Slik ble Tengs-siktede overvåket i det skjulte
Før politiet pågrep 51-åringen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs (17), benyttet de seg av en verktøykasse full av avanserte og skjulte metoder. Selv skjønte siktede at noe var i gjære.
Sommeren 2019 gikk politiet, i all hemmelighet, til retten.
Der argumenterte de for hvorfor de mener en nå 51 år gammel mann står bak det uoppklarte drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995.
Argumentene holdt, og retten sa seg enig i at mannen sannsynligvis stod bak.
Dermed fikk politiet tilgang til en omfattende verktøykasse, bestående av en rekke skjulte virkemidler.
Nå kan TV 2 fortelle oppsiktsvekkende detaljer om jakten på mannen som ligger an til å bli tiltalt for det uoppklarte drapet.
Hypotese om Tina-drapet
Det var ikke bare Birgitte-saken politiet var opptatt av på dette tidspunktet.
Allerede da de gikk til retten for å få adgang til de ukonvensjonelle metodene, redegjorde de for hvorfor de mener at 51-åringen også kan ha gjennomført drapet på Tina Jørgensen.
Dette drapet skjedde i Stavanger, fem år etter drapet på Tengs.
Ifølge TV 2s opplysninger skal politiet under rettsmøtet i 2019 ha lagt frem en hypotese om at de ville finne gjenstander som kunne knytte ham til drapet på Stavanger-jenta.
Fra tidligere er det kjent at veska til Jørgensen aldri ble funnet. Verken veska eller andre gjenstander som tilhørte Jørgensen, er funnet under politiets skjulte etterforskning.
Siktet i begge saker
Onsdag opplyser politiinspektør Unni B. Malmin at 51-åringen nå også er formelt siktet i Tina-saken. Det var Dagbladet som først omtalte siktelsen.
– Tina Jørgensen-saken har også vært brukt som en del av grunnlaget for politiets begjæring om bruk av skjult etterforskning, som formelt sett også betyr at han har status som siktet også i denne saken. Siktede ble underrettet om den skjulte etterforskningen i juli, og fikk da status som siktet. Dette er kun en formalitet, sier hun.
Hun presiserer at det ikke foreligger en ny utvikling i den pågående etterforskningen.
Siktedes forsvarer, Stian Kristensen, beskriver siktelsen som en ren formalitet «som ikke endrer på det manglende bevisbildet som har vært siden saken startet».
– Det knytter seg ene og alene mot det faktum at Tina-saken har blitt brukt som begrunnelse for den skjulte etterforskningen, sammen med Birgitte-saken. Det er i så fall bare en konsekvens av det og ingenting annet, sier han til TV 2.
Slik har politiet jobbet
51-åringen eier en enebolig i et villastrøk på Haugalandet i Rogaland.
Ifølge TV 2s opplysninger har politiet benyttet både telefonavlytting og dataavlesing, som innebærer at de har kunnet følge med på 51-åringens aktivitet på internett.
På et tidspunkt installerte politiet også et skjult kamera i umiddelbar nærhet til siktedes eiendom, får TV 2 opplyst.
I tillegg gjennomførte de hemmelige ransakinger inne i boligen hans, samt i en sjøbod som han disponerte.
Dette innebærer at politiet i all hemmelighet tok seg inn i huset hans for å gjøre undersøkelser, blant annet speilkopiering av en datamaskin.
Alle disse metodene ble benyttet av politiet i ulik grad i løpet av de to årene som gikk fra midten av 2019, og frem til 51-åringen ble pågrepet og varetektsfengslet.
Det skjedde i begynnelsen av september 2021.
Men allerede før politiet gikk til dette steget, hadde mannen rukket å bli mistenksom.
La felle for filmskapere
Han skal, slik TV 2 forstår det, på et tidspunkt ha reagert på at det var noe annerledes med låsen på døra hans. 51-åringen mistenkte at noen hadde tatt seg inn i boligen.
Han skal imidlertid ikke ha trodd at det var politiet som stod bak, men heller personene som laget TV 2-dokumentaren «Hvem drepte Birgitte?» – der den nå siktede mannen ble oppsøkt og konfrontert med spørsmål om saken.
For å finne ut om noen uvedkommende hadde vært på ferde, la han en felle. I en døråpning plasserte han en liten spiker som ville falle på gulvet dersom den ble åpnet.
Fellen virket. En dag da han kom hjem, lå spikeren på gulvet. Da forstod 51-åringen at noen hadde vært inne i boligen hans.
Ringte til politiet
Etter denne oppdagelsen skal siktede ha ringt til politiet for å fortelle om dette. Det han ikke visste på dette tidspunktet, var at de ubudne gjestene ikke var dokumentarskaperne, men nettopp politiet.
Det var ikke bare politiet som fikk telefoner fra 51-åringen om dette.
Kort tid etter at han fant spikeren på gulvet, ringte han til en person han kjenner, og fortalte om hva som hadde skjedd, ifølge TV 2s opplysninger.
Han ringte også til et vaktselskap som sørget for å få installert kameraer utenfor boligen hans.
