Skattesystem hindrer kraftproduksjon – slik vil forskeren løse problemet
En av Norges mest erfarne vannkrafteksperter mener det er ett innlysende grep regjeringen må gjøre, for å unngå at kraftverk blir tvunget til å legge seg rett under grensen for grunnrenteskatt.
Denne uken har TV 2 skrevet om vannkraftverket Eidsfossen i Gloppen, som har blitt nødt til å installere svak generator og produsere mindre strøm enn hva elva har potensiale til.
Høres det rart ut, i en tid der strømbehovet er stort og prisene høye?
Sannheten er at kraftverket kunne produsert strøm til 2000 flere husstander, men da hadde effekten på generatoren overskredet 10 megawatt, og dermed utløst grunnrenteskatt.
Det hadde gitt en skatteøkning fra 22 til 59 prosent for kraftlaget.
– Vi ville gjerne utnytte potensialet i elva, men når det ikke er lønnsomt så kunne vi ikke gjøre det. Vi kunne produsert 30-40 prosent mer strøm - altså opptil 80 GWh, men da ville beskatningen ha blitt så sterk fra første GWh at vi ikke hadde hatt økonomi til å drive, sa styreleder Per Jarle Myklebust i Gloppen Energi til TV 2 da vi besøkte ham i desember.
Derfor struper de produksjonen
NTNU-professor og vannkraftekspert Leif Lia er helt klar på hvordan man kan løse problemet, men først er det viktig å forstå kjernen i problematikken.
Tenk på begrepet «megawatt» (MW) som hestekrefter på en bilmotor.
Hvis et vannkraftverk har en generator, som kjører med en effekt på 9,9 megawatt, «slipper kraftverket unna» med å betale den vanlige selskapsskatten på 22 prosent.
Hvis et vannkraftverk derimot er laget for å kjøre med effekt over 10 MW, utløser det en ekstra grunnrenteskatt på 37 prosent, noe som gir en totalskatt på 59 prosent.
Hensikten med dette, er å sørge for at penger som er tjent på felles norske naturressurser, føres tilbake til fellesskapet gjennom skattesystemet.
Her oppstår problemene - skatten gjør at flere vannkraftverk lar være å utnytte elvene sine. Mange legger seg rett under grensen på 10 MW, fordi det blir ulønnsomt å drive med såpass massiv skattlegging.
Sammenligner med ungdommer
Professor Leif Lia ved NTNU har jobbet med vannkraft i 30 år, og har observert bransjen både fra forsker-setet, og som rådgivende ingeniør.
Han mener regjeringen må innføre minstefradrag eller «bunnfradrag», når vannkraftverkene skal skattlegges.
– Man kan sammenligne det med ungdommer som får skattefrikort. Hva hadde skjedd hvis de hadde fått skatt på all inntekt så fort de oversteg frikort-grensen (65.000 kroner, journ. anm)? Da ville vel alle spekulert i å stoppe og jobbe, men dette har Skatteetaten løst glimrende med minstefradrag, sier Lia, og fortsetter:
– Det er akkurat likt med grunnrenteskatten, men der er det slik at når et kraftverk passerer 10 MW, slår det inn full skatt på hele inntekten. Da blir det ulønnsomt helt opp til et sted mellom 15-20 MW, og man ender opp med anlegg på 9,9 MW. I dag lønner det seg ikke for slike prosjekt å bygge ut mer enn at man når denne grensen, og det blir for dumt, sier Lia.
Også direktør Eivind Heløe i Energi Norge foreslo bunnfradrag da TV 2 snakket med ham før jul.
– Ikke lønnsomt
Med innføring av minstefradrag, vil han unngå at fremtidens vannkraftverk gjør som de 16 anleggene TV 2 skrev om denne uken.
Disse har installert generatorer med effekt mellom 9 og 9,9 MW, og unngår dermed grunnrenteskatt med en hårsbredd.
– Ikke etisk riktig
Professor Lia understreker at han er stor tilhenger av grunnrenteskatten, som han mener er et genialt, politisk håndverk.
Det tydeliggjorde han også i 2020, da han skrev denne kronikken og samtidig foreslo justering av hvordan skatten håndheves.
– Jeg synes ikke det er etisk riktig å la være å utnytte elvene, når man først har fått tillatelse til å bygge ut vannkraftverk og påføre vassdraget og miljøet konsekvensene det medfører, sier Lia.
«Masse bråk»
Professoren erkjenner at det allerede finnes 16 vannkraftverk rett under 10 MW, men sier det er viktig at regjeringen rigger skattesystemet slik at man unngår flere lignende anlegg.
– Hvis du mener at bunnfradrag er den beste løsningen, hvorfor har ikke regjeringen allerede innført dette, tror du?
– Det vet jeg rett og slett ikke. Kanskje de ikke har sett behovet for det. Da småkraftutbyggingen begynte i 2005, var innslagspunktet for grunnrenteskatt på 5 MW. Da ble det masse bråk og leven i bransjen, og grensen ble flyttet til 10 MW (2014, journ. anm.). Da stilnet protestene fra småkraftbransjen, men i realiteten flyttet man jo bare proppen videre opp, sier Lia.
– Vil vurdere det
Finansdepartementet har tidligere sagt til TV 2 at skattleggingen av vannkraft er viktig for den nye regjeringen.
– Vi vil vurdere om det kan gjøres justeringer i regelverket som vil kunne utløse mer lønnsom kraft. Skattelegging av vannkraft er en av tingene vi vil gå grundig inn i, sa statssekretær Lars Vangen (Sp).
Også finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa dette i Stortingets spørretime 2. februar.
Lia synes det er lovende takter fra styresmaktene.
– Det står veldig mye om vannkraft i Hurdalsplattformen, og dette med Energikommisjonen er også noe Regjeringen har snakket om lenge. Jeg er veldig spent på hva som skjer videre, sier professoren.