Skrekkslagne vitner prøvde å hindre drapsmannen - nå får de hjertevarm melding

Hittil har retten fått gjenfortalt drapshendelsen på Nav Årstad fra flere ulike vinkler.

I tillegg til skildringen fra overlevende Ida Aulin (30), som var i rommet med drapsmannen, har tre vitner fortalt hva de så rundt klokken 10.00, mandag 20. september i fjor.

Det var særdeles sterke historier, og særlig et av vitnene viste tydelig at han var preget.

– Jeg var i publikumsmottaket, og hørte plutselig et dødsskrik, sier vitnet, og forteller at han går mot lyden og ser en mann bak en skrivepult som plutselig reiser seg og går til angrep.

Les også: – La drapet på mamma få en konsekvens

– Ansiktet fylt av hat

Vitnet tenker umiddelbart at han må hjelpe, og får deretter øye på kniven.

– Den var så stor, så forferdelig stor. Mannen var svart i blikket, og ansiktet hans var fylt av hat, sier vitnet og gråter i retten.

Et annet vitne forteller at han kom løpende ut i publikumsmottaket etter å ha hørt skrikene.

Der så han dødskampen som utspilte seg inne på møterommet.

– Jeg prøvde å komme meg inn til kontoret gjennom døra, men den var så solid. Derfor løp jeg bak i mottaket for å finne en stol som jeg kunne bruke til å knuse ruta.

Prøvde å hjelpe

Etter å ha kommet tilbake med en stol, gikk døren opp.

Ut kom tiltalte, gående rolig.

– Han sa noe om at «han var ferdig», og at livet hans var ferdig og «nå kan jeg gå i fengsel». Mannen virket resignert, sier det andre vitnet.

Han ser deretter avdelingslederen ligge inne på gulvet, og går umiddelbart inn for å hjelpe henne.

Dette gjør han, selv om drapsmannen er til stede.

Sistnevnte blir med inn på rommet, og dytter kniven med foten før han går ut igjen.

Drapsmannen banket på

– Jeg låste døra, og satte meg umiddelbart ned på knærne for å se om det var noe jeg kunne gjøre. Jeg tenkte å prøve førstehjelp, men det var ingenting jeg kunne gjøre. Det var for sent, sier vitnet.

Så banker det på døren.

– Det var tiltalte som banket på, og ville ha sekken sin. Jeg sa «nei, den får du ikke. Du må vente på politiet», hvorpå han svarte at det var greit.

Vitnet beskriver hele situasjonen som en sjokktilstand fra start til slutt.

– Mannen hadde et vanvittig dyrisk raseri, som jeg aldri har sett før. Da det skjedde, tenkte jeg «jeg må komme meg inn», men jeg rakk det aldri, sier han.

– Gjør meg så vondt

Et annet vitne forteller om voldsom skyldfølelse for at vedkommende ikke klarte å gripe inn og hjelpe Marianne Amundsen (57) og Ida Aulin (30).

– Begge to var forsvarsløse, og det gjør meg så vondt. Jeg følte jeg sviktet dem, sier han.

Ifølge politiet gjennomførte gjerningsmannen 50 knivstikk på 29 sekunder.

Selv har overlevende Aulin fortalt hvordan hun først klarte å vri seg vekk fra gjerningsmannen, før hun deretter prøvde å hjelpe Amundsen da hun ble angrepet.

– Jeg tror jeg gir ham en dytt og hyler «nei», men ser at det ikke er noe jeg kan gjøre, sa Aulin.

Familien sin melding

Bistandsadvokat May Britt Løvik representerer både fornærmede Aulin og den etterlatte familien til Marianne Amundsen.

Hun skriver i en e-post til TV 2 at «det har vært sterke og vonde dager i retten for de etterlatte».

Sammen med rettens aktører, har familien også hørt de sterke skildringene fra personene som var til stede den dagen.

Selv om det er tungt å høre på, skriver familien via sin bistandsadvokat at «de setter pris på å få hendelsesforløpet godt opplyst, gjennom de hjerteskjærende forklaringene fra fornærmede selv – og fra øyenvitnene».

Familien har også én klar melding til flere av de som var til stede den dagen:

«Det er varmt verdsatt at noen forsøkte å hjelpe Marianne. Det siktes da særlig til fornærmede selv, som gikk inn igjen i rommet til Marianne mens angrepet pågikk, og til vitnet som forsøkte å komme inn gjennom den låste glassdøren og etter hvert var den første som kom til Marianne – etter at tiltalte kom ut og uttalte at han var «ferdig».»