Så mye eldre blir hjernen av én søvnløs natt

Vi bruker store deler av livet i sovende tilstand, og søvn er essensielt for å fungere normalt. Men hvor store konsekvenser gir egentlig én våkenatt?

Europeiske forskere publiserte i mars en studie om hvordan søvn og mangel på søvn påvirker hjernen. Hjernene til 134 friske personer mellom 19 og 39 år ble nøye observert gjennom søvnløse netter og netter med søvn.

I studien konkluderer forskerne med at et døgn uten søvn førte til at hjernens antatte alder økte med ett til to år.

Dette gjør hjernen yngre igjen

Men fortvil ikke. Forskningen viser også at det er mulig å reparere.

I studien kom det nemlig også fram at én påfølgende natt med god søvn reverserte skaden og gjorde hjernene til testpersonene «ung» igjen.

– Funnene er veldig interessante og relevante. Dette er gode og håpefulle nyheter, sier postdoktor Laura Bojarskaite ved Universitetet i Oslo.

Hun forklarer at hjernens alder i denne sammenhengen viser til endringer i hjernestrukturen som følge av søvnmangel.

– Endringer i for eksempel hjernens grå substans, som representerer hjerneceller, og hvit substans, som representerer nervene. Alle disse parameterne endres med alderen.

En mulig forklaring som forskerne kommer med er at tap av søvn kan elde hjernen ved å forstyrre strømmen av cerebrospinalvæske – som man antar hjelper til med å rense hjernen for giftstoffer.

– Jeg tror at når man bruker begreper som én natt og alder, kan man virkelig få folk til å lytte og forhåpentligvis ta hensyn til søvnvanene sine, sier hun.

Bojarskaite påpeker at eksperimentet er veldig komplekst, og at det behøves mer forskning med et større utvalg av mennesker for å hundre prosent kunne bekrefte funnene.

Trøstende ord til småbarnsforeldre

Søvnforsker ved NTNU, Eivind Schjelderup Skarpsno, synes det er viktig å påpeke at delvis søvntap ifølge studien ikke ser ut til å påvirke hjernens alder.

– Uansett er det jo interessant at man ser slike endringer på kort sikt, da det er med på å støtte viktigheten av søvn.

Søvneksperten legger til:

– Jeg vil si at denne studien tyder på at enkelte netter med lite søvn ikke trenger å bety så mye, og det er rimelig å anta at det er graden av søvnproblemer over tid som er viktig her.

Skarpsno påpeker at studien ikke er langvarig nok til å se på varige endringer i hjernen, og at det er uetisk å gjennomfører langvarige studier der man nekter folk å sove over lengre tid.

Han understreker at det ikke er slik at man forkorter livet sitt et par år hver gang man har en dårlig natt.

– Hvis det var tilfelle så syns jeg synd på alle tapre småbarnsmødre der ute. Et godt tips basert på forskningen er uansett å prøve å ha en regelmessig døgnrytme fordi dette for de aller fleste gir flest mulig søvntimer på sikt, sier Skarpsno.

Kan gjøre stor skade

Laura Bojarskaite sier det er godt dokumentert at for lite søvn kan gjøre skade på ikke bare hjernen, men også hele kroppen.

– Alle har en dårlig natts søvn innimellom. Det er først et problem når folk sover for lite i uker, måneder eller til og med år.

Når vi sover, «repareres» kroppen. Desto lenger man går uten søvn, øker derfor sjansen for at kroppen slites ut, forteller forskeren.

Hun peker på at lite søvn blant annet rammer hukommelse, fokus, og at man blir mindre motstandsdyktig mot stress, og at immunforsvaret blir svakere.

– Med kronisk søvnmangel kan til og med risiko for ulike sykdommer dukke opp, sier Bojarskaite.

Hun har selv forsket på hvordan avfallsstoffer i hjernen kun fjernes når vi sover. Tidligere forskning har vist sammenheng mellom mangel på søvn og Alzheimers, på grunn av avfallsstoffene som hoper seg opp i hjernen.

I studien Bojarskaite medvirket på fant de ut at dette kan være på grunn av spesielle bevegelser i blodårene som skjer når man sover.

Dette stemmer ikke

Bojarskaite sier det finnes mange søvnmyter.

– For det første at eldre trenger mindre søvn. Når vi blir voksne og når vi blir eldre trenger vi alle omtrent sju til åtte timers søvn hver natt. Med alderen har folk en tendens til å sove mindre, ikke fordi de ikke trenger så mye søvn, men fordi det blir vanskeligere for dem å sovne og opprettholde søvnen.

Men for mye søvn har du heller ikke godt av.

– Forskning viser at hvis en person konstant trenger mer enn ni timers søvn, er det også assosiert med dårligere helse og økt risiko for sykdom. Men for mye søvn er vanligvis et tegn på en underliggende sykdom, med mindre det er frivillig.

En tredje og siste myte hun vil trekke fram inkluderer promille. For hva skjer egentlig når man blander alkohol og søvn?

– Litt alkohol om kvelden vil ikke gjøre det lettere å sovne, men forskning viser at det også vil føre til at du sover mindre dypt og du får flere forstyrrelser og oppvåkninger utover natten.