Slik håndterte PST varselet fra E-tjenesten

Zaniar Matapour (43) er siktet for Oslo-skytingen 25. juni i fjor. To mennesker ble drept og mange såret da han skjøt vilt rundt seg ved utestedet Per på hjørnet.

Evalueringsrapporten skriver at Matapour var i PSTs søkelys helt tilbake i 2016. Da var det i forbindelse med at PST jobber forebyggende mot flere andre ekstreme islamister i Norge.

Avfyrt skudd

I juli 2019 blir det avfyrt skudd mot huset til et av Matapours familiemedlemmer. Politiet mistenker at Matapour står bak, men han blir aldri dømt grunnet bevisets stilling.

Det kommer likevel fram informasjon gjennom etterforskningen som indikerer at Matapour i 2015 skal ha gått gjennom en radikaliseringsprosess, og har forbindelser til flere kjente personer innen det ekstreme islamistiske miljøet i Oslo.

I en PST-rapport som utvalget har hatt tilgang på, vurderes Matapour blant de ekstreme islamistene som kan utføre et angrep over et visst trusselnivå.

Slik mener utvalget angrepet kunne vært unngått

Bekymret for relasjon

Det er Oslo-politiet som i 2019 får hovedansvaret for det forebyggende arbeidet i denne saken.

PST skriver likevel i en objektvurdering at de er bekymret for relasjonen mellom Arfan Bhatti og Matapour.

Bhatti er også siktet i saken og er for tiden varetektsfengslet i Pakistan. Norske myndigheter jobbet med å få Bhatti utlevert.

I august 2021 skriver PST sin andre objektvurdering av Matapour. I den ble han vurdert som en person som det er lite sannsynlig at vil begå en politisk motivert voldshandling.

Den tredje objektvurderingen kommer i februar 2022. Også her skriver PST at det er lite sannsynlig at Matapour vil begå politisk motivert vold. I begge vurderingene anbefaler PST at Oslo-politiet prater med et av Matapours familiemedlemmer.

Ba PST på middag

Rapporten skriver at PST trenger informasjon om Matapour for å avklare om han kan utgjøre en mulig terrortrussel. De beslutter å gjennomføre en bekymringssamtale med Matapour, og 24. mars i fjor drar to PST-ansatte til adressen hans.

Han svarer på telefon og gir inntrykk av at han ikke er hjemme. PST og Matapour avtaler å møtes på en kafé senere. Møtet på kafeen varer rundt en og en halv time.

– PST har også en fornemmelse om at Matapour ved flere anledninger ønsker å fortelle dem noe, men ombestemmer seg i siste liten, står det i rapporten.

PST tar 1. april kontakt igjen og spør om han vil møtes til lunsj uken etter. På grunn av ramadan den uken svarer Matapour at han ikke kan møtes den uken.

10. april inviterer han de PST-ansatte hjem på middag. PST svarer dagen etter at de ikke er på jobb den uken, men at de kan spise middag med han uken etter.

Matapour svarer ikke på meldingen.

Stoppet med Bhatti

I forbindelse med at SIAN har planlagt å brenne koraner utenfor Stovner moské, oppdager politiet at Bhatti kjører bak en bil med to SIAN-medlemmer. Passasjeren til Bhatti er Matapour. Dette skjer 22. april i fjor.

Det ligger to kniver i bilen.

PST får vite om bilstoppet med Bhatti, og det blir bestemt at en ny prat med Matapour skal gjennomføres. PST og Matapour møtes 4. mai utenfor Saga kino.

– Når Matapour ankommer Saga kino i bil, viser det seg at han har med seg to sovende barn i bilen.

Matapour sier at det passer dårlig siden han har barna. PST og Matapour avtaler at de kan kontaktes på nytt for et senere møte.

Dette var siste gang PST møtte Matapour før angrepet skjedde.

Hastemøte

20. juni kaller Etterretningstjenesten inn til et hastemøte hvor de varsler om et mulig forestående terrorangrep i Norge.

Under møtet opplyser E-tjenesten at det mest sannsynlig er Arfan Bhatti som en IS-sympatisør forsøker å komme i kontakt med, for å gjennomføre operasjonen.

Den innledende undersøkelsen fra PSTs førsteresponssenter (FRS) støtter E-tjenestens vurdering.

FRS sender sine analyser og vurderinger til PSTs kontraterroravdeling neste morgen, tirsdag 21. juni klokken 08.25. Beskjeden er at det haster:

«Overleveres dere uten opphold grunnet rapporteringens innhold for evt vurdering av sak.»

Under et nasjonalt prioriteringsmøte i PST 22. juni, blir varselet fra E-tjenesten likevel ikke plassert inn på prioriteringslisten, skriver utvalget.

