Slet med selvmordstanker – så kom aha-øyeblikket

Uten å vite hvorfor, slet Frida Marie Grande med depresjon i flere år. Det var ikke før hun ble obs på én spesiell ting at hun så et mønster.

DEPRIMERT: Frida Marie Grande, også kjent som frida.tegner, slet i flere år. Nå har hun blitt mer bevisst på hvorfor hun er deprimert i perioder. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
DEPRIMERT: Frida Marie Grande, også kjent som frida.tegner, slet i flere år. Nå har hun blitt mer bevisst på hvorfor hun er deprimert i perioder. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– Jeg er sjokkert over hvor kunnskapsløs jeg har vært. Det er nesten litt flaut.

Det sier influenser og samfunnsdebattant Frida Marie Grande om alt hun ikke visste om sin egen kropp. Samtidig mener hun at noen andre burde lært henne dette.

De siste årene har Grande slitt. Hun forteller at hun har hatt depresjoner som varer i noen dager om gangen.

– Symptomene mine har på det aller mørkeste vært tanker om at livet er uutholdelig å leve.

SKRIVER: Grande skriver ned tankene sine når hun har det kjipt. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
SKRIVER: Grande skriver ned tankene sine når hun har det kjipt. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Det var ikke før hun begynte å loggføre når hun hadde det kjipt, at hun fikk det hun kaller et aha-øyeblikk. Grande så at det var i cirka samme tidsrom én gang i måneden at hun hadde alvorlige symptomer.

Etter en utredning hos DPS (Distrikspsykiatrisk senter) fikk hun beskjed om at hun med stor sannsynlighet har sykdommen PMDD.

TV 2 har fått se dokumentasjonen fra Fridas lege ved DPS.

Hva er PMDD?

PMDD står for Premenstruell dysforisk forstyrrelse og beskrives som en mer alvorlig variant av PMS hvor det alltid er et alvorlig psykisk symptom til stede.

Det er alvorlige symptomer som aggressivitet, angst, depresjon, økt konfliktnivå og selvmordstanker.

Symptomene viser seg i lutealfasen av syklus. Symptomene avtar i løpet av de første dagene av mensen. Symptomene skyldes en negativ reaksjon i hjernen som fremkalles av endringer i hormonene østrogen og progesteron. Det er ikke hormonell ubalanse, men en atypisk og abnorm negativ respons i hjernen til de med PMDD.

Kilde: PMDD Norge

Lurer du på hvordan syklusen kan påvirke deg? Se vår syklusoversikt her.

Gleder seg til mensen

Leder for PMDD Norge, Renate Nylund Derås, forteller at Grande ikke er alene om å ha dystre tanker og slite i visse perioder av syklusen.

– Mange kvinner går flere år uten å finne årsaken til hva som er galt. Og når de får beskjeden om at det kanskje er PMDD de har, så beskriver de det som en lettelse. Endelig får de tegnet et symptombilde de kjenner seg igjen i, sier hun.

Derås har selv PMDD og sammen med to andre stiftet de PMDD Norge. Målet er å øke kunnskapsnivået om diagnosen i samfunnet og jobber for at kvinner med PMDD skal bli sett, hørt og få den behandlingen de trenger.

– Det er en kompleks diagnose fordi sterke og alvorlige symptomer kommer i perioder. Det er en frustrerende diagnose fordi du hver måned i lutealfasen opplever å nesten forvandles til en annen person.

ØKT FOKUS: Renate Nylund Derås vil ha økt fokus på PMDD i Norge. Foto: Nico Sollie / TV 2
ØKT FOKUS: Renate Nylund Derås vil ha økt fokus på PMDD i Norge. Foto: Nico Sollie / TV 2

Personer med PMDD sliter med alvorlige symptomer som aggressivitet, angst, depresjon, økt konfliktnivå og selvmordstanker.

Derås forteller at risikoen for at kvinner med PMDD tar selvmord er høyere enn i normalbefolkningen.

– Jeg har selv hatt selvmordstanker, og det å være et oppegående menneske og kjenne på at du ønsker å forsvinne, samtidig som du vet at det bare skyldes hormonene. Jeg kan ikke beskrive hvor forferdelig det er.

Derås forteller at mange gleder seg til mensen fordi symptomene forsvinner.

– Det kan oppleves som en bipolar lidelse, fordi du har så mørke tanker i en periode, og så blir de borte i neste periode. Det er flere kvinner som har blitt feildiagnostisert med bipolar lidelse fordi psyken påvirkes så sterkt, men så er årsaken PMDD og de naturlige hormonelle svingningene i syklus.

PMDD er foreløpig ikke en diagnose i Norge. Men det er på vei til å bli anerkjent som en diagnose og er en del av en ny diagnose-oversikt som vil bli tatt i bruk i Norge om noen år.

– Grunnen til at det har tatt tid å få på plass en diagnose i Norge er vel fordi kvinnehelse har blitt nedprioritert over en lengre periode. Det ser vi også med andre diagnoser som kun rammer kvinner, sier Derås.

Fungerende avdelingsdirektør Leif Nordbotten i Helsedirektoratet sier til TV 2 at det lenge har vært en diagnosekode for PMS og legger til:

– Etter det Helsedirektoratet er kjent med er behovet for en egen diagnose for PMDD kommet frem den senere tid. Det er positivt at denne tilstanden som rammer mange kvinner, gis oppmerksomhet. Det viktigste for pasientene er at de får den helsehjelpen de trenger, uavhengig av om det finnes en diagnosekode eller ikke.

