Samboerparet mistet jobben samtidig. Nå slår bransjen alarm
Da bedriften de jobbet i gikk konkurs, ble hverdagen snudd på hodet for Sverke Haavik og Sølvi Løberg i Bjørnafjorden. Byggenæringen frykter det vil ramme langt flere.
I over 30 år har Leigland Bygg fra Strandvik i Bjørnafjorden laget skoler, butikker, hus og hytter på Vestlandet.
Utgifter som steg til værs, avlyste kontrakter og et endret marked ble til slutt for mye for hjørnesteinsbedriften.
I september måtte Leigland Bygg AS slå seg konkurs, og 27 personer måtte finne en ny arbeidsplass.
– En form for sorg
Sverke Haavik og Sølvi Løberg møttes på jobb i Leigland.
Sammen har de bygget et hus de bor i. De to har til sammen tilbrakt over 61 år på arbeidsplassen.
Tiden etter at Leigland slo seg konkurs har vært vanskelig.
– Det blir rett og slett en form for sorg, masse gode kolleger og et kjempegodt samhold som ble borte, forteller Løberg.
De siste ukene har blitt brukt på å avvikle konkursboet og samtaler med gamle kolleger og venner.
– Det er kjempetungt og kjempetrist. Men vi var jo på en måte forberedt. Det lå litt i kortene, så det var ikke sånn pang, du er ferdig. Men det blir veldig endelig, sier de to.
– Krise
Leigland Bygg er ikke de eneste som har fått merke en endret økonomi i Norge.
Siden pandemien har bygg- og anleggsbransjen slitt stort, med økte råvarepriser og en nesten stillstand i etterspørselen fra markedet.
Nå slår Byggenæringens Landsforening alarm.
– Det er en alvorlig situasjon i byggenæringen, og krisen brer om seg. Det er fordi det er høye kostnader, høy rente og lav grad av boligbygging, sier administrerende direktør Nina Solli.
Enorm konkursvekst
Så langt i år har 968 bedrifter i bygg- og anleggsbransjen gått konkurs, en økning på 18 prosent sammenlignet med samme tid i fjor, viser tall fra Brønnøysundregistrene.
– Det er stor pågang fra bedrifter som trenger hjelp til nedbemanninger. Dersom det ikke blir noen endring i rammebetingelsene, er vi bekymret for at det blir stor nedbemanning i byggenæringen. Da taper vi viktig kompetanse som vi trenger når markedet tar seg opp igjen i løpet av noen år, sier direktøren.
I høstens statsbudsjett kom det ikke tiltak fra regjeringen som Solli mener kunne hindret at enda flere vil miste jobben.
Hun er klar på hvilke tiltak som er nødvendig fra myndighetene, der rentenivået er det mest krevende.
– For å avbøte situasjonen er vi opptatt av mer midler til husbanken, en storstilt satsing på energieffektivisering som kan gi næringen mer markedsaktivitet og av å endre permitteringsregelverket. Da trenger ikke bedrifter gå rett på nedbemanning, men heller permittere og bruke denne perioden på å bygge kompetanse.
– Det ordner seg
På tross av at de begge har mistet arbeidsgiveren gjennom mange år, ser Løberg og Haavik nå med håp på fremtiden.
– Man kan ikke grave seg ned, man må jo bare opp og fram. Men om jeg kunne velge, ville jeg hatt det slik at jeg alltid har hatt det, sier Haavik.
– Jeg tenker at det har ordnet seg for greie gutter og jenter. Det gjør alltid det, skyter Løberg inn.