Slår alarm: – Dyrene bor i dødsfeller

90 kyr døde i sjokkbrannen. Brannkonstabel mener norske fjøs ikke er godt nok sikret.

GAUSDAL: Det brant kraftig i fjøset med 90 storfe. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2
GAUSDAL: Det brant kraftig i fjøset med 90 storfe. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

I november 2022 opplevde bonden Olav Berg alle bønders mareritt.

Denne høstdagen hadde han besøk av barnebarna sine. Da klokken var blitt 15 gikk de sammen gjennom fjøset på vei inn for å spise. Da så alt helt normalt ut. 

Elleve minutter senere var alt snudd på hodet. Strømmen i huset hadde gått. Da han gikk ut for å se hva som var problemet, stod fjøset hans med 90 storfe inne i full brann. 

– Jeg ringte brannvesenet med en gang. Men det var ikke noe å gjøre for dyrene. Alt må ha skjedd veldig fort.

– Katastrofe

Flammene stod opp fra bygningen hvor de bare noen minutter tidligere hadde gått gjennom. 

– Du får bare et varsel om at det er brann, så smeller det. Jeg tenkte med en gang at dette var en katastrofe. 

– Jeg prøvde å komme meg frem for å slippe ut dyrene, men det var for varmt, sier han. 

Fjøs med rundt 90 kyr overtent.Politiet i Innlandet har rykket til et overtent fjøs i Gausdal. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2
Fjøs med rundt 90 kyr overtent.Politiet i Innlandet har rykket til et overtent fjøs i Gausdal. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

Han måtte tenke på sikkerheten til barnebarna og seg selv. Det ble raskt klart at det var ingenting han kunne gjøre for å redde besetningen sin. 

– Det var helt forferdelig, uvirkelig og grusomt. 

– Dødsfeller

Rolf S. Nordberg er tidligere leder for beredskap i Oslo brann- og redningsetat. Nå er underviser han i brannsikkerhet. Han reagerer på at det ikke blir gjort mer for at dyrene som står i fjøs ikke skal brenne inne.

BEKYMRET: Rolf S. Nordberg er bekymret for dyrene. Foto: Privat
BEKYMRET: Rolf S. Nordberg er bekymret for dyrene. Foto: Privat

– For meg virker det som om de som ikke har gode nok tiltak mot brann i fjøsene sine, ikke bryr seg om dyrene sine. Det kan virke som en provokasjon, men det må gjøres noe for å sikre dyrene i størst mulig grad, sier Nordberg. 

Han mener spesielt dyrene i landbruket ikke har det bra. 

– Mens hunden ligger i senga vår, hesten står trygt i båsen sin, står kuer, griser og høner i potensielle dødsfeller, sier han. 

Men brannsikkerheten i fjøs er det større grunn til å bekymre seg for.

– Det er for mange dyr som lider når det brenner, sier han. 

Påbud med tidligdeteksjon, sprinkleranlegg og bedre tilrettelagte evakueringsmuligheter er tiltak han mener vil bedre sikkerheten.

DRAMATISK: Da gården til Berg stod i brann gjorde brannvesenet alt de kunne for å redde mest mulig. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2
DRAMATISK: Da gården til Berg stod i brann gjorde brannvesenet alt de kunne for å redde mest mulig. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

Han understreker at mange som driver gård allerede har dette på plass. Samtidig er det mange som ikke har det, og dermed er det flere tusen dyr som må bøte med livet når det oppstår brann.

– Hvorfor aksepterer vi at så mange dyr må dø i brann?, spør han. 

– Ikke noe jeg kunne ha gjort

Berg mener han gjorde alt han kunne for å hindre en potensiell brann. I etterkant av brannen var krimteknikere på plass flere ganger for å kunne konkludere med en brannårsak. 

– Alt peker mot at det har startet i et stort gulvsikringsskap. Det må ha vært noe gass og en liten gnist som startet det, sier han. 

I forkant av brannen var det ingen tegn til at det skulle begynne å brenne. Han har jevnlig hatt el-kontroller på anlegget.

– Noe kan man oppdage ved slike kontroller. Men man kan aldri sikre seg helt mot at noe slikt skal skje. 

Sikringsskapet det begynte å brenne i har det vært elektrikere som har hatt grundige kontroller på. 

– I starten tenkte jeg «hva er det jeg har oversett». Men jeg vet nå at det ikke er noe annet jeg eller andre kunne ha gjort for å unngå dette. 

