Sentral i Tengs og Baneheia – nekter å svare på spørsmål

Denne uken går retten gjennom DNA-beviset som kan felle tiltalte Johny Vassbakk (52) i Birgitte Tengs-saken.

En av de sakkyndige som er kalt inn for å forklare seg, er den pensjonerte overingeniøren Bente Mevåg, som i sin tid tilhørte det som da het Rettsmedisinsk institutt (RMI).

Hun har vært hyppig nevnt i forbindelse med både Baneheia-saken og Tengs-saken, som har vært svært aktuelle den siste tiden.

I flere år har TV 2 forsøkt å få til et intervju med Mevåg, uten hell. Tirsdag oppsøkte TV 2 henne i Haugaland og Sunnhordland tingrett.

– Gikk sjokkskadet ut

I Tengs-saken rapporterte Mevåg tidlig til etterforskningsledelsen at drapsmannen, basert på funn på åstedet, måtte ha langt lyst hår.

Dermed ble flere personer som av politiet ble ansett som potensielle gjerningsmenn, sett vekk fra. Det inkluderer både fetteren til Tengs og tiltalte Johny Vassbakk.

15. oktober i 1996, altså 528 dager etter drapet, ble det kjent for offentligheten at hårene som var funnet i hendene til Tengs, likevel kunne tilhøre henne.

Da Karmøys tidligere lensmann Dagfinn Thorstveit ble intervjuet om dette i TV 2s dokumentar om Tengs-saken i 2018, mente han at de ikke hadde annet valg enn å følge rådene fra RMI.

I dokumentaren sa han følgende om hvordan han opplevde møtet der de fikk vite at de hadde fulgt et blindspor:

– Du går jo faen meg sjokkskadet ut derfra etterpå. Det var en katastrofe for etterforskningen.

Etter dette ble Tengs' fetter etterforsket, senere tiltalt og dømt i herredsretten, før lagmannsretten frifant ham og samtidig dømte han til å betale erstatning til Tengs' foreldre. Dommen ble nylig opphevet.

Mente det var to menn

I Baneheia-saken på begynnelsen av 2000-tallet vitnet Mevåg i retten, der hun slo fast at det med sikkerhet var funnet DNA fra to ulike menn på åstedet.

Dette ble et helt sentralt fundament for Kristiansand byrett og Agder lagmannsrett, da de dømte Kristiansen.

Med DNA-beviset som premiss stolte domstolene på Jan Helge Andersens forklaring om at Viggo Kristiansen var hovedmannen bak drapene og voldtektene i Baneheia.

Senere har en rekke eksperter uttalt at det ikke var grunnlag for en slik konklusjon, og at Mevåg hadde misforstått DNA-analysene som var gjennomført i Spania.

Nylig ble det lagt ned påstand om frifinnelse for Viggo Kristiansen, og kort tid etter dette ble fetteren renvasket for alle anklager.

Denne høsten har Riksadvokaten gått langt i å beklage påtalemyndighetens opptreden i begge sakene, og flere har pekt på RMI som delvis ansvarlig for hvordan rettsskandalene kunne skje.

Dukket opp i fryseren

Etter Baneheia-saken har kritikken mot Mevåg haglet fra flere hold.

Den krasseste kritikken har kommet fra tidligere direktør i det forhenværende RMI, Olav Gunnar Ballo.

Han har tatt et oppgjør med det han mener var en ukultur blant de ansatte i seksjonen som ble ledet av Mevåg.

Han er også svært kritisk til at Mevåg hevdet overfor Viggo Kristiansens forsvarere at biologisk materiale, sikret på åstedet i Baneheia, hadde blitt destruert.

Senere viste det seg at dette materialet likevel lå der det skulle, i fryserne på RMI.

DNA-ekstraktene som ble hentet ut, skulle vise seg å bli utslagsgivende for at Kristiansen nå blir frifunnet.

Vil ikke si noe

I en pause i rettssaken mot Johny Vassbakk, der hun vitnet som sakkyndig, oppsøkte TV 2 Mevåg.

– Kan vi få stille deg noen spørsmål?

– Nei, det kan du ikke.

– Kan vi gjøre det på noe tidspunkt?

– Nei, svarer Mevåg før hun legger til:

– Som sakkyndig i retten, sier jeg det jeg har å si til retten.

– Men jeg har også en del spørsmål om Baneheia-saken, blant annet kritikken fra Ballo og sånn...

– Ja, det tviler jeg ikke på. Beklager, jeg har ingen kommentarer til deg, sier Mevåg.

Mevåg viser til sin tidligere arbeidsgiver, Oslo Universitetssykehus. Les svaret deres lenger ned i saken.

Mener alarmen bør gå

Mevågs manglende vilje til å uttale seg om sin rolle i de ulike sakene får advokat Arvid Sjødin til å reagere. Han representerer både Viggo Kristiansen og fetteren til Birgitte Tengs.

– Det kan være vondt for mange å innrømme feil. Jeg setter større pris på dem som innrømmer feilene sine, for å si det sånn, sier Sjødin.

Han påpeker at Riksadvokaten, politimesteren i Agder og en rekke andre har beklaget seg i forbindelse med både Birgitte Tengs- og Baneheia-saken.

Sjødin vil ikke be Mevåg om å beklage, men sier han tror hun gjør lurt i å vurdere det.

– Jeg vil karakterisere det som har skjedd, som veldig alvorlig. Når det er gjort to feil i så alvorlige saker, så kan man bare begynne å drømme om hvilke feil som kan være gjort i andre saker. Jeg er overbevist om at det er uskyldige folk som sitter i fengsel på grunn av DNA.

Sjødin viser til tilfeller i New York og i Danmark der det er påvist feil i DNA-analyser eller DNA-tolkninger, hvor politiet har fulgt opp med å sjekke om det kan være gjort lignende feil i andre saker.

– I Norge lukker man øynene og gjør ingenting med det. Det er politikerne og de som skal kontrollere disse tingene, sin feil, mener han.

– Ikke hennes jobb

Mevågs tidligere arbeidsgiver, Oslo Universitetssykehus, har valgt å svare på kritikken som rettes mot sin tidligere ansatt.

Avdelingsleder Truls Simensen ved avdeling for rettsmedisinske fag, skriver følgende i en e-post.

– En sakkyndigs oppgave under en rettssak er å opplyse retten om fakta, enten det er spørsmål som kan besvares med ja eller nei, eller det er tvil og uklarhet. Faglig sikkerhet og usikkerhet skal fremstilles på en slik måte at retten og partene får et best mulig grunnlag til å konkludere.

Han legger til:

– En sakkyndig, som i denne situasjon Bente Mevåg, skal ikke prosedere eller forsvare sine synspunkter utenforretten. Det den sakkyndige skal si, skal sies i retten. Den sakkyndige skal derfor ikke uttale seg i media om saker hvor vedkommende har hatt et oppdrag eller om utfallet av saken. Hva en forsvarsadvokat, i denne situasjon Arvid Sjødin, mener og synes, skal ikke sakkyndige eller andre fra fagmiljøet kommentere.

– Så er det opp til retten å lytte, vurdere, konkludere og dømme på bakgrunn av all foreliggende fakta og informasjon.