ALVORLIG: Guri Majak forteller at PMDD er en alvorlig variant av PMS som rammer cirka 2-8 % av kvinner. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
ALVORLIG: Guri Majak forteller at PMDD er en alvorlig variant av PMS som rammer cirka 2-8 % av kvinner. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

Gynekolog og overlege ved kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus Guri Majak forteller at en diagnose er viktig både for helsepersonell og for pasientene.

– Nå ser vi igjen et veldig godt bevis på at pasientgruppa og media er med på å løfte fram noe som har vært et stort problem, og at det blir en endring. Verdien i en diagnose er stor. For oss helsepersonell betyr at vi kan gi riktig dignose, og begynne å føre statistikk på hvor mange som rammes. For pasientene så betyr det at de endelig får en diagnose de kjenner seg igjen i.

Ser en bedring

De siste to årene opplever PMDD Norge og Derås at det har blitt mer fokus på sykdommen, at kunnskapsnivået øker og at flere har «funnet» diagnosen. Facebook-gruppen deres har mangedoblet medlemstallet de siste to årene.

Daglig kommer det flere kvinner til gruppen.

– Nå tror jeg at vi endelig er i en endring. Det økte fokuset på kvinnehelse og typiske kvinnelidelser, har bidratt til at flere og flere har hørt om PMDD og blir bevisst på at det rammer mange kvinner i Norge. Vi har noen få gynekologer som vi vet er gode på diagnosen, som vi kan anbefale til kvinner som tar kontakt for å få hjelp.

Derås forteller at det fortsatt er en vei å gå før alle fastleger og gynekologer har nok kunnskap om diagnosen til å både fange opp kvinner med symptomene, og å gi dem god behandling.

For Grande har det betydd utrolig mye å få mer kunnskap om hvordan syklusen påvirker kroppen.

– Etter å ha jobbet mye med meg selv og ikke minst fått mer kunnskap om syklus, PMS og PMDD, går det ikke lenger så langt at jeg tenker at livet er uutholdelig å leve.

DELER: Grande er også kjent som «Frida.tegner» på sosiale medier. Her velger hun å dele åpent om sine oppturer og nedturer. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
DELER: Grande er også kjent som «Frida.tegner» på sosiale medier. Her velger hun å dele åpent om sine oppturer og nedturer. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– Nå vet jeg hva som skjer i kroppen, så jeg tillater bølgen å komme og opplever dermed at det også går over raskere. De depressive tankene er heller ikke like voldsomme.

Ofte stilte spørsmål om PMDD:

PMDD symptomer

Psykiske og fysiske symptomer som irritabilitet, aggressivitet, angst, depresjon,økt konfliktnivå, selvmordstanker, utmattelse, brystspreng, kvalme, magesmerter, cravings, oppblåsthet, ledd- og muskelsmerter, vektøkning. Det er stort spenn i alvorlighetsgrad og hvilke symptomer som manifesterer seg fra person til person.

Hvordan behandle PMDD?

Per i dag finnes det ingen behandling for PMDD. Noen opplever symptomlindring ved bruk av hormonelle prevensjonsmidler, angstdempende medikamenter, kostholdsendring og trening.

Siste behandlingsalternativ er medisinsk menopause eller operativ fjerning av eggstokkene.

Kan PMS/PMDD bli verre med årene?

Symptomene oppleves ofte å forverres med alderen. Både symptombildet og alvorlighetsgrad vil ofte bli bredere og dekke større del av syklus. Nær menopausen har ofte kvinner med PMDD bare èn god uke igjen i syklus.

PMDD vs PMS?

PMDD skiller seg fra PMS ved at det påvirke kvinnens hverdagslige gjøremål og/eller sosiale relasjoner, og kan påvirke evnen til å stå i arbeid /studier. Symptomenes alvorlighetsgrad utgjør også en forskjell fra PMS, hvor angst, depresjon og selvmordstanker er vanlig ved PMDD, men ikke ved PMS.

Hvordan diagnostisere PMDD?

Det er de kliniske symptomene som foreløpig vil være utslagsgivende for om det stilles en PMDD diagnose.

Ved mistanke om PMDD er det derfor viktig å loggføre symptomer i to/tre måneder før kontakt med lege/gynekolog.

Selve PMDD-Diagnosen kommer i den nye ICD-11.som startet implementering i 2022. Dette vil gjøre det enklere å journalføre diagnosen, og kartlegge diagnosens omfang

Kilde: PMDD Norge

Etterlyser endring

Renate Nylund Derås forteller at mange kvinner, i likhet med seg selv, har måttet kjempe for å få en diagnose.

– For min egen del så tok det mange år å sette fingeren på hva det var som var galt. Jeg, i likhet med mange andre kvinner, opplevde å ikke bli trodd og jeg ble avfeid med andre årsaker istedenfor.

Selv om kunnskapsnivået om PMDD har økt til en viss grad, så etterlyser Derås at det må settes et enda større fokus på typiske kvinnelidelser i samfunnet.

– Helsevesenet kan ikke nok om PMDD. Jeg tenker at det er viktig å få inn i opplæringen til helsesykepleiere, slik at unge jenter kan bli bevisst på at de har en fireukers syklus og lære hvordan det påvirker dem.

KVINNEHELSE: Grande er opptatt av at kvinnehelse skal få mer fokus. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
KVINNEHELSE: Grande er opptatt av at kvinnehelse skal få mer fokus. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Frida Marie Grande mener også at kunnskapen om syklus må opp i samfunnet.

– Det burde definitivt være noe man hører mer om på skolen.

– Dette er den klassiske utfordringen man ser når det gjelder kvinnehelse, det er for dårlig utbredelse. PMDD angår både fastlege, gynekolog og psykolog, du blir henvist til den ene eller den andre, men den manglende tverrfagligheten gjør at oppfølgingen ikke blir god nok.