Så mye lommepenger kan barnet ditt «kreve»

Krølla femtilapper og småmynt har for lengst blitt erstattet av digitale løsninger. Men hvordan løser man lommepenger i 2024? Og finnes det en minstesum som poden kan forlange at du vippser dem?

LOMMEPENGER ANNO 2024: Hvordan løses det best, og hvor mye bør man gi? Økonom Lene Drange gjør oss klokere. Foto: Truls Aagedal / TV 2
LOMMEPENGER ANNO 2024: Hvordan løses det best, og hvor mye bør man gi? Økonom Lene Drange gjør oss klokere. Foto: Truls Aagedal / TV 2

«Pappa, kan du vippse meg for en bussbillett?»

«Mamma, jeg glemte matpakka …»

«Kan jeg vær så snill få penger til å dra på kino?»

Høres det kjent ut? Kanskje velger mange å løse evig tigging etter småbeløp med å gi lommepenger eller ukelønn istedenfor. 

Men hvordan løser man dette best i 2024, og hvor mye er det vanlig å gi?

Dette er vanlig

En undersøkelse YouGov har gjort for Obos-banken viser at følgende lommepengesummer var vanlige blant familier i 2022:

Under 7 år: 47 kroner

7-9 år: 71 kroner

10-13 år: 113 kroner

14-16 år: 183 kroner

Over 16 år: 266 kroner

Én som har fått ukelønn siden åtteårsalderen er Erik Løchstøer (13) fra Bekkestua. Han får 100 kroner i uken som settes inn på bankkontoen hans, og som motytelse hjelper Erik til med å rydde rommet sitt, støvsuge og å ta ut av oppvaskmaskinen. Iblant lager han også middag. 

I henhold til spørreundersøkelsen får Erik altså litt mindre enn gjennomsnittet for hans alder.

Imidlertid har han en viktig fordel som kanskje utjevner forskjellen: Dersom han ikke gjør oppgavene sine skikkelig, eller glemmer dem, så får han fortsatt 100 kroner per uke.

– Hvis jeg shopper med venner, så bruker jeg litt av pengene. Men som regel sparer jeg dem. Nå sparer jeg til ny telefon, forteller 13-åringen. 

FÅR UKELØNN: Erik Løchstøer har fått ukepenger siden han var rundt åtte år. Foto: Privat
FÅR UKELØNN: Erik Løchstøer har fått ukepenger siden han var rundt åtte år. Foto: Privat

Lene Drange er økonom og programleder i «Luksusfellen». Sammen med Eriks pappa Tore har hun skrevet boka «Lommeboka – fra sparegris til bakkort og alt du trenger å vite om penger». Den har duoen laget i samarbeid med åtte ungdommer, og er ment for å leses av barn. 

Som liten var Drange vant til å få ukelønn mot at hun gjorde visse oppgaver hjemme. I tillegg hadde hun også oppgaver som hun ikke fikk penger for – noe hun er opptatt av den dag i dag.

– Alle må jo bidra hjemme, uten at man skal få betalt for alt. Så vi må prøve å skille mellom hva som er betalte og ubetalte oppgaver.

Økonomikurs for barna

Men alle som har vært små, vet hvor fristende det er å sprinte til nærmeste smågodthylle så fort man har fått litt penger. Lene Drange anbefaler derfor at man setter dem inn i verdien av penger – og viktigheten av å bruke dem med noenlunde omhu. 

– Alle må forholde seg til økonomi på et eller annet tidspunkt. Og mange unge har interesse av å lære om det, og da bør man lære dem det i trygge rammer. 

Og det mener hun ikke nødvendigvis må skje ved at man bruker fysiske mynter og sedler. Økonomen syns nemlig barna kan få bankkort så fort de har begynt på skolen, og at «økonomikursingen» kan foregå på Vipps. 

– Jeg tror man bør begynne ganske digitalt med én gang. Jeg har lært av barna at Vipps er tingen, fordi appen ser lik ut uansett hvilken mobil eller bank man bruker, poengterer Drange.

Hun tipser om at man sammen med barnet går inn i Vipps-appen og ser hvor mye penger det er på kontoen der. Så kan man ha samtaler om hvor mye det vil koste hvis barnet ønsker å kjøpe noe, og eventuelt regne ut hvor mye barnet mangler eller sitter igjen med. 

Gi barna lønn – og regning

Drange forklarer at man i tillegg må få barn til å forstå hva det koster for melk, kjøttdeig, brød og så videre. 

– De må forstå at «hvis du tjener så og så mye, har du råd til det og det». Man bør sette opp ei liste med de ulike tingene de kan gjøre i hjemmet for penger, og sette opp hvor mye man kan få for de ulike gjøremålene. 

LAG OVERSIKT: Hva med å lage en liste over oppgaver i hjemmet – og hvor mye de er verdt? Foto: Tina Blomqvist (illustrasjon fra «Lommeboka – fra sparegris til bakkort og alt du trenger å vite om penger»)
LAG OVERSIKT: Hva med å lage en liste over oppgaver i hjemmet – og hvor mye de er verdt? Foto: Tina Blomqvist (illustrasjon fra «Lommeboka – fra sparegris til bakkort og alt du trenger å vite om penger»)

Hun tipser også om at når foreldre skal gi barna penger, bør de i samme slengen også få en regning – slik at de forstår at penger også er knyttet til utgifter.

– Man kan for eksempel gi barna mobilregningen deres, eller si at de skal betale for sitt eget godteri på lørdag. Om de da bruker alle pengene på boller på vei hjem fra skolen, så har de ikke råd til det lørdagsgodteriet. Men det er en nyttig lærdom til senere i livet, påpeker økonomen. 

Gå i lønnsforhandlinger

Det er en kjensgjerning at noen barn sikler på å øke ukelønnen sin. Lene Drange har følgende råd til dem:

– Det er samme råd som bør følges av voksne som skal forhandle høyere lønn. Man må være litt forberedt. Finn ut hva du gjør i dag, og hva du kan ta på deg å gjøre. Og hva «tariffen» er.

Eksempler på oppgaver kan være å lufte hunden, ta av bordet etter middag, eller å gå ut med søpla. 

Økonomens tips er at barna kan spørre om foreldrene har tid til en prat, der de lister opp ekstra oppgaver de er villige til å gjøre. Og det er ikke feil å kle seg litt pent til dette viktige møtet heller. 

Slike «lønnsforhandlinger» kan ha god effekt: Lene Drange har hørt fra flere foreldre at de ikke klarte å avslå lønnsøkning fordi barna var så godt forberedt.

Og Erik har selv klart å prate seg til høyere ukelønn ved å tilby å gjøre mer hjemme – samt argumentere med at han er gammel nok til å få mer penger. 

– Foreslå hvor mye mer du bør få tjene, og gi dem en dag eller to til å bestemme seg. Får du 50 kroner i uka for oppgaver du har gjort lenge, så kan du foreslå å doble ukelønnen. Da vil foreldrene dine kanskje møte deg på halvveien, er økonomens tips.