Sandra (16) tok et oppgjør med netthets – så ble hun selv et offer
GOD MORGEN NORGE (TV2): Ferske tall fra Medietilsynet viser at 25 prosent av unge har opplevd å få hatefulle kommentarer på nett. Sandra Lorenze Vestnes (16) er en av mange som har opplevd hatprat på nett.
Ferske tall fra Medietilsynet viser at hver fjerde person mellom 16 og 20 år i løpet av det siste året har opplevd å få hatefulle kommentarer på nett.
I 2020 tok 16 år gamle Sandra Lorenze Vestnes og venninnen, Pernille et oppgjør med den stygge språkbruken som brukes blant unge. Nå er Sandra en av mange som har opplevd å bli utsatt for hat på nett.
Se hele intervjuet øverst i artikkelen!
– I slutten av 9. klasse bestemte jeg og Pernille oss for å legge merke til hva medelevene våre sa til hverandre. Vi så fort at det ble brukt mange ord som ikke burde bli sagt, forteller Sandra til God morgen Norge.
Sandra og Pernille skrev ned ordene de merket seg. Dét resulterte i en presentasjon som de to vennene reiste rundt med til forskjellige skoler for å gjøre ungdommen bevisst på egen språkbruk.
En uhyggelig opplevelse
Engasjementet fikk mye oppmerksomhet og flere medieoppslag. Så kom videoen som har preget 16-åringen.
– Jeg fikk tilsendt en video på TikTok. Videoen viste bilder av meg med musikk over, og hovedpoenget var at jeg var stygg.
Ifølge Sandra ble videoen laget av elever på trinnet. Hun tror det ble gjort som en reaksjon på engasjementet.
– Det gjorde noe med meg.
Hun forteller at hun umiddelbart ga beskjed til moren om hva som hadde skjedd.
– Hun ble også veldig lei seg. Man vil ikke at barnet sitt skal få slike videoer.
Faren til Sandra ordnet et møte med skolen, som resulterte i at videoen ble fjernet fra plattformen. Men da var skaden allerede skjedd:
– Det var mange som hadde lagret videoen på kamerarullen sin og på den måten ble innholdet spredt videre. Det er litt ekkelt, synes jeg.
Sandra påpeker at selv om hun sa ifra til foreldrene sine, så er det ikke alle som gjør dette.
– Det er ikke så mange som tør å si ifra. Man blir sett på som «snitchere», og det er ikke noe positivt. Det at man velger å si ifra vil slå ut negativt i en eller annen form.
Rammer mange unge
Direktør for Medietilsynet, Mari Velsand, viser til en fersk undersøkelse de har gjort. Tallene viser at det er betydelig flere unge enn andre aldersgrupper som opplever hets på internett.
Velsand understreker at det er viktig å ta problematikken på alvor. Hun forteller at de unge føler seg mest utsatte på plattformene Snapchat og Tiktok.
– Det er omtrent like mange gutter som jenter som sier at de har opplevd å få hatefulle ytringer på nett, men det er dobbelt så mange jenter som sier at kommentarene har ført til negative konsekvenser, sier hun og fortsetter:
– Mange av guttene mener det må være lov å tulle med hverandre i for eksempel spill, samtidig som flere av guttene også sier det kan bli for mye. Begge kjønn mener jentene gir hverandre støtte, mens guttene ikke gjør det. Det er også forventet at guttene tåler mer.
Velsand synes dette er interessant, da guttene forteller at de føler seg mer kompetente til å håndtere slike kommentarer enn jentene. Hun tror begrunnelsen bunner i en forventning om at guttene skal tåle mer og at man blir påvirket av hat uansett kjønn.
Medietilsynet har utført undersøkelser og dybdeintervjuer knyttet til temaet. Velsand sier at flere av ungdommene opplever trykket av hetsende kommentarer som massivt og at de blir påvirket negativt.
Hatprat med ulovlig innhold
Ifølge Medietilsynet har tolv prosent av unge mottatt ulovlige kommentarer på nett knyttet til etnisitet, religion legning og nedsatt funksjonsevne.
– Noen områder i straffeloven berører ytringer knyttet til for eksempel religion, legning eller trusler, hvis man beveger seg i dette landskapet så kan det være straffbart.
Selv om det er lov å kommentere mye så er det ikke alt som er gøy å lese. Sandra sier at man kan få kommentarer på alt mulig, fra antrekk til genetikk.
– Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye det kan gå inn på en.
«Dette må vi bare regne med»
Sandra ble lei seg da videoen om henne ble spredt, dette er hun ikke alene om, men generasjonen har en egen holdning til hatprat.
– Det er litt sånn «hev deg over det, ikke gidd å tenke på det»-holdning.
Medietilsynets funn overrasker ikke Sandra. Hun mener at generasjonen har et høyt prestasjonspress som bidrar til en kollektiv følelse av at man aldri blir god nok.
– Unge i dag lever under stort press hele tiden. Man må ha gode karakterer og «riktige» venner. Hatkommentarene gjør at man aldri får fred, man må alltid bekymre seg for noe, forteller Sandra til God morgen Norge.
I 16-åringens vennegjeng er det ulike syn på netthets. Noen mener at man må regne med å få hat, mens andre synes det er grusomt med slike kommentarer.
– Jeg snakker med flere unge som er redde for å legge ut ting på sosiale medier. Man er redd for å få kommentarer og det stopper folk fra å dele det de vil. Det er en følelse av at man aldri er god nok.
Unge føler seg begrenset
Medietilsynet-direktør Velsand har vært i samtale med flere unge som føler at de blir begrenset på grunn av hat. Ungdommene forteller at de opplever at uansett hva de gjør, så er det feil. Frykten fører til at mange av dem blir forsiktige med hva de sier eller legger ut. Dette synes Velsand er veldig synd.
Direktøren tenker at man må problematisere at så mange i undersøkelsen ikke preges av stygge kommentarer. Hun mener at man må snakke med ungdommene slik at bildet blir mer nyansert.
– Jeg tror unge føler seg tøffe om de sier at de ikke bryr seg. Også har det nok noe med den stadig røffere ordbruken å gjøre i dagliglivet. Det er blitt vanlig å omtale hverandre som «jøde» og «hore». Dermed blir terskelen høyere når det gjelder å si ifra om at enkelte kommentarer ikke føles greit.
Viktig å si ifra!
Sandra har ikke latt seg skremme av videoen. Hun velger å være på sosiale medier da hun ikke vil at «haterne skal vinne», men hun sier at hun er mer bevisst på innholdet sitt.
16-åringen understreker at det er viktig at andre som opplever hets sier ifra til en trygg voksen.
– Det er også viktig at foreldre viser interesse for barnas bruk av sosiale medier. Hva gjør egentlig barna dine på nett?
Hun håper at mer prat om temaet vil bidra til mindre hets, både på nett og i samtale med hverandre.
Velsand mener at de voksne må ta tak og at det burde være mer fokus på dette i skolen.
– Det burde jo vært en del av undervisningen for lengst, sier Velsand til God morgen Norge.