Slik kom de seg på innsiden

Mandag arresterte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for første gang en mann i Norge, som de mener er russisk spion.

Ifølge PST har Russland lenge brukt illegalister, som er døråpnere, tilretteleggere og derfor svært viktige i spionverdenen.

Likevel er det sjelden de blir avslørt.

Dette er illegalister:

Sjarmerte seg inn i Nato

I august i år skal undersøkende journalister ha avslørt den russiske spionen Maria Adela Kuhfeldt Rivera. Hun skal ha tilbrakt ti år som peruansk smykkedesigner i Napoli, der hun festet med og lurte Nato-ansatte trill rundt.

Journalistkollektivet Bellingcat, som har samarbeidet med en rekke medier blant annet Der Spiegel i Tyskland og La Repubblica i Italia, avslørte hvordan den russiske agenten sjarmerte seg inn i Nato-sirkler.

Via blant annet lekkede russiske databaser har Bellingcat sikret seg passnummeret til flere russiske spioner. På denne måten har de klart å spore opp hvor og når spionene begynte å ta i bruk de falske identitetene.

Maria Adela Kuhfeldt Rivera skal ha skjult seg bak dekkhistorien om at hun var kjærlighetsbarnet til sin tyske far og peruanske mor.

Hun skal ha fortalt venner at hun ble født i Callao i Peru, men da hun og moren ble alene reiste de til Sovjetunionen i 1980 for å delta på de olympiske leker i Moskva.

Maria Adelas mor skal ha mottatt en nødmelding fra Peru og måtte returnere til hjemlandet, mens datteren da flyttet inn til en sovjetisk vennefamilie.

Etter dette skal Rivera ha flyttet mellom Roma, Malta og Paris, før hun skal ha slått seg ned i Napoli i 2013 der hun registrerte sitt eget selskap, Serein SRL, som drev med produksjon og handel av smykker.

Avslørt av oberst

Smykkekolleksjonen, og hennes naturlige sjarm, skal etter hvert ha åpnet dører i Napoli, der hun skal ha blitt venner med amerikansk militærpersonell og personer ved Nato-basen.

Blant annet en Nato-offiser skal ha innrømmet at han hadde et kort romantisk forhold til Rivera.

På denne måten fikk den angivelige russiske agenten jobbe i fred i rundt ti år, uten å bli oppdaget.

Helt til oberst Shelia Bryant, som på den tiden var generalinspektør for de amerikanske sjøstyrkene i Europa, ble skeptisk til Rivera og mente at hennes fortid var lite overbevisende.

Bryant skal da ha bedt sine kolleger om å begrense Riveras tilgang til konfidensiell militær informasjon.

I 2018 er siste gang det er registrert en flyvning på Maria Adela Kuhfeldt Rivera, som da skal ha reist til Moskva.

Siden har ingen sett henne.

Infiltrerte domstol

Viktor Muller Ferriera (33) er den tredje personen, med søramerikansk bakgrunn, som den siste tiden er mistenkt for å være russisk spion.

I april i år fløy Ferriera til Nederland i tro om at han hadde lyktes med målet om å få i innsideinformasjon fra den internasjonale straffedomstolen ICC.

Den antatte russiske spionen skal ha brukt mer enn ti år på å bygge opp sin falske identitet som brasiliansk statsborger.

Målet var å få en praksisplass ved den internasjonale domstolen ICC i Nederland.

Det skulle vise seg å bli et mislykket forsøk.

Krigsforbrytelser

Han var imidlertid allerede avslørt av nederlandsk etterretning. Da Ferriera ankom flyplassen Schiphol ble han arrestert.

Nederlandsk etterretning mistenkte han for å være en agent for Russlands militære etterretningstjeneste GRU.

Ifølge The Guardian hadde ICC på dette tidspunktet begynt å etterforske russiske krigsforbrytelser i Ukraina.

Dersom Ferriera hadde lyktes ville han ha fått tilgang til domstolens systemer og kunne vært i stand til å kopiere, tukle med etter ødelegger dokumenter eller bevis, ifølge avisen.

Etter pågripelsen ble han sendt tilbake til Brasil, og ifølge den lokale TV-kanalen G1 er han nå dømt til 15 års fengsel for bruk av falske dokumenter.

Reiselivsleder

Ifølge gravenettverket Bellingcat skal den angivelige spionen ha portrettert seg selv som en ambisiøs statsvitenskapsstudent. Han skal ha jobbet som reiselivsleder i Brasil før han begynte på Trinity College i Dublin.

Nederlandsk etterretning har publisert et dokument som forteller om spionens dekkhistorie. Dokumentet er gjengitt av The Guardian og viser at Ferriera skal ha kommet til Rio De Janeiro i 2010 for å lete etter sin far.

Han ønsket så å bli i landet for å lære seg språket og gjenopprette sitt statsborgerskap. Detaljer om hans faktiske identitet har derimot vært vanskelig å finne, men ifølge Bellingcat er mannen opprinnelig fra Kaliningrad i Russland.

Oppførte seg mistenkelig

Mens Ferriera ble pågrepet på flyplassen i Nederland, og Rivera har forduftet, ble den brasilianske statsborgeren (37) i Tromsø pågrepet på vei til jobb i Tromsø mandag.

Han var gjestestudent ved Universitetet i Tromsø der han jobbet med Arktis og hybride trusler i sin forskning.

En kollega som jobbet tett med den spionanklagede mannen, beskriver ham som ekstremt opptatt av å beskytte privatlivet.

– Han sa at han var imot sosiale medier og ville ikke engang bruke WhatsApp. Han ville kun prate via Telegram. Samtidig stilte han selv mange spørsmål, inkludert personlige spørsmål, sier en mannlig kollega som ønsker å være anonym.

Den mistenkte spionen oppførte seg også mistenkelig, selv overfor sine kolleger på universitetet, hevder kollegaen.

Brasilianerens advokat, Thomas Hansen, sier til TV 2 at mannen benekter spionanklagene. Retten ga tirsdag politiet lov til å internere mannen i inntil fire uker.

Korrupt

PST opplyser at søramerikanske land ofte blir brukt når man trenger falske identiteter fordi mange av de landene mangler sentrale folkeregister.

Det er ikke uten grunn at spioner bygger dekkhistorier og skaffer seg falske identiteter i Sør-Amerika.

– Det er nok et av de enklere stedene å gjøre dette. Systemene er ofte ganske korrupt så det er lettere å få gjennom papirarbeidet. I tillegg er det ofte mangelfulle registre i disse landene.

Det sier hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth, til TV 2.

– Det er derfor veldig beleilig å bygge seg en falsk identitet i for eksempel Peru eller Brasil, sammenlignet med vestlige land hvor dette er en mye større prosess.

Røseth forteller at en troverdig identitet likevel krever mye arbeid.

– Man må lære seg språket og bygge en troverdig historie. Selv om papirarbeidet kanskje går fort, tar historiebyggingen tid.