Reagerte på flere episoder
For siktedes forsvarer, advokat Kristensen, kommer ikke disse opplysningene som noen overraskelse. Han har lenge ment at politiet har benyttet skjulte metoder mot hans klient.
Blant annet har han uttalt at han tror politiet lekket opplysninger til to lokalaviser i håp om å fremprovosere en reaksjon fra 51-åringen.
Det har også kommet frem i offentligheten at siktede har reagert på flere andre konkrete hendelser.
Ifølge Kristensen mener klienten at han oppdaget at videofiler på overvåkingskameraene hans, på et tidspunkt før pågripelsen, var sporløst forsvunnet fra minnebrikker.
Han har også reagert på en episode der to kvinner kolliderte med bilen til siktede, til tross for at bilene befant seg på det siktede omtaler som en åpen og oversiktlig parkeringsplass.
Angivelig hadde kvinnene opplyst til ham at de hadde reist fra Østlandet for å besøke en messe for salg av dameklær.
På 1990- og 2000-tallet ble mannen ved flere anledninger domfelt for å ha brutt seg inn hos kvinner og stjålet sko og klær.
– Styrker hans forklaring
Nå har forsvareren altså fått avklart at han hadde rett i sine antakelser om at politiet har benyttet skjulte metoder, noe politiet også nylig bekreftet til NRK Rogaland.
– Vi har tidligere bekreftet at siktede har vært underlagt skjult etterforskning, men vi vil ikke gå ytterligere inn på dette, skriver politiadvokat Fredrik Martin Soma i en e-post til TV 2.
Advokat Kristensen mener det er verdt å bite seg merke i at ingenting av den skjulte etterforskningen har gitt konkrete resultater. Ingen bevis er også et bevis, mener han.
– Resultatet av denne to år lange hemmelige etterforskningen styrker hans forklaring om at han ikke har noe med drapet på Birgitte Tengs å gjøre, sier Kristensen til TV 2.
– Hva legger du i det?
– Politiet har ikke fått bekreftet sine hypoteser eller gjort funn som knytter ham til drapshandlingen.
Forsvareren sier at hans klient har opplevd den skjulte etterforskningen som ubehagelig.
– Det tror jeg alle kan tenke seg og forstå. Straffenivået for innbruddstyver i Norge er på omtrent 120 dager i fengsel. Grunnen til det er utryggheten det skaper. Den utryggheten kjente også min klient på, sier advokaten.
Nekter for drap
51-åringen har hele tiden nektet straffskyld, både for drapet på Birgitte Tengs og på Tina Jørgensen.
Mannen mener politiet har tatt feil person og har ved samtlige fengslingsbegjæringer bedt om å bli løslatt, uten at han har blitt hørt.
Politiets kronbevis i Tengs-saken er et funn av et y-kromosom i en blodflekk tilhørende jenta. Funnet ble gjort på strømpebuksa hennes.
Det vil si at de ikke sitter på noen fullverdig DNA-profil, men at de har lyktes med å skille ut mannlig DNA fra den aktuelle blodflekken.
Politiet mener å kunne bevise at DNA-et havnet på strømpebuksa i forbindelse med drapshandlingen, noe som ifølge dem gjør det handlingsrelevant.
TV 2 har tidligere fått opplyst at en av politiets teorier er at y-kromosomet ble avsatt med gjerningsmannens blodige fingre.
Fant mutasjon
I fjor høst, etter pågripelsen, fikk politiet i tillegg et nytt gjennombrudd.
En dansk DNA-ekspert avdekket en mutasjon i dette y-kromosomet, som gjør sannsynligheten for at funnet tilhører noen andre enn den siktede, er forsvinnende liten.
Forsvarerne hans har på sin side vært opptatt av å undersøke om y-kromosomet kan ha havnet på strømpebuksa på andre måter, for eksempel via såkalt oversmitte.
Men både tingretten og lagmannsretten har ved flere anledninger sagt seg enig med påtalemyndigheten i at DNA-beviset står sterkt. I tillegg vektlegges siktedes straffehistorikk og manglende alibi for drapsnatten.
Ved utgangen av august vil siktede ha sittet i politiets varetekt i et år.
I sluttfasen
Spørsmålet er om politiets beviser holder til en tiltale.
Etterforskningen mot 51-åringen er nå i sluttfasen og en rettssak er allerede forhåndsberammet til 31. oktober i Haugaland og Sunnhordland tingrett.
Kristensen og hans medforsvarer har imidlertid bedt politiet om å gjennomføre flere konkrete etterforskningsskritt, som gjør at den går på overtid.
Ifølge politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, Unni Byberg Malmin, vil etterforskningsskrittene ikke påvirke tidsplanen deres.
Når de er ferdige, vil de sende over sin innstilling til statsadvokatene i Rogaland, der de enten går inn for tiltale eller henleggelse. Politiet har tidligere antydet at en slik innstilling vil oversendes i løpet av august.
– Det er ikke mye som gjenstår, men det er viktig at politiet får ferdigstilt hele den omfattende etterforskningen før innstillingen blir oversendt, skriver politiadvokat Soma til TV 2 onsdag.
Det er til slutt Riksadvokaten som beslutter om 51-åringen skal tiltales for drapet på Tengs.