Slår alarm før toppmøte: – Det haster veldig

I desember holdes det FN-toppmøte i Montreal om vern av naturen. Målet og forslaget er å verne 30 prosent av jord og hav innen 2030.

Norge sender en delegasjon på 50 stykker. Dette innbefatter 10 politikere fra energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide leder den norske delegasjonen. I WWF-Norge mener de at vi har dårlig tid.

Paris-avtale

– Det haster veldig, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF-Verdens Naturfond.

– Situasjonen er svært bekymringsfull, vi er på vei mot å ødelegge selve livsgrunnlaget vårt. Nå behøver vi en Paris-avtale for naturen, en politisk bindende avtale som forplikter verdens land til å verne naturen, sier hun til TV 2.

Nå krever organisasjonen at Norge følger opp vedtakene når møtene i Montreal er over.

– I Montreal bør Norge komme med tydelige og tidfestede løfter om rask og ambisiøs oppfølging her hjemme. Norge bør erklære at oppfølgingen på hjemmebane vil bygge på de høye ambisjonene Norge og andre land har stilt seg bak. Norge bør også legge friske penger på bordet, for å bidra til finansiering for at fattige land skal settes bedre i stand til å innfri målene i avtalen, sier Andaur til TV 2.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide mener også at dette er et svært viktig møte, like viktig som klimatoppmøtet som netopp ble avholdt i Egypt. Han sier til TV 2 at all bruk av naturen i framtida må skje på en bærekraftig måte.

– All vår omgang med naturen må skje på en bærekraftig måte. Nå skal vi lage en Paris-avtale om naturen. Forbruk av natur er en like stor trussel mot menneskeheten som klimautslippene, sier Barth Eide.

Trøbbel

Arbeidet startet allerede i 1988. Siden har det vært flere møter i FNs regi om dette. Møtet i Montreal er det 15. i rekken der man forsøker å få til bindende avtaler om å verne naturen over hele verden.

For ifølge flere rapporter, blant annet FNs naturpanel, er naturen i alvorlig trøbbel. Bare i Norge er tusenvis av arter truet av utryddelse, hovedsakelig på grunn av endret arealbruk.

Ifølge naturpanelets rapport fra 2022 har trusselen mot arter og økosystemer over hele verden aldri vært større enn i dag. Utryddelse av arter utløst av menneskelig aktivitet fortsetter i høyt tempo.

FNs naturpanel ble etablert i 2012 for å samordne vitenskap og politikk innenfor biologisk mangfold.

Nå håper man altså å bli enige om konkrete grep for å stoppe ødeleggelsene og redde naturen.

Men 30 prosent vern av hav og jord er svært komplisert å få til. For noen har mer å ta av og små land har lite å verne. Derfor heter det i forslaget at vernet må være representativt. Det betyr at alle naturtyper må vernes. I Norge er mer enn 30 prosent av våre fjellområder vernet, men bare drøye fem prosent av skogen er det samme. Og bare 3.1 prosent av våre havområder innenfor territorialfarvannet er vernet.

Ikke i mål

Målet om et representativt vern ble ikke nådd innen utgangen av 2020, slik regjeringens handlingsplan la opp til. Men Barth Eide mener vi er godt i gang i Norge.

– Hittil har vi vernet 27 prosent, hvis vi teller med det som er vernet på Svalbard, sier han til TV 2.

– Men vi er ikke i mål, og vi er for dårlige når det gjelder representativt vern. Målet er at 10 prosent av skogen skal vernes, hittil er vi bare halvveis. Så hvis vi f.eks. lar være å bygge motorveier sparer vi både penger, natur og klimautslipp, sier Barth Eide.

Ifølge Miljøstatus, som er Miljødirektoratets statistikk over den norske miljøtilstanden, er drøye 17 prosent av det norske landarealet, uten Svalbard, i dag vernet på en eller annen måte.

– Vi har drevet rovdrift av naturen, men dette må vi endre på. Vi er åtte milliarder mennesker på jorden og vi må bruke resursene om igjen. Og vi må bruke fornybar energi, sier miljøministeren, som ikke ser for seg at en tredjedel av alle naturtyper i Norge skal være vernet.

For dette har vist seg vanskelig å få til. Og ifølge Espen Barth Eide er det havene det haster mest med.

– Norge er en kystnasjon og en bærekraftig forvaltning er enormt viktig for oss, sier han og viser til at statsminister Jonas Gahr Støre har tatt over ledelsen av det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi.

Havpanellandene har forpliktet seg til bærekraftig forvaltning av 100 prosent av sine hav- og kystområder innen 2025. Innen fem år skal nær 40 prosent av verdens kystlinjer og 30 prosent av de eksklusive økonomiske sonene være underlagt helhetlige forvaltningsplaner.

Men det mangler mekanismer for både å rapportere inn hva de enkelte landene gjør. Og det mangler en finansieringsordning for gjennomføring av dette. For mange av de fattigere av verdens land mener de behøver økonomisk støtte for å klare verne- målsettingene. Begge deler håper man nå kan bli vedtatt i Montreal.

Levelig miljø

Barth Eide understreker at det er land og hav som skal vernes, altså 30 prosent av klodens areal. Og Norge vil forplikte seg til å ta vår del av vernet. Men nøyaktig hvordan det skal skje og hvordan fordelingen mellom hav og landjord skal fordeles er uklart. Dette er diskusjoner som de mange delegatene fra Norge skal diskutere på toppmøtet i Canada.

Også WWF-Norge vil være til stede på møtet i Canada. Dette er det viktigste vi kan gjøre i dag, sier Andaur.

– Vi er avhengig av godene naturen gir oss. Dette handler derfor om så mye mer enn planter, dyr og mikroorganismer. Det handler om oss mennesker og vårt behov for mat, medisiner, tak over hodet, frisk luft og vann, og et trygt miljø vi kan leve i, sier hun til TV 2.