STORE KUTT: FHI må kutte 300 stillinger, og frykter at beredskapen nå blir dårligere. Helse- og omsorgsminister avviser kritikken. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
STORE KUTT: FHI må kutte 300 stillinger, og frykter at beredskapen nå blir dårligere. Helse- og omsorgsminister avviser kritikken. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Slik forsvarer helseministeren masseoppsigelser i FHI

FHI er alvorlig bekymret for at kutt vil føre til dårligere beredskap. – Vi har god helseberedskap i Norge, slår helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) fast.

Folkehelseinstituttet (FHI) er nødt til å kutte hundrevis av stillinger.

Årsaken til masseoppsigelsene skyldes at regjeringen besluttet store kutt i sin støtte til FHI etter budsjettforliket med SV i forrige uke.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg frykter for en dårligere helseberedskap.

– Det å kutte så mye som vi gjør nå, gjør det krevende å ha god nok beredskap i 2023 og 2024, sier Stoltenberg til TV 2.

– Det var midlertidige bevilginger

Stoltenberg mener kuttene vil sette FHI i en helt spesiell situasjon.

Da pandemien traff Norge, avdekket det store mangler i smittevernberedskapen. Stoltenberg mener kuttene vil sende Norge tilbake på samme nivå eller muligens lavere.

Det er ikke helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) enig i.

– Vi har god helseberedskap i Norge. Det vil jeg være veldig tydelig på. Våre systemer er gode og kunnskapsbaserte, og sammenlignet med andre land så holder det virkelig mål, sier hun til TV 2.

Kjerkol mener at både FHI og Helsedirektoratet har hatt viktige roller under pandemihåndteringen.

– Det ble styrket med midlertidige bevilginger for å håndtere den mest intense fasen av pandemien. Det mener jeg er helt riktig. Men det var ikke varige driftsbevilgninger, og vi er nødt til å ta ned det nivået.

Helseministeren sier at dette også gjelder andre deler av helseberedskapen og helsetjenesten. Hun viser til at statsbudsjettet har krevd tøffe prioriteringer for neste år.

– Rammen for 2023 ikke har gitt oss muligheten til å gjøre alt vi kunne ha tenkt oss å gjøre, fordi at vi har dyrtid og prisstigning, sier Kjerkol.

– Viktig med internasjonal samarbeid

Koronakommisjonens andre rapport var tydelig på at pandemien har vist hvor avhengig Norge er av internasjonalt samarbeid.

Den svenske vaksinekoordinatoren og farmasøyten, Richard Bergstrøm, er mannen som organiserte Norges tilgang til vaksiner gjennom EU. FHI-direktøren har ikke lagt skjul på at svensken har spilt en viktig og avgjørende rolle.

Bergstrøm sier til TV 2 at Norge må formalisere samarbeidet med EU, nettopp for å sikre egen tilgang til vaksiner.

– Det gikk bra denne gangen, men det er viktig at Norge formelt er med på et samarbeid neste gang det smeller, sier han.

VIKTIG BRIKKE: Farmasøyt Richard Bergstrøm er mannen som sikret Norge koronavaksine. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
VIKTIG BRIKKE: Farmasøyt Richard Bergstrøm er mannen som sikret Norge koronavaksine. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Kjerkol er enig, og sier at Norge ikke kan møte en grensekryssende helsekrise alene.

– Jeg har brukt mye tid på å snakke med europeiske kolleger, for at vi skal kunne tiltre i det europeiske helseberedskapssamarbeidet på så like vilkår som mulig.

Vil styrke ved fremtidige behov

FHI må kutte rundt 300 stillinger. Stoltenberg reagerer på at dette gjøres mens vi fortsatt håndterer en pandemi.

– Disse kuttene er risikable på kort sikt. Selv om pandemien krever mye mindre enn tidligere, så kreves det fortsatt ressurser. I tillegg må vi forbedrede oss på en fremtidige pandemier, sier hun.

DÅRLIGERE BEREDSKAP: FHI-direktøren er tydelig på at beredskapen nå blir dårligere. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
DÅRLIGERE BEREDSKAP: FHI-direktøren er tydelig på at beredskapen nå blir dårligere. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Kjerkol sier at hun forstår at nedbemanningen oppleves krevende for FHI.

– Men når Stortinget har fått på plass en budsjettramme, så er det mitt ansvar som statsråd å sørge for at det blir fulgt. Det er også et lederansvar å gjennomføre den nødvendige omstillingen.

Selv om mange av stillingene forsvinner, er helseministeren tydelig på at FHI fortsatt skal ha en sentral rolle i pandemihåndteringen.

– Vi har styrket overvåkningen, og den oppgaven skal FHI utføre. Dersom det kommer en ny pandemi, så vil vi selvfølgelig agere ut i fra det behovet.