– Skremmende og fantastisk

i 2010 gikk stjerneregissør Nils Gaup rundt i gruvesamfunnet Sulitjelma i Nordland for å hente inspirasjon til en ny storfilm.

13 år etter er det endelig verdenspremiere på storfilmen hvor hele handlingen startet på slutten av 1800-tallet.

– Er du spent på å møte publikummet i Sulitjelma, Nils Gaup?

– Du kan jo tenke deg selv. Det blir et møte med folk som blir helt avgjørende. Det blir artig og jeg gleder meg. Det har vært en lang reise, og hvis dette fungerer med innbyggerne i Sulitjelma, så fungerer alt, sier Nils Gaup, regissør av «Sulis 1907».

– Det er noen magisk med publikum. Du får en spontanreaksjon der og da. Det er både skremmende og fantastisk på en og samme tid, sier stjerneregissøren.

Han skal selv være til stede i kveld, men flytrøbbel har gjort at han enda ikke har kommet seg til Bodø og videre til Sulitjelma. Men han rekker fram før verdenspremieren.

– Hvorfor har det tatt så lang tid å realisere denne filmen?

– Historiske filmer som dette er vanskelige å lage fordi det fort blir veldig dyrt. Alle rekvisittene er samlet inn, laget eller leid. Kostymene er sydd, og da blir det kostbart. Man kan ikke bare gå på IKEA eller Hennes og Mauritz for å handle, sier Nils Gaup.

Dyr produksjon

Det er også andre faktorer som gjør at filmen, som har kostet 64 millioner kroner, er blitt dyrere enn først budsjettert.

– Vi har spilt inn filmen i virkelige gruver. Både i Olavsgruven i Trøndelag, FilmCamp Nord i Målselv, Sulitjelma selvfølgelig og i Latvia. Historiske bygninger eksisterer ikke i Norge lenger, så da måtte vi dra til utlandet, sier Gaup.

Filmen «Sulis 1907» er inspirert av gruveopprøret som skjedde i Sulitjelma i Fauske kommune i Nordland for over 100 år siden.

Arbeiderkampen mellom rike og fattige slavearbeidere var starten på det vi kjenner som fagbevegelsen i Norge og Skandinavia i dag.

– Det er jo en avgjørende episode i arbeiderbevegelsen sine historie, og det syns jeg er veldig flott at vi kan løfte opp på denne måten og i denne filmen. Det er en spennende historie, forteller LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Sorterer stein og malm

Hun debuterer som skuespiller i en knøttliten statistrolle.

– Da jeg ble spurt av Nils Gaup om å bli med, måtte jeg bare si ja. Det er litt «once in a lifetime», så får vi se hvor mye det blir i filmen. Jeg får vel bare ett- og et halvt sekund. Kinopublikummet må se nøye etter, humrer LO-sjefen.

– Hva er rollen din?

– Jeg er blant de kvinnfolkene som står på gulvet og sorterer stein. Vi jobber i et skur, og vi sorterer ut stein og malm. Det må jo ha vært et forferdelig krevende arbeid under utfordrende klimatiske forhold den gangen. Det var jo kvinnfolkene og ungene som hadde den jobben, mens mannfolkene jobbet i gruvene, forteller hun.

– Hvordan var det å jobbe på gulvet?

– Den dagen var veldig spesiell. Det var 30 varmegrader og alt skulle være autentisk. Opptakene ble gjort i Latvia, og jeg hadde både ull og strømpebukse på. I tillegg til skjørt, fire lag med jakker og skaut på hodet. Det var varmt, men jeg fikk også et innblikk i hvordan man lager film. Det var en stor opplevelse, sier Hessen Følsvik.

– Hvor mange sekunder med LO-sjefen blir det i filmen, Gaup?

– Det blir ganske mye, egentlig. 10 -15 sekunder tenker jeg. Hun blir vist flere ganger. Det er skuespillere som vært med langt mindre enn det i store filmer, humrer Gaup.

Viktig gruvehistorie

«Sulis 1907» tar for seg faktiske hendelser fra gruvehistorien.

Gruvene og selskapet i Sulitjelma var Norges nest største arbeidsplass i sin tid. Gruveselskapet hadde all makt der arbeiderne slet under umenneskelige forhold i de farlige og mørke gruvene.

Dette var Nordens Ville Vesten, der den sterkeste sin rett gjaldt hvis en skulle overleve.

104 mennesker mistet livet gjennom 104 år med gruvedrift. Dette var en av Norges farligste arbeidsplasser.

Veldig spent

«Sulis 1907» er den største politiske filmen som noen gang er laget i Norge.

– Det er veldig sjeldent at man lager politiske filmer. Det er ingen som tør å ta det standpunktet, for da kommer det kanskje ikke folk. Det er lettere å lage krim eller filmer som ikke er politiske, sier Gaup.

En av hovedrollene har svenske Otto Fahlgren som spiller Konrad.

Han spiller en ung og svensk gruvearbeider som kommer til Sulitjelma på 1800-tallet.

– Det er fint å være en del av en sånn viktig historie, ikke bare for Norge, men også for Sverige. Det var mange svensker i Sulis på den tiden. Dette er en historie som har formet både Sverige og Norge.

Også Simon J. Berger, kjent fra rollen som den arrogante svensken i serien «Exit», spiller på nytt i en arrogant rolle.

Denne gangen som en mektig gruveeier.

– Ja, en slik rolle har jeg gjort før, humrer Berger og hinter til «Exit».

– Det er en veldig fin figur. Det er en heftig historie. Delvis fordi det er en klassisk heltefortelling, men også på grunn av måten man her løfter fram en historisk hendelse på, sier Berger.

Etter verdenspremieren drar Gaup og noen skuespillere rundt med filmen på lukkede visninger rundt i landet.

– Det går slag i slag fram til det er premiere på norske kinoer den 05. oktober.

– Jeg er veldig opptatt av at folk skal like filmen, og det er klart at jeg har forventninger til at dette blir bra. Jeg håper å gi noe tilbake til den som har bidratt økonomisk inn i filmen, sier Gaup.

Otto Fahlgren er litt nervøs foran verdenspremieren.

– Jeg er spent. Jeg har en god følelse, man vet aldri hvordan folk tar filmen. Det kan gå begge veier dette, sier Fahlgren, som spiller Konrad i filmen.