Russere som har flyktet fra Putin må vente på asylsvar

Nærmere 300 russere har søkt om asyl i Norge, men sakene er foreløpig stilt i bero, ifølge UDI. Frp krever nå at russerne blir satt på lukkede mottak.

KOMPLISERT: Ingen av asylsøknadene til russere som har søkt om asyl i Norge har blitt behandlet. Søknadene krever grundige vurderinger grunnet krigen i Ukraina ifølge Wenche Fone, direktør for beskyttelse i Utlendingsdirektoratet (UDI) Foto: Per Haugen / TV  2
KOMPLISERT: Ingen av asylsøknadene til russere som har søkt om asyl i Norge har blitt behandlet. Søknadene krever grundige vurderinger grunnet krigen i Ukraina ifølge Wenche Fone, direktør for beskyttelse i Utlendingsdirektoratet (UDI) Foto: Per Haugen / TV 2

Ved utgangen av september var det kommet 244 russiske asylsøkere til Norge. Med asylsøkerne som har kommet de siste ukene nærmer antallet seg 300, viser de siste tallene fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Men UDI venter med å behandle søknadene deres. De har stilt sakene i bero, som det heter, mens det blir utarbeidet en ny praksis for behandling av russiske asylsøknader.

– Ingen av sakene er behandlet, så ingen har fått opphold og ingen har fått avslag, opplyser Wenche Fone, som er direktør for beskyttelse i UDI.

Blant de som har søkt asyl er militærnektere som har reist til Norge etter at president Vladimir Putin i september innførte delvis mobilisering.

De har flyktet til Norge for å slippe og bli innrullert i Russlands krigføring mot Ukraina.

– Ja, jeg kan bekrefte at noen har brukt dette som grunnlag, men jeg kan ikke si hvor mange det gjelder. Og så er det også andre grunnlag for å søke asyl i Norge, sier Fone til TV 2.

Venter på EU-land

Russerne blir registrert som asylsøkere når de kommer og plassert på ordinære asylmottak. Mens målet er å få ukrainere på mottak raskest mulig ut i jobb, må russere vente på ubestemt tid før de får søknaden sin behandlet.

KREVENDE: Wenche Fone, direktør for beskyttelse i Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette er en krevende og komplisert situasjon som trenger grundige vurderinger. Foto: Per Haugen / TV  2
KREVENDE: Wenche Fone, direktør for beskyttelse i Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette er en krevende og komplisert situasjon som trenger grundige vurderinger. Foto: Per Haugen / TV 2

Når behandlingen av søknadene kan starte er umulig å si, og avhengig av forholdene i Russland og Ukrainia, framholder Fone.

– Det kommer an på hva Putin gjør, svarer hun.

UDI venter på andre EU-land, og vil koordinere behandlingen av russiske asylsøkere gjennom samarbeid i EUs asylbyrå, sier hun.

– Dette er jo en veldig komplisert og krevende situasjon der vi er nødt til å gjøre grundige vurderinger. Vi søker samarbeid med, og vil se hvordan de gjør det i resten av Europa, sier Fone.

Ifølge lederen for asylavdelingen er det vanlig når det kommer nye grupper asylsøkere til Norge at det blir laget en ny praksis for hvordan søknadene skal behandles, og at dette kan ta tid.

Justisdepartementet har etter det TV 2 får opplyst imidlertid ikke gitt noen instruks om at det skal lages en egen praksisordning for russiske asylsøkere.

Sikkerhetsrisiko

Venstre ønsker ingen særordning for russiske asylsøkere, men krever tvert i mot at behandlingen skjer fortløpende.

De som har krav på beskyttelse må få behandlet søknadene sine og innvilges opphold, mens andre må sendes ut av Norge raskest mulig av sikkerhetshensyn, sier stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik.

– Ved å vente så vil de som ikke har grunnlag for å bli i Norge, kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko fordi det går lengre tid før de får avslag og kan sendes hjem, sier Thorsvik til TV 2.

UNØDVENDIG: Venstres innvandringspolitiske talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik mener russeres asylsøknader må behandles fortløpende. Foto: Geir Olsen/NTB
UNØDVENDIG: Venstres innvandringspolitiske talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik mener russeres asylsøknader må behandles fortløpende. Foto: Geir Olsen/NTB

Venstre mener UDI ikke kan legge alle saker til side på ubestemt tid fordi noen av asylsakene kan være krevende.

– UDI kan ikke vente på EU, mener Thorsvik.

SV er enig i at asylsøknadene må behandles fortløpende. Det sier innvandringspolitisk talsperson for SV, Grete Wold.

– Når man kommer og søker asyl i et land så er det nettopp fordi man mener seg berettiget til beskyttelse, sier Wold.

Hun forventer at justisdepartementet ser på saken og at statsråden tar nødvendige grep dersom sakene blir liggende i bero over tid.

Frps innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg mener Norge asylsøkerne bør settes på lukkede mottak og ikke gå fritt rundt i det norske samfunnet før de har fått søknaden behandlet.

– Vi vet ikke hvilke hensikter de har, de kan være kriminelle. Det kan være etterretningsagenter og andre, så dette aktualiserer Fremskrittspartiets helt klare oppfordring med at vi må ha lukkede asylmottak, sier Wiborg.

Han har i motsetning til SV og Venstre stor forståelse for at UDI bruker tid før de begynner å behandle disse asylsakene.

– Her er det snakk om å samkjøre seg med våre allierte og med naboland, og det mener jeg er fornuftig i den situasjonen vi er i nå. Men vi må sørge for at vi har kontroll på hvem som er i Norge, sier Wiborg.

Militærnektere kan få asyl

Det å unndra seg militærtjeneste er ikke i seg selv en grunn til å få beskyttelse i Norge, men Fone understreker at det finnes flere unntak fra denne regelen.

Unntakene gjelder blant annet dersom militærtjenesten betyr at du er med på krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller andre alvorlige forbrytelser.

Fone varsler at UDI vil se svært nøye på asylgrunnlaget for russere, og sier det vil bli gjort individuelle vurderinger av den enkelte.

Hun vil ikke kommentere om det kan skjule seg personer i Norge som har vonde hensikter.

– Vi har i alle saker sånn som dette tett og godt samarbeid med politiet og PST, sier Fone.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier hun har tillitt til at UDI behandler asylsøknader etter regelverkene vi har i Norge.

– Russiske borgere har rett til å søke asyl på lik linje med alle andre, og det er UDI som vurderer hvordan de skal behandles hos dem, sier Mehl til TV 2.