Nasjonal sikkerhetsrapport mot 2030:

Slakter norske myndigheter: – Utilstrekkelig

– Norge oppnår ikke et forsvarlig nasjonalt sikkerhetsnivå, advarer Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i en fersk rapport.

I STRID: Både president Xi Jingping i Kina og Russlands president Vladimir Putin beskrives som land med en verdensorden strid med norske samfunnsverdier. Foto: Mikhail Tereshchenko
I STRID: Både president Xi Jingping i Kina og Russlands president Vladimir Putin beskrives som land med en verdensorden strid med norske samfunnsverdier. Foto: Mikhail Tereshchenko

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) la tirsdag frem sine sikkerhetsfaglige råd frem mot 2030, hvor de fremgår at Norge står overfor betydelige sikkerhetsutfordringer i den kommende tiden.

– Et alvorlig og omfattende trussel- og risikobilde krever at norske myndigheter oftere og på en mer direkte måte må motvirke aktivitet fra trusselaktører som kan skade nasjonal sikkerhet, heter det i rapporten.

Både Kina og Russland utpekes som land som ønsker en verdensorden i strid med norske samfunnsverdier.

Samtidig slaktes norske myndigheter.

MANGLER: Den nye rapporten til Nasjonal sikkerhetsmyndighet påpeker flere alvorlige mangler for norsk sikkerhet. F.v Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet Sofie Nystrøm og forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Foto: Gorm Røseth / TV 2
MANGLER: Den nye rapporten til Nasjonal sikkerhetsmyndighet påpeker flere alvorlige mangler for norsk sikkerhet. F.v Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet Sofie Nystrøm og forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Avdekker alvorlige mangler

En klar svakhet er fremtredende i rapporten:

«Myndighetene har mangelfull situasjonsforståelse».

Noe NSM sier er avgjørende for å kunne avdekke, forhindre og håndtere sikkerhetstruende aktivitet mot Norge.

Til tross for at det finnes eksisterende mekanismer, blir de ikke utnyttet i tilstrekkelig grad på norsk nivå.

– Både departementer og virksomheter har mangelfull oversikt over og forståelse av risikobildet. Som følge av dette har ikke myndighetene de nødvendige forutsetningene for å bygge et rettidig situasjonsbilde. Samlet sett betyr det at forebyggende sikkerhetsarbeid på alle nivå blir utilstrekkelig, og at myndighetenes responsevne risikerer å være reaktiv og fragmentert, skriver NSM.

– Norge oppnår dermed ikke et forsvarlig nasjonalt sikkerhetsnivå, fastslår rapporten.

Avdekker flere sikkerhetsutfordringer (utdrag)

1. Verdier som understøtter grunnleggende nasjonale funksjoner mangler sikring.

2. Nasjonal sikkerhet er ikke tilstrekkelig integrert i den sektorvise myndighetsutøvelsen.

3. Norge mangler omforente og enhetlige nasjonale sikkerhetsmål.

4. Uklare ansvarsforhold gjør det utfordrende å forebygge og håndtere tverrsektorielle sikkerhetstruende hendelser.

5. Styring på tvers av EOS-tjenestene er ikke godt nok samordnet.

6. Krav til sikkerhet i anskaffelser og konsesjoner er ikke tilstrekkelig.

Infrastruktur

7. Beredskapsplaner for sivil sektor er mangelfulle.

8. Infrastruktur som er spesielt utsatt ved sikkerhetspolitiske kriser, har mangelfull beskyttelse.

9. Beskyttelse av sivile virksomheter med betydning for forsvarsevnen er ikke dimensjonert for krig.

10. Krise og krig gir ressursknapphet.

11. Innsamlet data for andre formål kan utnyttes og true nasjonal sikkerhet.

Teknologi

12. Digitalisering gir trusselaktører flere angrepsflater.

13. Utvikling av kvanteteknologi påvirker sikkerhetsløsningene.

14. Trusselaktører bruker bioteknologiutvikling til militære formål.

15. Kunstig intelligens har stor sikkerhetsmessig innvirkning.

16. Virkeligheten blir manipulert.

17. Droner og autonome våpensystemer truer befolkning og infrastruktur gjennom hele krisespekteret.

18. Mangel på sjeldne metaller og digitale komponenter medfører sikkerhetstruende avhengigheter.

Romsikkerhet

19. Avhengigheten av satellittbaserte tjenester øker.

20. Det er mangelfull samordning av sikkerhet i rombaserte tjenester.

21. Norsk romindustri er et attraktivt mål for trusselaktører.

22. Den internasjonale reguleringen av romaktivitet er svak.

Kilde: NSM-rapport.