– Ikke i mål

For 25 år siden ble Landbrukets Brannkomité opprettet. 

Sammen jobber organisasjonene i landbruket og forsikringsselskapene for å forebygge og begrense omfanget av branner i landbruket. Lenge så de en positiv utvikling.

LEDER: Einar Frogner jobber mye for å sikre at brannsikkerheten er på plass i fjøs. Foto: Privat
LEDER: Einar Frogner jobber mye for å sikre at brannsikkerheten er på plass i fjøs. Foto: Privat

Leder i komiteen, Einar Frogner, sier det skjedde etter at de for ti år siden begynte å jobbe med å sikre at elektriske anlegg blir kontrollert. 

– Men de siste to årene har det vært noen store branner. Om dette er tilfeldig eller om det er en trend, er noe vi holder på å utrede nå. 

Frogner sier at noen forebyggende tiltak er av flere årsaker teknisk ikke mulig å få til, som et sprinkleranlegg. 

– Det er snakk om komplekse bygninger med både varme og kalde soner, og mange steder er tilgangen på tilstrekkelig slokkevann også utfordrende. Derfor mener vi at å forhindre brann bør være hovedfokuset, sier han. 

– Blir bedre og bedre

Styremedlem i Norsk Bondelag, Arthur Salte, sier de ikke kjenner seg igjen i kritikken fra Nordberg. 

Også i 2014 så Bondelaget en økning i antall fjøsbranner. Den gangen var det mye feil ved det elektriske, noe som førte til at det ble obligatorisk med kontroller av det elektriske anlegget. 

– Vi blir bedre og bedre for hver dag, sier han. 

EL-SJEKK: Arthur Salte tar en runde hver kved på gården sin for å sjekke at alt er på stell. Foto: Privat
EL-SJEKK: Arthur Salte tar en runde hver kved på gården sin for å sjekke at alt er på stell. Foto: Privat

Bondelaget har siden 2014 hatt en visjon om at ingen dyr skal dø i brann. Det mener de skal være mulig ved å forebygge og øke bevisstheten rundt brannsikkerhet. 

– I tillegg ser vi på andre ting, som hvilke materialer som blir brukt i bygget, hvor maskiner er plassert og om det er alternative rømningsveier. 

De prøver også understreke viktigheten av å bruke ny teknologi, når det bygges nytt. 

– En brann hvor dyr dør, er en brann for mye. 

DYR BRENT INNE: Flere hundre griser og kyr måtte bøte med livet under denne voldsomme fjøsbrannen i Nord Trøndelag. Foto: Therese Bjørnsen Kirkesæther
DYR BRENT INNE: Flere hundre griser og kyr måtte bøte med livet under denne voldsomme fjøsbrannen i Nord Trøndelag. Foto: Therese Bjørnsen Kirkesæther

– Hadde aldri akseptert det

Den tidligere beredskapslederen Nordberg sier det er forskjell på dyrevelferd i hverdagen, og dyrevelferd hvor det er fokus på at dyr ikke skal dø i brann. Han håper at Bondelaget heller vil ta del i diskusjonen om videreutvikling og forbedring.

– Jeg er overbevist om at bønder som tar vare på dyrene sine, blir glad i de. Men hva gjør man da om det begynner å brenne? Å ha en klar plan for det er dyrevelferd sett med branntekniske øyne, sier han. 

– Hadde tallene vært antall mennesker som har dødd i brann, så hadde det jo vært helt sykt. Vi hadde jo aldri akseptert det.

BYRKJELO: Den 18. oktober 2022 stod et fjøs i Byrkjelo i full brann. Foto: Erik K. Steinset
BYRKJELO: Den 18. oktober 2022 stod et fjøs i Byrkjelo i full brann. Foto: Erik K. Steinset

Starter på nytt

Etter den katastrofale brannen valgte Berg å bygge et nytt driftsbygg. Bygget står nå klart og han kan igjen starte med melkeproduksjon.

I det nye bygget har en innført flere tiltak for å sikre seg mot brann. 

– Vi har bygget så brannsikkert som mulig. Det er blant annet bygget i betong og med brannskiller. Og selvfølgelig brannvarslingsanlegg. 

Han opplever at de aller fleste bønder har alt helt i orden. Men at er noen få som ikke har det tror han det alltid vil være. 

– Generelt er sikkerheten veldig god. Det er vanskelig å ha det helt sikkert i slike bygg. Men min erfaring er at bøndene har god kontroll, sier han.