Skattebombe fra Høyre-lederen
I sin nye bok «Veien videre» åpner Høyre-leder Erna Solberg for et grep som vil gi selskapene milliarder i økt skatt.
En politisk bok hvor Erna Solberg «utfordrer gamle politiske standpunkter, også sine egne».
Det er Kagge Forlags beskrivelse av «Veien videre», som utgis torsdag. Boka er skrevet av Høyre-lederen sammen med rådgiver Lars Øy.
Noe av det Solberg tar et oppgjør med i boka, er skattekuttene hun selv sto bak.
Solberg viser til det såkalte Skatteutvalget, som ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2021 og leverte sin rapport like før jul.
I utvalget går et mindretall for å øke selskapsskatten fra 22 til 24 prosent. Det vil øke skatteinntektene til staten med 6,6 milliarder kroner.
Samtidig bør skatt på eierinntekt reduseres, ifølge mindretallet.
Og dette får nå støtte fra Solberg:
«Jeg tror mindretallets tilnærming har noe for seg. Skatten på bedriftenes overskudd har blitt satt mye ned de siste årene», skriver hun.
Kuttet selskapsskatten flere ganger
Selskapsskatten i Norge lå uendret på 28 prosent i mer enn 20 år, fra 1992 til 2013.
Men da Erna Solberg overtok som statsminister, kom kuttene. I 2014 ble satsen nedjustert til 27 prosent. Siden fortsatte kuttene, og siden 2019 har skattesatsen ligget på 22 prosent.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet lover i regjeringserklæringen fra Hurdal at den skal bli liggende uendret på dette nivået fram til valget i 2025.
Høyre kommer ikke med noen løfter om selskapsskatten i sitt partiprogram.
Skylder på internasjonal trend
Solberg forklarer kuttene under den borgerlige regjeringen slik:
«Det skyldes ikke at det var en viktig valgkampsak for noe parti. Grunnen var en internasjonal trend med reduksjon av denne typen skatter. Det var et kappløp mot bunnen, og mange land så seg tvunget til å redusere skatten for å unngå tap av arbeidsplasser og skattetriksing gjennom flytting av overskudd og gjeld mellom avdelinger i ulike land. Nå har denne trenden snudd, fordi mange land trenger penger etter de store koronautgiftene.»
I boka trekker hun også fram at skatt på overskudd, i motsetning til formuesskatt, kun betales når bedriften går i pluss.
«Den bidrar ikke, som formuesskatten, til å tappe bedriftene for kapital enten det går bra eller dårlig.»
Tar selvkritikk
Det samlede skatte- og avgiftsnivået i Norge ble kuttet med 38 milliarder kroner i løpet av Erna Solbergs åtte år lange periode som statsminister.
Nå tar hun selvkritikk:
«Også mitt parti kan litt for lett glemme helheten. Hvis vi skal diskutere alle skatter og avgifter hver for seg, ender vi i Høyre ofte med at vi er imot det meste. Men da går ikke summen opp. Også i Høyre må vi derfor være for noen skatter og avgifter. Spørsmålet er hvilke.»
Én ting er Solberg likevel tydelig på: Norge trenger milliardærer.
«Jeg kjenner ikke til noen frie, demokratiske land, med omfattende velferdsordninger, som ikke har milliardærer», skriver Solberg.
«Selv i de fleste kommunistiske land har man etter hvert kommet til at de trenger milliardærer. Det er med andre ord en nærmest allmenn oppfatning at gründere og investorer med kapital som er villig til å ta risiko, er en nødvendig del av økonomien for at folk flest skal ha en trygg jobb å gå til og et høyt velferdsnivå. Derfor mener jeg at også Norge skal være et land hvor det må være lov å lykkes.»