Flere fremtredende trender

Samfunnsutviklingen og de sikkerhetspolitiske utfordringene fremover vil, ifølge NSM, være preget av høy kompleksitet og stor usikkerhet.

– Et fremtredende trekk i den globale sikkerhetspolitiske utviklingen er rivalisering mellom stormaktene USA, Kina og til dels Russland.

RAPPORT: Nasjonal sikkerhetsmyndighet la frem rapport om sine sikkerhetsfaglige råd frem mot 2030. Foto: Gorm Røseth / TV 2
RAPPORT: Nasjonal sikkerhetsmyndighet la frem rapport om sine sikkerhetsfaglige råd frem mot 2030. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Noe både Norge og Vesten vil kunne bli påvirket av.

– Kinas vilje til å bære kostnadene av et høyere konfliktnivå med Vesten øker. En mulig fremtidig konflikt i Kinas nærområder får også sikkerhets- og handelspolitiske konsekvenser for Norge.

Operasjoner i Arktis utpekes også som mulig region for økt rivalisering mellom stormaktene.

« Det utfordrer på sikt Norges sikkerhetsinteresser», skriver NSM, som dermed har lagt frem 12 mål for å bedre den nasjonale sikkerheten.

NSMs strategiske sikkerhetsmål

Sikkerhetsfaglig råd peker ut tolv strategiske sikkerhetsmål som gir en tydelig retning på arbeidet for nasjonal sikkerhet mot 2030.

1. Norske virksomheter skaper bærekraftige verdier og ivaretar forsvarlig sikkerhet.

2. Norske myndigheter har en omforent situasjonsforståelse av trussel- og risikobildet.

3. Regjeringen får rettidig beslutningsstøtte som sikrer målrettet respons ved hendelser som kan skade nasjonal sikkerhet.

4. Sikkerhetsarbeidet i det norske samfunnet bidrar til å opprettholde tillit og til å styrke motstandskraft og forsvarsvilje i hele befolkningen.

5. Myndigheter, virksomheter og enkeltindivider gjenkjenner og varsler om sikkerhetstruende aktivitet og påvirkningsoperasjoner.

6. Norge har tilstrekkelig nasjonal kontroll over funksjoner og infrastruktur med betydning for nasjonal sikkerhet.

7. Norge har høy kompetanse innen cybersikkerhet og teknologier av betydning for nasjonal sikkerhet.

8. Norge har robust infrastruktur og satellittbaserte tjenester som understøtter totalforsvarsevnen gjennom krisespekteret.

9. Norge evner å motstå cyberoperasjoner som truer nasjonal sikkerhet i fred, krise og krig.

10. Alle deler av det norske samfunnet har digital motstandskraft på et langt høyere nivå.

11. Norske myndigheter hindrer at trusselaktører får tilgang til data om enkeltindivider som kan brukes til å skade nasjonal sikkerhet.

12. Norge har en god nasjonal evne til å avdekke, forhindre og håndtere innsidevirksomhet.

Kilde: NSMs rapport.

– Vår tids største utfordring

NSM foreslår blant annet å opprette et sivilt-militært situasjonssenter i umiddelbar nærhet til regjeringen, samt styrking av flere strukturer for samhandling, informasjonsutveksling og rapportering.

Det ønskes også styrking av den totale forsvarsevnen, ved å utvikle planverk basert på krisescenarioer for sivil sektor. I tillegg til bedre prioritering av beskyttelse av infrastruktur og verdier med særlig sikkerhetspolitisk betydning

Både teknologiutvikling, verdiskapning, klimaendringer og omstillingsevne er også punkter som trekkes frem i rapporten.

– Klimaendringene er vår tids største utfordring. De har også sikkerhetspolitiske følger, og forsterker eksisterende konfliktlinjer mellom land og regioner. Derfor omtaler Nato klimaendringene som en «trusselmultiplikator», skriver NSM.