Boligutgifter:

Sjokkøkning i felleskostnader:
– Jeg fikk hakeslepp

Ragnhild Elisabeth Stensholt (55) må betale 2400 kroner mer i måneden i fellesutgifter. Flere boligeiere vil merke økningen neste år.

ØKTE UTGIFTER: Ragnhild Elisabeth Stensholt bor i Porsgrunn. Fra januar må hun betale mye mer i fellesutgifter. Foto: Privat
ØKTE UTGIFTER: Ragnhild Elisabeth Stensholt bor i Porsgrunn. Fra januar må hun betale mye mer i fellesutgifter. Foto: Privat

– Jeg fikk sjokk.

Ragnhild Elisabeth Stensholt (55) er uføretrygdet og har lenge følt at pengene ikke strekker til. Nå gruer hun seg til nyåret.

Borettslaget hun bor i Porsgrunn har vedtatt å øke fellesutgiftene med 2403 kroner fra januar.

– Det er veldig stor økning. Jeg fikk hakeslepp.

Etter mange år i leiemarkedet, kjøpte hun sin første leilighet i år.

Å eie blir dyrere og dyrere. Det har Stensholt selv erfart.

– Tankene går hele tiden på å løse problemer. Jeg trodde det å eie skulle berolige meg, men det har blitt en større uro enn jeg har forestilt meg, sier hun om de økte felleskostnadene.

Totalt vil hun fra januar betale rundt 3000 kroner mer i bokostnader, i tillegg til strøm. Da har hun ikke regnet med eventuelle nye renteøkninger.

Skylder på rentekostnader

I disse dager er det flere som har fått varsel om økte felleskostnader.

Ifølge forbrukerorganisasjonen Huseierne er de samlede bokostnadene fordoblet fra 2017 til 2024.

– Bokostnadene øker med 15 prosent sammenlignet med 2023, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

NØDVENDIG: Ifølge Morten Andreas Meyer i Huseierne har styrene i sameier og borettslag har ansvar for å innkreve felleskostnader. Foto: Goran Jorganovich / TV 2
NØDVENDIG: Ifølge Morten Andreas Meyer i Huseierne har styrene i sameier og borettslag har ansvar for å innkreve felleskostnader. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Organisasjonen forteller at de mange henvendelser om store økninger i felleskostnader.

– Det kommer fra fortvilte seksjonseiere som opplever å få en stor overraskelse som er krevende for husholdningsøkonomien. Dessverre er dette situasjonen for alle, uavhengig av boform, sier Meyer til TV 2.

De får også henvendelser fra styreledere som trenger råd om hvordan styrene skal håndtere økningene.

I fjor var det også store økninger i felleskostnader hos flere borettslag og sameier.

Meyer lister opp mulige årsaker til de dramatiske økningene i felleskostnader:

  • Rentekostnader
  • Kommunale avgifter
  • Eiendomsskatt
  • Energipriser

Hvor mye det enkelte sameie eller borettslag må øke fellesutgiftene, vil være avhengig av hvor stor fellesgjeld og rentekostnadene knyttet til den er.

– Men det er liten tvil om at bokostnadene, uavhengig av boform, også vil øke kraftig for de aller fleste. Også i 2024, sier Meyer.

DYRERE: Flere merker godt at det har blitt dyrere å eie. I disse dager er det flere borettslag som varsler om økte felleskostnader. Foto: Thomas Evensen / TV 2
DYRERE: Flere merker godt at det har blitt dyrere å eie. I disse dager er det flere borettslag som varsler om økte felleskostnader. Foto: Thomas Evensen / TV 2

– Styret har et ansvar

Ifølge forbrukeradvokat Ola Fæhn har styret fullmakt til å øke fellesutgiftene for å få gjennomført vanlig forvaltning og vedlikehold.

– Dersom det skal gjøres ombygginger, påbygninger og endringer ut over dette må styret avklare med generalforsamling eller sameiermøtet.

Fæhn påpeker at vanlig forvaltning og vedlikehold betyr for eksempel økning for å kunne betale økte strømutgifter, reparere heisen eller lekkasje fra taket.

– Styret kan komme i ansvar hvis de ikke forvalter bygningene på en skikkelig måte, så de plikter å gjøre nødvendige vedlikeholdstiltak for å hindre at den tar skade.

Den enkelte beboer kan få innvirkningen på hvilke vedlikeholdstiltak som skal gjøres i løpet av året.

– Her kan man protestere mot planer som øker fellesutgiftene kraftig. Ønsker man mer kontroll enn det, kan man stille til valg til styret og dermed få innvirkning på driften.

MÅ KREVE: Ifølge forbrukeradvokat Ola Fæhn har styret et har ansvar for å gjøre nødvendige vedlikehold og betale renter som er tatt opp for de store prosjektene. Foto: Truls Aagedal / TV 2
MÅ KREVE: Ifølge forbrukeradvokat Ola Fæhn har styret et har ansvar for å gjøre nødvendige vedlikehold og betale renter som er tatt opp for de store prosjektene. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Forbrukeradvokaten forteller at det er ikke alle styrer som er like flinke til å orientere og legge planer.

– Det kan være en grunn til at noen beboere opplever at de får kraftige økning i fellesutgiftene uten forvarsel, sier Fæhn.

Gruer seg til neste år

Ragnhild Elisabeth Stensholt forteller at mange i hennes borettslag reagerer på de større økningene.

– Folk er sinte og fortvilte. De fleste har dårlig råd fra før, og føller på en maktesløshet.

TV 2 har vært i kontakt med den styrelederen i borettslaget Stensholt bor i. Vedkommende forklarer at økningene er en direkte konsekvens av renteøkninger.

Nå forbereder Stensholt på nok en vinter med lite penger på konto.

– Alt øker jo. Hva skal jeg gjøre? Jeg ser ingen løsninger.