Slakter regjeringens plan: – Har sviktet

Fredag la helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol frem en plan for en av regjeringens største satsingsområder i tiden fremover.

Opptrappingsplanen for psykisk helse.

I et intervju med TV 2 torsdag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Kjerkol flere av hovedpunktene i planen.

Et av hovedmålene er at barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager skal reduseres med 25 prosent.

Med satsingen følger minst tre milliarder kroner.

– Målene våre er klare. Flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og god hjelp skal være lett tilgjengelig der det trengs, når det trengs. Det skal vi oppnå med denne planen, sier Kjerkol i en pressemelding.

Femtilapp per innbygger

Flere stusser imidlertid over pengebeløpet.

– Tre milliarder over ti år høres mye ut, men det er en femtilapp per innbygger per år. Vi tror dessverre ikke det er nok, sier leder av Mental Helse, Ole Marius Minde Johnsen til TV 2.

Også norsk sykepleierforbund sier de har hatt store forventninger til regjeringens plan.

De mener ikke det er tilstrekkelig å sette av tre milliarder kroner over en tiårsperiode.

– Det burde vært tre milliarder årlig når det snakkes om en virkelig opptrapping, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Psykologforeningen mener regjeringen treffer på gode intensjoner, men at de ikke tar sats nok.

– Tiltakene og finansieringen er så langt ikke tilstrekkelige, sier Psykologforeningens fungerende president Arnhild Lauveng.

Nestleder i SV og helsepolitisk talsperson Marian Hussein omtaler planen som en vits.

– Dette var skuffende og tynt fra Kjerkol. Som alltid når det gjelder psykisk helse er det fullt av gode intensjoner og lite handling. Det haster å få gjort mer. Vanlige folk får ikke hjelp av planer, de trenger åpne kontorer og hjelpetilbud.

Kritisk

Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud er heller ikke imponert.

– Etter snart to år er det på tide å bedømme regjeringen for hva de faktisk har gjort, ikke hva de har tenkt å gjøre. Køene i psykiatrien for barn og unge har økt med 34 prosent siden regjeringen tiltrådte.

Han mener regjeringen har sviktet de psykisk syke ved å ikke følge opp de klare valgkampløftene som statsminister Støre kom med før valget.

– Støre lovet før valget å korte ned køene for å få psykisk helsehjelp og at ingen barn skulle bli avvist av psykiatrien. Fasiten er at etter to år har køene økt kraftig og i fjor var det rekordmange klager til Pasient- og brukerombudet på avslag hos barne- og ungdomspsykiatrien.

– En god start

Leder i Kirkens SOS, Lasse Heimdal, omtaler regjeringens plan som en god start.

– Dette er kanskje en is i sommervarmen, og det hjelper på humøret og trivselen. Men for noen av oss er det en langt tyngre og større satsing som må til, sier han.

Heimdal vil imidlertid rose regjeringen for at de setter psykisk helse på dagsordenen.

– Det betyr i hvert fall at de ser behovet.

– Skal få hjelp

Støre sa i et intervju med TV 2 torsdag at for mange unge mennesker får henvisning og avvisning hos spesialisthelsetjenesten. Han mener det derfor må en holdningsendring til.

– Jeg tror at den må handle om at det å slite med noe innenfor psykisk helse, ikke betyr at du er syk, må ha medisiner eller henvises.

– De som må det skal selvfølgelig få hjelp, men for veldig mange handler det om andre ting. Det er de tingene vi må ha på plass, sa statsministeren.

Regjeringen peker på styrking av lavterskeltilbud i kommuner og skolehelsetjenesten som tidlig tiltak for å unngå at folk utvikler psykiske lidelser.

Uenige

Norsk psykologforening presiserer at det likevel er svært mange som trenger hjelp nå.

– Pågangen til psykisk helsehjelp er stor, og tjenestene er ikke dimensjonerte til å møte det økende behovet, sier Lauveng.

Over 15.000 personer står nå i kø for behandling i psykisk helsevern, ifølge dem.

– Opplever dere at det står for mange i kø, i forhold til behovet?

– Nei, vi ser ikke pasienter stå i kø uten å ha et behov for psykisk helsehjelp. Alle som står i helsekøen, er vurdert til å ha behov for behandling i spesialisthelsetjenesten i sykehusene, sier Lauveng.

Psykologforeningen mener derimot at det sannsynligvis er enda flere som har et behov for psykisk helsehjelp, som ikke får det.

Derfor vil det være et stort behov for å styrke de kommunale tjenestene dit pasienter kommer først, mener de.