Grunnen til dette, er at det ikke er opprettet en forebyggende sak knyttet til opplysningene.

Ifølge utvalgets rapport oppstår det deretter en diskusjon under møtet om ikke arbeidsrommet som varselet behandles i, bør prioriteres høyere, på bakgrunn av varselet fra E-tjenesten.

Ut i ferie

Så skjer det flere vesentlige ting, skriver utvalget:

Den PST-ansatte som har holdt i oppfølgingen av varselet fra E-tjenesten skal ut i ferie samme dag.

Påfølgende uke skal to andre overta den videre oppfølgingen.

Den ene av disse skrev PSTs siste objektvurdering av Bhatti.

Den andre skrev PSTs siste objektvurdering av Matapour.

Ingen av disse er på jobb uken før angrepet.

Samme måned som PST mottar varselet fra E-tjenesten, jobber de parallelt med flere andre tips om mulige terrorplaner i Norge.

Internt i PST følges etterretningsrapporten opp med å forsøke å finne ut hvilket norsk objekt som ønsker å kontakte IS og få godkjenning for å utføre en operasjon i Norge.

Deler av kontraterroravdelingen utviser skepsis til varselet fra E-tjenesten. Ifølge utvalget knyttes skepsisen til et ønske om å være best i sitt fag og gjøre de beste vurderingene.

Avdelingen som jobber med innhenting via åpne kilder (OSINT), svarer onsdag 22. juni at oppgaven er mottatt, men at de må tenke litt hvordan de skal besvare den.

Finner ikke melding

Torsdag klokken 14.55 kommer PSTs OSINT-miljø med et nytt svar:

De ser ikke «noen umiddelbar løsning på oppgaven», og tar gjerne imot innspill for hvordan de kan løse den. De kan gjerne ta et møte dagen etter for å diskutere dette.

I tillegg kommer PSTs OSINT-miljø med denne opplysningen: «Bhattis Facebook-profil har ikke blitt oppdatert den siste tiden».

De har med andre ord ikke avdekket meldingen Bhatti postet den 14. juni av et brennende prideflagg, med en tekst som rettferdiggjorde drap på homofile.

PST blir først klar over dette i et møte med E-tjenesten 24. juni.

Får ikke vite om Matapour

E-tjenesten stiller med 12 personer til oppfølgingsmøtet som skjer på ettermiddagen.

– Fra PST stiller de fire analytikerne. Ingen av de som i PST faktisk har hatt som oppgave å jobbe med varselet i løpet av uken, stiller i møtet, hverken fra FRS, grunnlagsetterretningen eller de to sakslederne. Det stiller heller ingen ledere fra PSTs kontraterroravdeling, heter det i rapporten.

Under møtet nevner PST at Bhatti nylig var blitt stoppet i en bil sammen med en annen person.

– Når E-tjenesten spør hvem den andre personen er, kan ingen av deltakerne fra PST redegjøre for det på stående fot, står det i rapporten.

Under møtet som finner sted bare timer før terrorhandlingen, vet altså deltakerne ikke at det var Zaniar Matapour som ble stoppet i bilen med Bhatti.

På slutten av møtet opplyser E-tjenesten om at de har funnet en profiloppdatering på Bhattis Facebook-side som viser et brennende pride-flagg med forbudsskilt over.

PSTs OSINT-miljø er også kjent med kontoen, og registrerte den omtrent samtidig som den ble opprettet.

Verken E-tjenestens eller PSTs representanter bemerker under møtet at man er midt i pride-uken i Norge, og at det skal være pride-parade i Oslo og mange andre steder dagen etter.

Ville følge opp mandagen etter

PST beslutter deretter å følge opp saken videre førstkommende mandag, skriver evalueringsutvalget.

– Det er mulig at angrepet kunne ha vært avverget dersom PST som del av sitt arbeid med varselet fra E-tjenesten hadde avdekket Facebook-posten til Bhatti med et brennende pride-flagg, og som følge av dette varslet politiet om et mulig forestående terrorangrep med pride-arrangementer og/eller pride-deltagere som mulige mål, skriver utvalget om Bhattis Facebook-post.

Da operasjonsleder ringte til PST klokken 01.38, opplyste PST at de var kjent med gjerningspersonen fra tidligere, og at han hadde en «kompis» som var i utlandet.

Operasjonslederen fikk ikke vite at «kompisen» var Arfan Bhatti.

Angrepet hadde potensial til å bli en av de dødeligste masseskytingene i Europas historie, slår rapporten fast.

– Det er veldig opprørende. Jeg blir sint og jeg blir lei meg når det står at dette her kunne vært unngått, sier Espen Aleksander Evjenth til TV 2.

Han er en av de totalt elleve menneskene som ble skutt i Rosenkrantz' gate i Oslo sentrum natt til 25. juni i fjor.