Slår kokain-alarm: – Vi er svært bekymret

– Det er økt bekymring rundt at det blir brukt narkotika i ungdomsmiljøene. Det har det blitt gjort før også, men det vi syns er bekymringsfullt nå, er bruken av kokain, sier Geir Oustorp.

Han er politibetjent ved forebyggende avsnitt ved politiet i Drammen, og mener bruken av kokain har blitt mer normalisert blant unge de siste årene.

– Mange serier og filmer viser vellykkede folk som bruker dette her, og du ser kanskje ikke like ofte baksidene ved å bruke narkotika. Jeg tror det har gjort sitt til at det blir mer brukt i ungdomsmiljøene i Norge, sier Oustorp.

Flere dødsfall

De ferskeste tallene fra Folkehelseinstituttets statistikkbank er fra 2020. Da viste tallene at dødsfall grunnet forgiftningsulykker med sentralstimulerende midler – som kokain, MDMA/ecstasy og amfetamin – nesten har tredoblet seg de siste årene.

I 2016 var det ti slike dødsfall, mens tallet hadde steget til 18 i 2018. I 2020 hadde antallet nådd 27.

– Vi har hatt slike overdosedødsfall i vårt distrikt, og det er like hjerteskjærende hver gang, sier Oustorp.

For mens bakmenn utenfor landets grenser tjener penger, kan konsekvensene være fatale for norsk ungdom som eksperimenterer med rusmidler.

– Når man tar MDMA, GHB eller LSD, så vet man ikke hva man får i seg. Da kan man få i seg alt fra rottegift til kaustisk soda, forteller han.

Politibetjenten er redd den økte normaliseringen kan føre med seg tragiske konsekvenser.

– Vi er svært bekymret for ungdommen, og for at vi skal få flere dødsfall fordi de har brukt narkotika.

– Flere takker nei

Onsdag forrige uke vedtok Oslo bystyre å innføre en slags lokal rusreform, som innebærer at de som blir anmeldt av politiet for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal bli møtt med hjelp, fremfor straff.

Et presiseringsskriv fra Riksadvokaten i fjor har allerede begrenset straffereaksjoner og tvangsmidler fra politiets side. Oustorp frykter det kan legge til rette for økt narkotikabruk blant unge.

– Et av de beste verktøyene politiet brukte før dette var urinkontrakter, forteller han.

Det vil si at ungdom som har blitt tatt i å bruke ulovlige rusmidler ikke får bøter, men må avgi rene rusprøver til politiet i en viss periode.

Nå er denne metoden nesten ikke er i bruk, fordi politiet ikke lenger oppretter sak når ungdom blir tatt i å ruse seg.

– Det blir en helseutfordring som skal tas gjennom fastlegen, og da blir det mer frivillig og uten tvang. Da blir det også flere som takker nei, sier Oustorp.

– Dette har gjort det vanskeligere opp mot de unge. Vi er enige i at ungdom ikke skal straffes, men hjelpes. Men vi skulle hatt noen hjelpemidler så unge føler på at å ta narkotika ikke er så lurt – og det er jeg bekymret fordi vi ikke har.

Frykter forverring

Også ved kriminalforebyggende avsnitt for Asker, Bærum og Majorstua i Oslo, er det en oppfatning av at det er økende forekomst av tyngre rusbruk blant unge.

– Vi har fått noen signaler om at det er en stigende trend når det gjelder bruk av harde stoffer, forteller russekontakt ved avsnittet, Kenneth Wessel.

Fjorårets Ungdata-undersøkelse viste at blant ungdommene i Oslo hadde elleve prosent av guttene i tredje videregående klassetrinn brukt andre rusmidler enn alkohol og marihuana – for eksempel kokain, MDMA, ecstasy eller amfetamin. Seks prosent av jentene oppga det samme.

Samme undersøkelse for Bærum og Asker er gjennomført i år, og tallene vil være klare i løpet av sommeren.

– Jeg frykter at den vil vise en tydelig endring fra 2019, som var da den ble gjennomført sist, sier Wessel.

I likhet med Oustorp oppfatter han at film, TV og forbilder påvirker de unges syn på narkotika.

– Det er generell påvirkning fra samfunnet, idrettsstjerner, Hollywood og NRK-produksjoner som ufarliggjør og alminneliggjør bruk av narkotika, sier han.

Også russen selv har trukket frem NRK-serien Exit som en bidragsyter til normaliseringen av kokainbruk.

– Virker normaliserende

Leder for Tryggere Ruspolitikk, Ina Roll Spinnangr, reagerer sterkt på politiets uttalelser. Hun mener det er en feilslått påstand at rusreformen har bidratt til økt bruk av tyngre rusmidler blant unge.

– Hvorfor skulle en reform som havarerte for et år siden, føre til økt rusmiddelbruk nå? Bruk blant unge har ikke engang økt i land som har avkriminalisert, sier Spinnangr.

Hun mener det er politiets fremstilling av unges rusbruk som bidrar til å danne et bilde av at problemet er mer utbredt enn det er.

– Man bør derimot vurdere hvor heldig det er at politiet går ut i mediene og sier at narkotika er blitt vanlig blant unge. Dette gir et feilaktig inntrykk, og virker normaliserende.

Ingen fri flyt av kokain

I 2021 svarte 11,4 prosent av alle mellom 25–34 år at de har brukt kokain før. For aldersgruppen 16–24 år svarte 4,5 prosent det samme, ifølge tall fra FHI.

Ved samme undersøkelse svarte 2,9 prosent i den yngste aldersgruppen at de hadde brukt kokain i løpet av det siste året.

Ifølge Spinnangr er ikke det bekymringsverdig høye tall sammenliknet med før, og hun mener det må være snakk om underrapportering hvis politiets påstander stemmer.

– Man kan lure på hvor politiet får det fra at kokainet flyter fritt når bare tre prosent av unge hadde brukt kokain det siste året i fjor, sier hun, og viser til FHIs undersøkelse.

Mener politiet brøt menneskerettigheter

Advokat og fagansvarlig i Tryggere Ruspolitikk, Dagfinn Hessen Paust, slår også hardt tilbake mot politiets bekymring for færre opprettede saker.

– Grunnen til at politiet oppretter færre saker, er at de tidligere brukte menneskerettsstridige metoder for å skaffe fellende bevis. Nå som de har måttet slutte med det, lar mange saker seg ikke oppklare uten tilståelse, sier Paust.

Ifølge ham finnes det en enkel løsning på problemet – en rusreform som avkriminaliserer.

– Bare avkriminalisering kan gi dem tilbake muligheten til å oppklare sakene, men dette virker det ikke som om de skjønner.