp fra jordbruk og kloakk fører til.

Lurven legger seg som et kvelende teppe over tareskogen som egentlig skulle ha vokst i fjorden.

– Og det gjør jo også at det blir mindre mat for de dyrene som bor i tareområdet, forklarer Myhre.

KVELER: Lurven legger seg som et kvelende teppe over tareskogen som egentlig skulle ha vokst i fjorden. Foto: Kjetil C. Astrup / Cinemarine

– Så summa summarum gjør lurven at det blir vanskeligere for dyrelivet å overleve i fjorden.

Og nitrogenutslippene, de kommer fra alle kanter – ikke bare fra kommunene langs fjorden, men også fra jordbrukskommuner langs elveløpene lenger inn i landet.

Budsjettforhandlinger

Bakteppet for Haltbrekkens dykketur med Myhre er at SV i disse dager er på vei inn i innspurten av forhandlingene med regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2024. Der krever SV at det settes av 22 millioner kroner mer til Oslofjorden.

– Det er for at kommuner skal kunne søke på midler til å begynne planlegging av å etablere nitrogenrenseanlegg, sier Haltbrekken.

NESODDEN: Bakteppet for Haltbrekkens dykketur med Myhre er at SV i disse dager er på vei inn i innspurten av forhandlingene med regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2024. Foto: Aage Aune / TV 2
NESODDEN: Bakteppet for Haltbrekkens dykketur med Myhre er at SV i disse dager er på vei inn i innspurten av forhandlingene med regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2024. Foto: Aage Aune / TV 2

– Men slike renseanlegg vil åpenbart koste litt mer enn noen millioner?

– Det vil koste mange milliarder, sier Haltbrekken.

Fordi kostnaden er så stor, mener SV at også staten må ta en del av regningen.

– Vi kan for eksempel opprette et fond som kommunene som skal installere nitrogenrenseanlegg, kan søke fra, slik at de kan få gjort dette uten å sende hele regningen til innbyggerne. For det vil bli forferdelig dyrt.

ERFAREN DYKKER: Fredrik Myhre fra WWF Verdens naturfond. Foto: Aage Aune / TV 2
ERFAREN DYKKER: Fredrik Myhre fra WWF Verdens naturfond. Foto: Aage Aune / TV 2

Ber kommunene betale

I en rapport fra Miljødirektoratet som ble lagt fram tidligere i november, ble det bekreftet at arbeidet med å få løst problemene går for sakte til å nå de målene politikerne har satt.

– Situasjonen i Oslofjorden er svært alvorlig, og det er en betydelig innsats som er nødt til å bli gjort for at man skal snu den trenden som man har sett over mange år, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til TV 2.

Han understreker at regjeringen og kommunene er i gang med en rekke tiltak.

KLIMA- OG MILJØMINISTER: Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
KLIMA- OG MILJØMINISTER: Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

– Men det må skje enda mer i årene framover for at vi skal klare å gjøre noe med den tilstanden som nå er i fjorden, sier Eriksen.

SVs krav om statlige bidrag er han likevel ikke like begeistret for.

– Det er bra at SV engasjerer seg for tilstanden i Oslofjorden, sier Eriksen.

– Men vårt utgangspunkt er at det er selvkostprinsippet som gjelder. Det er et viktig prinsipp.